Barn og psykisk helse

Jorlin

Jorlin

Glad i forumet
VIP
Er det noen her som har erfaring med barn som sliter litt i hverdagen?

Min datter er tre år. Hun er så veldig bekymret hele tiden! Har alltid vært forsiktig og litt urolig, men nå begynner det å virke som hun ikke har det så bra alltid.. Hun er mye redd, sliter med å sove, har godt språk så hun forteller oss mye om hva hun tenker på å det er så mye trist og skummelt. Tør ikke spise om hun ikke har tillatelse, gråter plutselig uhemmet uten noen åpenbar grunn og må trøstes, er redd for vanlige ting et øyeblikk og like blid en annen gang og mye annet som gjør mor og far bekymret..

Hva gjør vi? Jeg er redd for å ta tak i det for tidlig og skape et problem, og jeg er veldig redd for å ikke være der for jenta mi å gjøre noe for sent..

Noen erfaringer?
Håper på svar.. (Selv om jeg ikke unner noen disse bekymringene selvfølgelig :/ )
 
Har ikke lignende erfaringer, så kan ikke gi deg noen eksempler. Men i utgangspunktet tror jeg at jeg heller ville tatt tak i det tidlig enn å vente for lenge. Jeg tror ikke du skaper noe problem, dersom det ikke er der allerede.
Ta kontakt med helsestasjonen så kan de hjelpe deg videre? De har nok oversikt over både tiltak som kan rette seg mot akkurat dere - og ellers kurs som kan fungere for mange.

Håper det går seg til for dere. Ikke noe kjekt å se at de små går rundt og ikke har det så bra som man kunne ønske. Lykke til :)
 
Virker som BUP er rette instansen her. Spør barnehagen hva de tror, kanskje de kan koble inn BUP.
 
Høres ut som meg som barn. Ta tak i det med en gang og støtte datteren din uansett hvor rart det hu sier virker. Jeg fikk ikke hjelp eller noe omsorg ang det der av min mor. Bære nag til henne den dag i dag. Ser også at min datter på 1.5 år har noen sånne tendenser, så jeg skal støtte hu uansett og prøver på det allerede nå. Trur de begge trenger støttende og forståelse foreldre, det var det jeg savnet.
 
Jeg ville fått undersøkt dette, da det kan være så mangt som er årsaken. Snakk med barnehage, helsestasjon og fastlege om dette, og få barnet henvist til PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste). Her vil fagpersoner observere og kartlegge barnet, for å finne mulige årsaker og løsninger til hvordan ting er i dagens situasjon.
Jo tidligere dette tas tak i, jo enklere er det å gi henne den hjelpen hun behøver.

Masse lykke til!
 
Har barnehagen samme oppfatning av barnet?
Ville heller tatt tak i det for tidlig enn for sent. Snakk med barnehagen først, hvis de har samme oppfatning kan dere finne ut hva dere skal gjøre sammen. Koble også inn helsesøster, hun har som regel erfaring med barn og psykisk helse, og kan hjelpe dere med veien videre.
 
Ville som andre seier snakka med fastlege, helsestasjon og barnehage. Om dette ikkje er noko problem, så blir det ikkje det sjølv om du tar det opp, og om det er eit problem er det greit å få hjelp så tidlig som mulig:)
 
Snakk med barnehagen, helsestasjonen, legen, BUP osv, osv!
Ta de vonde følelsene alvorlig, det er mye bedre å være "føre var"!
 
Jorlin skrev:
Er det noen her som har erfaring med barn som sliter litt i hverdagen?

Min datter er tre år. Hun er så veldig bekymret hele tiden! Har alltid vært forsiktig og litt urolig, men nå begynner det å virke som hun ikke har det så bra alltid.. Hun er mye redd, sliter med å sove, har godt språk så hun forteller oss mye om hva hun tenker på å det er så mye trist og skummelt. Tør ikke spise om hun ikke har tillatelse, gråter plutselig uhemmet uten noen åpenbar grunn og må trøstes, er redd for vanlige ting et øyeblikk og like blid en annen gang og mye annet som gjør mor og far bekymret..

Hva gjør vi? Jeg er redd for å ta tak i det for tidlig og skape et problem, og jeg er veldig redd for å ikke være der for jenta mi å gjøre noe for sent..

Noen erfaringer?
Håper på svar.. (Selv om jeg ikke unner noen disse bekymringene selvfølgelig :/ )
Klikk for å utvide …
Det kan være at hun har angts. Angst hos barn er ikke så mye omtalt, men veldig ekte. Ta kontakt med barnehagen og helsestasjon/fastlege. Det bør absolutt tas på alvor og håndteres slik at det ikke utvikler seg og blir verre.
 
Det høres litt ut som nevøen min, han slet med angst fra fødselen av, men det var mer preget av seperasjonsangst enn noe annet. Alt fra han var nyfødt måtte han ligge inntil mammaen sin og bare gråt hvis han ble lagt ned (men det er jo ikke nødvendigvis unormalt, problemet var at det vedvarte). Det trenger jo ikke være noe som helst, men jeg ville som flere sier ha luftet tankene for helsesøster og snakket med barnehagen. Følsomme barn trenger mye støtte uansett, så det er greit å få litt tips og råd. Håper det går fint med dere!
 
Tusen takk for svar alle sammen! hadde ¨håpet på at dere ville si jeg var hønemor og at alt sikkert var bra med snuppa.. Jeg skal snakke med barnehagen igjen, men de har allerede sagt at de observerer henne sosialt og på aktivitetsnivå.. Regner med det er deres måte å gå sakte frem å fortelle meg noe.
Kryss fingrene for oss Xx :)
 
Jeg ville ikke ha bekymret meg alt for mye, men tatt følelsene hennes på alvor. Snakk om følelser, hvordan de henger sammen med hendelser og tanker, og hvordan man viser ulike følelser. Det er vanskelig å knytte atferd i tidlige barneår til psykiske lidelser senere i livet, fordi de fleste går gjennom perioder der de viser symptomer som i større eller mindre grad kan gi grunn til bekymring. Nettopp derfor fokuserer man på bred forebygging blant alle barn, og ikke så mye på enkeltindivider når de er ca. 0-4 år.

Vær der for datteren din og vis henne at det er helt greit å føle som hun gjør, og vær obs på at dine bekymringer for henne lett kan smitte over på henne og bli en del av hennes bekymring. Forsøk derfor å utstråle en trygghet på at dette kommer til å gå helt fint. Vet det sikkert er lettere sagt enn gjort, ønsker deg masse lykke til :)
 
Så bra at hun snakker om hvordan hun har det! Vis at du/dere tar det på alvor, og spør gjerne henne om hun kunne tenke seg å snakke med noen. Det kan være en fase, men er viktig å kartlegge tidlig så det ikke forverrer seg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp