Barnas nye søsken

Roterommet

Glad i forumet
Novembergull 2017
Dere som er skilt og der barna har fått nye søsken (halv, ste) Hvor mye/ofte kontakt er det mellom barnas søsken som de har hos mor/far og barna når de er hos deg?
Her har de to nye søsken, og det er ingen kontakt. Dvs. deres søsken hos mor har aldri vært på besøk hos oss om omvendt. De er for små til å gå bort hit alene for besøk, men bor nært nok til at det går fint (eventuelt) senere.
Hva er mest vanlig egentlig?
Hilsen mor og stemor
 
Har fire barn med eksmannen, de bor fast hos meg og to av de er hos faren annenhver helg. De har dermed daglig kontakt med de barna jeg har med ny mann.

Om far hadde fått nye barn, hadde kontakten vært begrenset til de gangene de er hos faren, hadde absolutt ikke vært naturlig for meg å motta besøk av eksmannens barn/sende mine barn med ny mann på besøk hos eksmannen.
 
Det er vel forskjell fra familie til familie. Når jeg var mindre så dro lillebroren min på besøk til pappaen til den andre lillebroren min. Altså min mor hadde først et barn med en mann, flyttet fra hverandre og hadde barn med en annen mann. Barnet med den nye mannen ble med til eksen til min mor for å leke.
Tenker at man burde være såpass voksne at man kan ha besøk av barn til ekser sånn at de får et godt forhold til søsknene sine. Halv, hel eller ste spiller ingen rolle
 
Det er vel forskjell fra familie til familie. Når jeg var mindre så dro lillebroren min på besøk til pappaen til den andre lillebroren min. Altså min mor hadde først et barn med en mann, flyttet fra hverandre og hadde barn med en annen mann. Barnet med den nye mannen ble med til eksen til min mor for å leke.
Tenker at man burde være såpass voksne at man kan ha besøk av barn til ekser sånn at de får et godt forhold til søsknene sine. Halv, hel eller ste spiller ingen rolle

Stoler ikke på eksmannen min overhodet, så nei - hadde aldri latt han være alene med barna jeg har sammen med ny mann.
 
Nå quota jeg heller ikke deg. Du får gjøre som du vil ;)
Det spiller ingen rolle. Når du skriver at man "burde være såpass voksne", så bør du også tåle å få svar om at det ikke nødvendigvis fungerer sånn.
 
Det spiller ingen rolle. Når du skriver at man "burde være såpass voksne", så bør du også tåle å få svar om at det ikke nødvendigvis fungerer sånn.

Ja, fordi det er så mange som lar sine egne følelser ødelegge for barna sine. Selv om man har en eks man ikke liker, så betyr det ikke at de er dårlige foreldre ;)
 
Ja, fordi det er så mange som lar sine egne følelser ødelegge for barna sine. Selv om man har en eks man ikke liker, så betyr det ikke at de er dårlige foreldre ;)
Nå vet du heldigvis fint lite om meg, om mine barn og min eks, men det er ikke uten grunn at kun to av fire barn har kontakt med faren, og at de to som faktisk har kontakt har meget begrenset kontakt. ;)
 
Nå vet du heldigvis fint lite om meg, om mine barn og min eks, men det er ikke uten grunn at kun to av fire barn har kontakt med faren, og at de to som faktisk har kontakt har meget begrenset kontakt. ;)

Igjen. Så snakker jeg ikke om deg. Du må slutte å ta deg nær av å bli defensiv over noe noen skriver på nett ;) jeg gir da beng i hva som foregår hos deg.
 
Det er vel forskjell fra familie til familie. Når jeg var mindre så dro lillebroren min på besøk til pappaen til den andre lillebroren min. Altså min mor hadde først et barn med en mann, flyttet fra hverandre og hadde barn med en annen mann. Barnet med den nye mannen ble med til eksen til min mor for å leke.
Tenker at man burde være såpass voksne at man kan ha besøk av barn til ekser sånn at de får et godt forhold til søsknene sine. Halv, hel eller ste spiller ingen rolle
Dette har jeg også tenkt. Her bor barna 50/50, men det er ikke kontakt mellom foreldrene.. Men det har jo ikke noe med barna å gjøre. Vår er bare 1 år snart, så blir ikke naturlig at hun drar dit, men brødrene har sagt at de vil ha besøk av sine søsken her. Jeg har sagt til dem at det kan de hvis de vil. Og de har sagt at det er rart at søsken hos mor ikke vet hvor de bor (har ikke sett rommet, lekene, katten osv.) Og jeg forstår dem godt. De savner alltid søsken der de bor, og selv om mor og stefar til barna ikke vil ha noe med meg å gjøre, har det heller ingenting med barna å gjøre. De spurte nettopp om søsken hos mor også kunne komme i 1årsdagen, og jeg sa ja. Men tviler på de kommer da.. Men da får det bli opp til mor og stefar å forklare hvorfor. Her er de hjertelig velkommen værtfall!
 
