Hei,
Har ei jente på 2,5 år som er ekstremt sosial. Hun klarer altså ikke å leke alene. Omtrent i det hele tatt. Maks et par minutter og da kommer hun superstolt og sier hun har lekt alene. Dette er utrolig travelt da vi føler vi neglisjerer henne ved å gjøre praktiske gjøremål i hjemmet som det å lage middag, rydde, vaske klær osv. hun er alltid rett ved oss. Merker jeg tar meg selv i å bli irritert på henne på grunn av det og det blir helt feil. Ofte må én av oss gjøre praktiske ting mens den andre underholder henne. Vi involverer henne så klart også ofte i gjøremål, men noen ganger må man få gjort ting litt kjapt. Og jeg syns også det er en god egenskap å kunne styre litt på selv (innen rimelighetens grenser så klart) da vi ikke kan sitte på gulvet med henne absolutt hele tiden.
Sikkert vår egen feil som alltid har lekt sammen med henne, men nå kommer det også en lillesøster i mars, så jeg er veldig spent og egentlig litt redd for hvordan det vil gå noen som har tips til en sliten mor?
Har ei jente på 2,5 år som er ekstremt sosial. Hun klarer altså ikke å leke alene. Omtrent i det hele tatt. Maks et par minutter og da kommer hun superstolt og sier hun har lekt alene. Dette er utrolig travelt da vi føler vi neglisjerer henne ved å gjøre praktiske gjøremål i hjemmet som det å lage middag, rydde, vaske klær osv. hun er alltid rett ved oss. Merker jeg tar meg selv i å bli irritert på henne på grunn av det og det blir helt feil. Ofte må én av oss gjøre praktiske ting mens den andre underholder henne. Vi involverer henne så klart også ofte i gjøremål, men noen ganger må man få gjort ting litt kjapt. Og jeg syns også det er en god egenskap å kunne styre litt på selv (innen rimelighetens grenser så klart) da vi ikke kan sitte på gulvet med henne absolutt hele tiden.
Sikkert vår egen feil som alltid har lekt sammen med henne, men nå kommer det også en lillesøster i mars, så jeg er veldig spent og egentlig litt redd for hvordan det vil gå noen som har tips til en sliten mor?