Barn og organdonasjon

Virrehøna

Forumet er livet
Desemberskatter 2016
Januar 2017
Av ren og skjær nyskjerrighet.

Om alt skulle gå virkelig galt og du mister barnet ditt i en ulykke, og legen spør om du ønsker å donere organene til barnet, ville du gjort det???

Er jo lett å ha mening om sin egen kropp, men hva med ungens?
 
Jeg ville takket ja til at mitt barn skulle mottatt organer fra et annet barn dersom det trengte det, så dermed ville jeg også sagt ja til å donere fra mitt barn.
 
Ja, det har vi et ønske om. Har også gitt beskjed til de nærmeste, at både vi og guttungen er det. Sånn i tilfelle det skulle skje noe med oss alle tre.
 
Jeg tror jeg hadde slitt med det.. Det er ikke noe jeg er stolt av, eller ett bevisst valg. Det er bare noe som stritter i mot..
 
Begge mine barn står oppført som donorer, gjort det siden de ble født.
Ett tema man helst vil slippe å tenke på, men så viktig og riktig å tenke på for de bittesmå som står i donorkø. Man vet aldri når man muligens står i den køen selv.
 
Ja. Svigers veit vi er for det sånn i tilfelle. En venn av meg lever pga organdonasjon og en tragisk ulykke hvor litt store barn døde, så ikke noe som. Svigers mistet sin 17 mnd gamle datter på 80 tallet, hun var for liten for organdonasjon men de sa ja til forskning, hu døde av en alvorlig form for hjernehinnebetennelse.
 
Av ren og skjær nyskjerrighet.

Om alt skulle gå virkelig galt og du mister barnet ditt i en ulykke, og legen spør om du ønsker å donere organene til barnet, ville du gjort det???

Er jo lett å ha mening om sin egen kropp, men hva med ungens?

Umiddelbart tenker jeg ja, selvsagt - men det kan hende at det hadde føltes for tøft hvis man står i situasjonen.
 
Den tanken har jeg aldri tenkt..
tror faktisk ikke jeg hadde ønsket det.
 
Av ren og skjær nyskjerrighet.

Om alt skulle gå virkelig galt og du mister barnet ditt i en ulykke, og legen spør om du ønsker å donere organene til barnet, ville du gjort det???

Er jo lett å ha mening om sin egen kropp, men hva med ungens?
Jeg og mannen har snakket om dette og for oss er det nå, uten å stå i situasjonen, en selvfølge at alle fire er donorer! MEN, om man hadde vært like bestemt i en faktisk situasjon er jeg ikke sikker på...
 
Ja, selvfølgelig
 
Det har vi snakket om, og det hadde vi sagt ja til.

Det er nå sånn at barn helst skal motta organer fra andre barn pga størrelser på organer, og da trenger man at noen tar det valget og donerer bort hvis man skulle være så uheldig. Det er mange barn i donorkø...

Jeg snakket med eldste på 9 om det her om dagen faktisk, fordi han hadde hørt noe om donasjon og lurte på hva det var.

Jeg sa at hvis det skulle skje noe med han, så kunne han redde kanskje 5-6 andre barn, og det syntes han var fint. Han trengte jo ikke organene sine lenger hvis han var død. Da var det bedre at noen andre kunne få leve.

For de med større barn kan det være lurt å ta praten, og kanskje kan de ta det valget selv?
 
Av ren og skjær nyskjerrighet.

Om alt skulle gå virkelig galt og du mister barnet ditt i en ulykke, og legen spør om du ønsker å donere organene til barnet, ville du gjort det???

Er jo lett å ha mening om sin egen kropp, men hva med ungens?
Ja, det ville jeg. Om barnet mitt dør, og kan redde andres barn. Da er valget enkelt for min del. Nå har jeg jobbet med svært syke barn i årevis og vet hvor mye dette kan bety.
 
Ja, tenker det hadde vært flott om mitt døde barn kunne redde et annet. Sikkert ikke like lett å tenke slik når man står i situasjonen, da.
 
Ja, det har jeg snakket mye med sønnen min om. Både han og jeg er organdonorer om det verst tenkelige skulle skje. For meg er det et prinsipp; dersom jeg selv vil motta organer fra andre, er det en selvfølge at jeg også donerer bort egne. Det er altfor mange som står i kø for donororganer. Dessverre dør også mange av disse menneskene fordi det er mangel på donorer. Skulle ønske dette ikke var et valg man kunne få ta, men at det var rutine å høste de organene man kan benytte.
 
Synes det er dårlig av organdonor siden , at man ikke kan huke av sine barn . Jeg er selv organdonor og barna mine er langt i fra myndig og kan lage sitt eget.

Hjelper lite å si ja til familien , for denne meningen kan endres dramatisk om en alvorlig ulykke skulle skje. Ikke sikkert noen av oss klarer å gjøre rede for et slikt valg , eller endre mening. Hadde man kunne huke av sine barn , så hadde man slipper å få spørsmålet om ulykken skulle være der.
 
Back
Topp