Har fire barn med eksmannen, de bor fast hos meg og to av de er hos faren annenhver helg. De har dermed daglig kontakt med de barna jeg har med ny mann.

Om far hadde fått nye barn, hadde kontakten vært begrenset til de gangene de er hos faren, hadde absolutt ikke vært naturlig for meg å motta besøk av eksmannens barn/sende mine barn med ny mann på besøk hos eksmannen.
Ei vennine er i samme situasjon. Men hun får besøk av nye søsken hos far hjemme hos dem, men ikke andre veien. Søsken hos far bor hos far ca 1 gang i mnd., så kontakten er mellom mor til nye søsken (fars eks) og henne. Syns det er stort gjort av henne, for ellers hadde ikke hennes barn kjent sitt søsken. Hennes barn er ca 1 gang i mnd hos sin far, og det er ikke alltid det en gang..
Kjenner selv at det spørs om jeg sender mitt barn bort til mannens eks, men ikke fordi hun er en dårlig mor, men fordi forholdet mellom oss er ikke-eksisterende. Derfor forstår jeg også at hun ikke vil sende sine barn til oss
 
Jeg var voksen da vi tok opp kontakten, men jeg kan ringe mammaen til småsøsknene mine om hva som helst, vil jeg gråte eller ha en klem så stiller hun opp, uansett hva det er. Øvelseskjørte med meg gjorde hun også, uten å nøle. Det er slutt mellom henne og pappa, hun er ikke forpliktet til å ha kontakt med meg, men hun er ordentlig hjertevarm, og det er jeg evig takknemlig for! Det er ikke oss barna sin feil at ikke foreldrene går overens, men jeg skjønner også godt at det finnes situasjoner der man ikke stoler på eksen sin. Jeg tror jeg har blitt beskyttet mot mye sure miner og usikkerhet pga mistillit når jeg har måtte ta valget om kontakt selv, som voksen. Har kun kontakt med småsøsknene mine gjennom mammaen deres.
 
Ei vennine er i samme situasjon. Men hun får besøk av nye søsken hos far hjemme hos dem, men ikke andre veien. Søsken hos far bor hos far ca 1 gang i mnd., så kontakten er mellom mor til nye søsken (fars eks) og henne. Syns det er stort gjort av henne, for ellers hadde ikke hennes barn kjent sitt søsken. Hennes barn er ca 1 gang i mnd hos sin far, og det er ikke alltid det en gang..
Kjenner selv at det spørs om jeg sender mitt barn bort til mannens eks, men ikke fordi hun er en dårlig mor, men fordi forholdet mellom oss er ikke-eksisterende. Derfor forstår jeg også at hun ikke vil sende sine barn til oss

I mitt tilfelle blir alt dette ren teori, i og med at jeg har både full omsorg og fullt foreldreansvar for våre fire felles barn, så de søsknene jeg har med ny mann ser de jo daglig uansett. Men om vi hadde hatt delt omsorg, og barna var hos far annenhver uke, så hadde jeg ikke sendt mine barn med ny mann på besøk der uansett, det virker helt fjernt for meg.
 
Her har mannen barn fra før som vi har annenhver uke. Jeg og mannen har to felles, og "eksen" har to barn med sin nye mann. Nå er disse "nye" barna ganske små, men de har allerede mye kontakt. Jeg ser det og som helt naturlig at barna til eksen til mannen (tungvint å skrive :-P) er her alene etter hvert på besøk, og omvendt. Vi har forøvrig passet den eldste noen ganger:-) De blir som en slags søskenflokk. Alle barna blir jo knyttet sammen av barna mannen min og hans eks har sammen.
Skal sies at samarbeidet mellom oss voksene fungerer veldig bra, så skjønner at det kan være utfordrende der det ikke er tilfelle.
 
Jeg er vokst opp med to halvbrødre og så aldri på dem som noe annet enn mine brødre. For meg ville deg virket rart om de hadde et liv utenfor som jeg ikke fikk lov å ta en del i. Jeg mener foreldre bør komme over sine personlige følelser og faktisk sette barna i fokus. Mine/dine/våre barn eksisterer som regel ikke i hodene på søskenflokken. Trygghet og kjærlighet bør så langt det lar seg gjøre komme forran andre ting. Det er ihvertfall min personlige mening.
 
Vi bor ikke nært nok, og barna er også for små til å ferdes alene. Men familie er familie, og selv om de ikke er min familie, så er de jentungens familie. Og familie er alltid velkomne.
 
Back
Topp