Barn som svarer tilbake..

Maliya!

Maliya!

Elsker forumet
Min 3åring, ikke enkel å ha med å gjøre...

Han hører stort sett aldri på hva vi sier¨og gjør som han selv vil. Han svarer oss og sier vi ikke hører på ham. Jeg sa jeg ville ha is først, sier han når han ikke vil spise middagen sin. Og når jeg spør om han var snill med søstera si etter å ha dytta henne inntil borkanten, svarer han ja!

Hva sier man til sånnt a?
 
ORIGINAL: Maliya!

Min 3åring, ikke enkel å ha med å gjøre...

Han hører stort sett aldri på hva vi sier¨og gjør som han selv vil. Han svarer oss og sier vi ikke hører på ham. Jeg sa jeg ville ha is først, sier han når han ikke vil spise middagen sin. Og når jeg spør om han var snill med søstera si etter å ha dytta henne inntil borkanten, svarer han ja!

Hva sier man til sånnt a?

"Det får du ikke.  Spis middagen din, eller så kan du gå og sette deg i gangen"
Det valget får Tobias.. Is er ikke noe valg ved middag.
 
 
Her tror jeg dere som foreldre må bli enige om regler og hvordan konsekvenser som skjer når han ikke hører etter de reglene dere vil han skal følge!
 
Du sier at han aldri hører på dere, men hva skjer de gangene han ikke hører på dere?  Får det noen konsekvenser?
 
Ang is til middag så vet dere som foreldre at det får han ikke. Bare vær bestemte og stå på det dere sa! Ikke gi dere!  La han rase og krangle, men ikke gi dere!
 
:)
 
Han fikk selvsagt ikke den isen siden han ikke spiste opp middagen. Han blei satt i gangen en gang, skulle spise videre,men bare satt der uten å spise og til slutt var det langt over leggetid. Så ingen is. Grusomt sta den ungen der asså! Og det gikk ikke noe særlig innpå ham heller så, virker ikke som han forstår, eller at han rett og slett ikke bryr seg!

Vanskelig for han å forstå at han skal høre på oss og ikke omvendt...
 
Ikke spør ham om ting. Gi ham tydelige beskjeder. Veldig "typisk norsk" å stille spørsmål som: Kan du hjelpe meg med dette? Kan du rydde rommet? Var du snill med søsteren din nå?

Gi heller beskjed: Nå må du være snill å hjelpe meg med..., nå er det ryddetid, rydd rommet ditt er du snill, nå må du være snill med søsteren din, det betyr at du kan si noe fint til henne eller gjøre noe hun blir glad for.

Ord som: snill, rolig, stille, slem osv er generelt dårlige ord. Hører veldig mange foreldre som spør barna sine: Kan du være stille nå? Hva forventer den voksne da av barnet? At de skal sette seg rolig ned med hendene i fanget og holde munnen igjen? I så tilfelle burde det vært beskjeden: Sett deg stille ned, hendene i fanget og munnen igjen.

Belønn alltid barnet med ros og positive ord når han gjør som han får beskjed om. Her holder det at jeg begynner å telle til 3, så gjør hun som hun har fått beskjed om. Det er naturligvis fordi jeg alltid har hatt en negativ konsekvens om hun ikke gjør det på tallet 3. Da "tvinger" (ikke med makt altså!) jeg henne til å gjøre som hun har fått beskjed om. Da MÅ hun rydde eller kle på seg eller liknende.

Hun er i dag et veldig lite vanskelig barn som stort sett gjør det vi vil at hun skal, og forstår når grensen er nådd.
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

Ikke spør ham om ting. Gi ham tydelige beskjeder. Veldig "typisk norsk" å stille spørsmål som: Kan du hjelpe meg med dette? Kan du rydde rommet? Var du snill med søsteren din nå?

Gi heller beskjed: Nå må du være snill å hjelpe meg med..., nå er det ryddetid, rydd rommet ditt er du snill, nå må du være snill med søsteren din, det betyr at du kan si noe fint til henne eller gjøre noe hun blir glad for.


Signerer. Små barn har nok med å lære til at de skal avgjøre ting i tillegg hele tiden. Avgjørelser krever refleksjonsevne, noe barn har veldig lite av før de blir 7-8 år. Læring gjennom gehør, herming og fortelling derimot har de evnen til. En 3 åring skal ikke være nødt til å avgjøre når, hvis eller hva han skal ha til middag, eller hva han skal ha før/etter.
 
Det at 3åringen ikke skal være nødt til å bestemme når han eventuelt skal spise middag, ikke lett asså, jeg kan si at nå skal vi spise middag, og han kan svare med ikke nå, leke litt først... og da vet jeg ikke hjva jeg skal si... jeg setter han til å spise eller noe annet vi skal gjøre,men det ender som regel med hyl og skrik og time out gang på gang...

Skjønner at jeg ikke skal spørre så mye men heller si hva som skal skje, men ikke så enklet det der asså... han har alltid noe å si og jeg blir svarskyldig, noe som ender med at jeg blir sinna og straffer ham...
 
Npr han sier at han vil leke litt først, så kan du si: jeg ser du har lyst til å leke, men det er middag nå. Du kan få leke etetr middag.
 
Jeg har noen ganger sagt at det er NÅ vi spiser middag, skal hun ha, så må hun komme nå. Og drøyer hun leenge med å komme, så får hun ikke middag. Da må hun vente til kveldsmat.
 
Ikke vær usikker på hva du skal svare hvis han nekter, bare vær bestemt (ikke sint). Og gjenta at NÅ er det middag.
Evt ta han bort fra lekene, eller sett han på timeoyt fordi han ikke hørte på deg.
 
ORIGINAL: Maliya!

Det at 3åringen ikke skal være nødt til å bestemme når han eventuelt skal spise middag, ikke lett asså, jeg kan si at nå skal vi spise middag, og han kan svare med ikke nå, leke litt først... og da vet jeg ikke hjva jeg skal si... jeg setter han til å spise eller noe annet vi skal gjøre,men det ender som regel med hyl og skrik og time out gang på gang...

Skjønner at jeg ikke skal spørre så mye men heller si hva som skal skje, men ikke så enklet det der asså... han har alltid noe å si og jeg blir svarskyldig, noe som ender med at jeg blir sinna og straffer ham...


Det er ikke alltid like lett nei! Og temperamentet er som oftest arvelig. I alle fall ser jeg det her i huset. vi er like stae begge to[;)] Det finnes foreldreveiledningskurs via helsestasjonen. Kanskje tilby de PALS-kurs eller liknende. Dette har bevist god effekt. Da får dere oppfølging og veiledning som passer til akkurat dere. Jo tidligere dere ev. søker hjelp, jo større sjanse har dere for å lykkes. PALS handler kun om klare grenser, klare beskjeder, klare belønninger og klare konsekvenser. Ikke noe hokus pokus altså, men en enormt systematisk tilnærming som gjør at både foreldre og barn opplever å lykkes mer i hverdagen.
 
Du må rett og slett markere med kjærlighet at det er DU som bestemmer
Her i huset hadde vi ei som "bare" skulle leke litt til med sykkelen....endte med at vi gjorde det slki: ho fikk en beskjed, og med varsel om at hvis ho ikke hørte ble sykkelen gjemt for resten av dagen

Måtte faktisk ta den og gjemme den men det holdt med noen ganger
Poenget er at barna etterhvert lærer seg at ting får konsekvenser
OG det nytter ikke vente med det til de begynner på skolen....da kan løpet være virkelig kjørt
Selvfølgelig skal man tilpasse det med alder og utvikling, og dette vil jo også variere med barnets lynne
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

Ikke spør ham om ting. Gi ham tydelige beskjeder. Veldig "typisk norsk" å stille spørsmål som: Kan du hjelpe meg med dette? Kan du rydde rommet? Var du snill med søsteren din nå?

Gi heller beskjed: Nå må du være snill å hjelpe meg med..., nå er det ryddetid, rydd rommet ditt er du snill, nå må du være snill med søsteren din, det betyr at du kan si noe fint til henne eller gjøre noe hun blir glad for.

Ord som: snill, rolig, stille, slem osv er generelt dårlige ord. Hører veldig mange foreldre som spør barna sine: Kan du være stille nå? Hva forventer den voksne da av barnet? At de skal sette seg rolig ned med hendene i fanget og holde munnen igjen? I så tilfelle burde det vært beskjeden: Sett deg stille ned, hendene i fanget og munnen igjen.


sign..
 
vi har også en 3åring som er litt vanskelig å ha med å gjøre..

hun tror hele tiden at UANSETT hva hun spiser så får man dessert etterpå [:D]

jeg prøver bare å forklare at det ikke er dessert hver gang man spiser, å da sier hun "hææææreguuuud ! mamma æ snakka tell dæ. svar da "

hehehhehe ikke lett å ha med å gjøre ! [:D] jeg må le litt også da, for hun er veldig oppgitt noen ganger
 
ORIGINAL: Fru Riskorn

Ikke spør ham om ting. Gi ham tydelige beskjeder. Veldig "typisk norsk" å stille spørsmål som: Kan du hjelpe meg med dette? Kan du rydde rommet? Var du snill med søsteren din nå?

Gi heller beskjed: Nå må du være snill å hjelpe meg med..., nå er det ryddetid, rydd rommet ditt er du snill, nå må du være snill med søsteren din, det betyr at du kan si noe fint til henne eller gjøre noe hun blir glad for.

Ord som: snill, rolig, stille, slem osv er generelt dårlige ord. Hører veldig mange foreldre som spør barna sine: Kan du være stille nå? Hva forventer den voksne da av barnet? At de skal sette seg rolig ned med hendene i fanget og holde munnen igjen? I så tilfelle burde det vært beskjeden: Sett deg stille ned, hendene i fanget og munnen igjen.

Belønn alltid barnet med ros og positive ord når han gjør som han får beskjed om. Her holder det at jeg begynner å telle til 3, så gjør hun som hun har fått beskjed om. Det er naturligvis fordi jeg alltid har hatt en negativ konsekvens om hun ikke gjør det på tallet 3. Da "tvinger" (ikke med makt altså!) jeg henne til å gjøre som hun har fått beskjed om. Da MÅ hun rydde eller kle på seg eller liknende.

Hun er i dag et veldig lite vanskelig barn som stort sett gjør det vi vil at hun skal, og forstår når grensen er nådd.

 
som om jeg skulle skrevet det selv[:)] 
 
Her i huset bruker vi følgende metode.. han "lyder" som regel et sted mellom punkt 1 og 6 [:D]

1. (spør) Erik, vil du komme og spise middag nå?
2. (fortell) Erik, nå er det middag.Nå MÅ du komme og spise, med en gang
3. ("trussel") Erik, hvis ikke du kommer og spiser middag nå, så [konsekvens]. Jeg teller til tre, så [konsekvens]
4. (tell) eeeeen
5. (tell) tooooo
6. (tell) TRE!
7. (konsekvens) [konsekvens] blir iverksatt
 
ORIGINAL: lumina og Erik

Her i huset bruker vi følgende metode.. han "lyder" som regel et sted mellom punkt 1 og 6 [:D]

1. (spør) Erik, vil du komme og spise middag nå?
2. (fortell) Erik, nå er det middag.Nå MÅ du komme og spise, med en gang
3. ("trussel") Erik, hvis ikke du kommer og spiser middag nå, så [konsekvens]. Jeg teller til tre, så [konsekvens]
4. (tell) eeeeen
5. (tell) tooooo
6. (tell) TRE!
7. (konsekvens) [konsekvens] blir iverksatt

Er det ikke litt forvirrende for barnet at du spør når det tydeligvis ikke er noe alternativ å si nei?
 
ORIGINAL: Ceciliekje

ORIGINAL: lumina og Erik

Her i huset bruker vi følgende metode.. han "lyder" som regel et sted mellom punkt 1 og 6 [:D]

1. (spør) Erik, vil du komme og spise middag nå?
2. (fortell) Erik, nå er det middag.Nå MÅ du komme og spise, med en gang
3. ("trussel") Erik, hvis ikke du kommer og spiser middag nå, så [konsekvens]. Jeg teller til tre, så [konsekvens]
4. (tell) eeeeen
5. (tell) tooooo
6. (tell) TRE!
7. (konsekvens) [konsekvens] blir iverksatt

Er det ikke litt forvirrende for barnet at du spør når det tydeligvis ikke er noe alternativ å si nei?


Jeg vet ikke [8D]
Jeg leste denne metoden i en barnebok.
Det var visst Sååå bra, for barnet fikk muligheten til å blablabla [;)]
Funker for oss [8D] Men for all del, kan sikkert kutte ut spørre-delen..
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Fru Riskorn

Ikke spør ham om ting. Gi ham tydelige beskjeder. Veldig "typisk norsk" å stille spørsmål som: Kan du hjelpe meg med dette? Kan du rydde rommet? Var du snill med søsteren din nå?

Gi heller beskjed: Nå må du være snill å hjelpe meg med..., nå er det ryddetid, rydd rommet ditt er du snill, nå må du være snill med søsteren din, det betyr at du kan si noe fint til henne eller gjøre noe hun blir glad for.


Signerer. Små barn har nok med å lære til at de skal avgjøre ting i tillegg hele tiden. Avgjørelser krever refleksjonsevne, noe barn har veldig lite av før de blir 7-8 år. Læring gjennom gehør, herming og fortelling derimot har de evnen til. En 3 åring skal ikke være nødt til å avgjøre når, hvis eller hva han skal ha til middag, eller hva han skal ha før/etter.


Sign! Og tenk igjennom om det du skal si er viktig, og om du klarer å følge det opp dersom han setter seg på bakbeina. Gi konkrete beskjeder. For eksempel ikke si: .....skal vi skifte bleia? Men : Kom, nå skal vi skifte bleia....! [;)] Is får guttungen her bare hos besteforeldrene [:)]
Husk å rose han når han gjør gode valg, som å være snill med søstera, høre på dere, spise opp maten sin....
 
ORIGINAL: lumina og Erik

ORIGINAL: Ceciliekje

ORIGINAL: lumina og Erik

Her i huset bruker vi følgende metode.. han "lyder" som regel et sted mellom punkt 1 og 6 [:D]

1. (spør) Erik, vil du komme og spise middag nå?
2. (fortell) Erik, nå er det middag.Nå MÅ du komme og spise, med en gang
3. ("trussel") Erik, hvis ikke du kommer og spiser middag nå, så [konsekvens]. Jeg teller til tre, så [konsekvens]
4. (tell) eeeeen
5. (tell) tooooo
6. (tell) TRE!
7. (konsekvens) [konsekvens] blir iverksatt

Er det ikke litt forvirrende for barnet at du spør når det tydeligvis ikke er noe alternativ å si nei?


Jeg vet ikke [8D]
Jeg leste denne metoden i en barnebok.
Det var visst Sååå bra, for barnet fikk muligheten til å blablabla [;)]
Funker for oss [8D] Men for all del, kan sikkert kutte ut spørre-delen..

Ble kanskje litt brå i innlegget. Synes det virker som en fin metode, og det er supert at du har så klare og faste rammer for gutten din!
 
ORIGINAL: Dollface

ORIGINAL: Maliya!

Min 3åring, ikke enkel å ha med å gjøre...

Han hører stort sett aldri på hva vi sier¨og gjør som han selv vil. Han svarer oss og sier vi ikke hører på ham. Jeg sa jeg ville ha is først, sier han når han ikke vil spise middagen sin. Og når jeg spør om han var snill med søstera si etter å ha dytta henne inntil borkanten, svarer han ja!

Hva sier man til sånnt a?

"Det får du ikke.  Spis middagen din, eller så kan du gå og sette deg i gangen"
Det valget får Tobias.. Is er ikke noe valg ved middag.


Akkurat det sier vi og!!!

Han får en sjanse til å spise middagen, gjør han det ikke er det ikke mat før neste måltid.
Vi har måtte bli nazi på det meste, for han styrte hjemmet med jernhånd[>:]
 
ORIGINAL: Dollface

ORIGINAL: Maliya!

Min 3åring, ikke enkel å ha med å gjøre...

Han hører stort sett aldri på hva vi sier¨og gjør som han selv vil. Han svarer oss og sier vi ikke hører på ham. Jeg sa jeg ville ha is først, sier han når han ikke vil spise middagen sin. Og når jeg spør om han var snill med søstera si etter å ha dytta henne inntil borkanten, svarer han ja!

Hva sier man til sånnt a?

"Det får du ikke.  Spis middagen din, eller så kan du gå og sette deg i gangen"
Det valget får Tobias.. Is er ikke noe valg ved middag.



Samma som jeg hadde sagt det!!
Er vel dere som er foreldre og bestemer og svarer de dere sånn så hadde jeg sagt det ja!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp