Barn og mat..(litt lang)

^Milla^

Gift med forumet
Vi har en liten en på 7, han nekter å spise annet enn kjøttboller i brunsaus ,fiskeboller i hvit saus og pannekake med baconost..
Om vi servere noe annet sitter han å trasser som faan, blir gaaaal snart.. Sitter å griner krokodilletårer tilogmed! Som om det er noe å grine av at man må spise mat!(lager ikke noe "fælt" heller lixom)
Er så dritlei av at han NEKTER å smake, når vi prøver å forklare, snakke han rundt o.l nekter han å svare, han ser ikke på oss engang.. Bare helt stille og stirrer ut i rommet.. Han kan sitte sånn i flere timer..

Har prøvd så mye forskjellig, ta ifra han goder, gi belønning OM og NÅR han smaker noe, men INGENTING funker.. Før i sommer var vi på besøk til oldemora hans, der hadde vi kjøttdeig å spaghetti, han skulle jo såklart IKKE smake, så han ble sittende på rommet sitt fra 5-10.. 5 timer satt han å stirra tomt ut i lufta, og der ble han sitttende til han måtte legge seg.. Var inne å spurte han fler ganger, om han kunne bare komme ut å smake (vi understreker ofte at det er bare snakk om smaking, og at han absolutt ikke må spise om han ikke liker det) Men nytter ikke det heller, han nekter å ta maten i sin munn..
Forrige måned her nekta han å smake på pølse med brød, da måtte han legge seg halv 5. Noe han gjorde.. Han nekter ikke på "straffa" noen gang, ikke noe trassing eller hyling, bare tar imot den..

Begynner å bli slitsomt, har vært sånn siden februar nå (før den tid bodde han hos mora, som laga brødskive eller kjøttboller hele tida), veit ikke hva jeg skal gjøre..Har jobba i barnehage i mange år, har trasset igjennom mangt et måltid der, uten noe "nevneverdige" problem.. Men han her, han nekter..

Idag nekter han å smake på pølser med potetstappe.. Har nå fått lørdagsgodt-nekt, noe han ikke kommer til å nevne med ord noensinne. Trur han er "fornøyd" med at han kom seg "unna" maten.. Jeg bare fatter det ikke[8|]
Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger[&o] Faren er ikke så veldig behjelpelig da han har litt kort lunte akkurat i forhold til dette(og egentlig sånn generelt oxo, men uendelig kort akkurat på dette omerådet) haha
Er allfall veeeeldig imot sin virkning når han prøver å få i ungen mat [;)]

Uansett, om NOEN har noen råd, HEEEELP.. er desperat!!!

PS: Ellers er ungen gulle god, han nekter aldri på noe som helst, har aldri i mitt liv møtt en så lydig unge faktisk.. (er mormora som har oppdratt han, mer eller mindre, noe hun skal ha masse ros for å ha greit bare flott. Men har snakka med hun, og som hun sier , hun har aldri tvingt han til noe med maten. Bare gitt han det han vil ha)
Så sjønner jo hvor problemet "kommer fra", men hva faan skal jeg gjøre med det.. Jeg NEKTER å spise kjøttboller og fiskeboller hver dag i 11 år fremover lixom...[8|]
 
Ikke lag noe oppstyr. Bare ikke gi han noen alternativer til den maten han får servert. Er han sulten fordi han ikke spiser middag, så må han pent nødt til å vente til kvelds.
Dette problemet kommer sikkert til å ta tid, siden han er vant til å få viljen sin på det området.
Dere får bare være staere enn ham...
Barn i norge sulter ikke , så ikke vær redd for det. Blir man sulten nok, så spiser man...
 
Nei jeg er egentlig enig i dette, men siden mora får vite alt som skjer, så har hun begynt å bli "bekymra" for at ungen ikke får mat lixom..
Jeg er heldigvis staere enn han, og han får aldri noe anna alternativ, syns bare situasjonen er så jævla slitsom, er ikke en hyggelig dag ved middagsbordet her i gården[>:]
 
hva med å snakke med helsesøster på skolen om dette?
 
Virker som han kansje har det tøft , at han er kommet til dere siden Februar. At selvom det virker som han har det fint er det sikker tøft for han inni
 
og savner å være med mormoren? og den maten minner han på henne?
 
 
lykke til
 
ORIGINAL: Oline

Nå har vi bare en 3-åring.
Men det vi gjør dersom han nekter å spise, er å bare si "neivel"
Og ike gi ham noe som helst oppmerksomhet på det
(Ja, det er en prøvelse)
Men det er viktig å ikker la ham bli interessant på grunn av at han ikke vil spise


Jeg prøver faktisk på det , har prøvd å forklare det til sambo oxo , at det er INGEN vits i å gjøre "noe uttav det".. Men han klarer ikke la vær, han blir flinkere og flinkere for hver gang, men etter lenge og vell, så blir det så det blir et "tema" likevell.. Han klare ikke å la det ligge,mest fordi han er bekymra for at ungen ikke spiser "nokk", men oxo fordi han blir så irritert.. Virker jo som ungen prøver å "provosere" på en måte, og det funker desverre..
Men jeg har oxo tenkt tanken at det er noe sårt som ligger bak, er jo myyyye nytt til han, og jeg synes det er for merkelig at han gjør det på trass oxo.. Har møtt masse trassunger, og er ikke på den måten lixom..

Men kan kanskje prøve å prate med helsesøster evt lege.. vet ikke helt, men takk for alle gode råd allfall :)
 
Synes ikke det er rett å straffe han med å måtte legge seg tidlig om han ikke spiser. Sånn jeg ser det er det vel bare to alternativer, enten gi han det han liker, eller server maten du ønsker han skal spise, og la han spise den eller ikke spise den om han heller velger det.  Ikke noe oppmerksomhet rundt han og mangelen på spising. Ikke kjeft i forbindelse med måltider, da blir det å spise iallefall ikke noen positiv opplevelse. Jeg er selv veldig kresen, og det jeg ble tvunget til å spise for 25 + år siden, det spiser jeg ikke den dag i dag, sånn setter seg for alltid [&:] 
Han sulter ikke ihjel, regner med han spiser frokost og kvelds i tillegg, man overlever uten å spise middag en periode også.[:)]
 
jeg signerer de andre her...

Det høres jo ut som gutten sliter med noe...

jeg hadde ikke lagt noe oppstyr rundt det i det hele tatt....
 
Jeg vil virkelig understreke at vi ALDRI har tvingt han til å spise noe som helst. Det ville jeg heller aldri ha gjort.. Men ja, vi prøver å "tvinge" han til å smake.. D går ikke ann å si at man ikke liker ting før man har smakt det.. Det er ikke bare ting han ikke har smakt før han nekter å spise heller, men ting han har spist før og smakt, og likt, nekter han å spise om det ikke "passer han" (det er ikke sikkert det er derfor, men virker veldig slik)
Jeg kan hente han på skolen og han har ikke spist på SFO (fordi han oxo der nekter å spise annet enn det han "vil ha") Da har han ikke spist på 5-6 timer.. Han sier han er sulten og spørr hva som er til middag, jeg svarer og han er fornøyd. Så kommer vi til middagen, han ser hva det er, så snur han seg bort.. ser i gulvet, åsså sier han: nei jeg er ikke sulten likevell..

Vi veit jo at det ikke er sant...

Ser at det er mange faktorer som spiller inn, jeg er klar over at han ikke sulter ihjel, men hvor sunt kan det være for en unge å "bare" spise brødskive med bacon-ost i over 6 mnd? Han behøver jo maaaange flere næringstoffer enn det er istand til å gi han.. Han spiser ikke noe frukt eller grønnsaker eller noe som helst.. Bare brødskive med bacon-ost og de middagene jeg skrev øverst..


Skal såklart holde sambo litt til i nakke-skinnet når det kommer til det å "gjøre så mye uttav det" , og håper såklart at det går seg til. Er bare bekymra for at han ikke får i seg nok næringsstoffer og vitaminer.. Han er bare 7 lixom, skal jo vokse seg stor og sterk,og da behøver man mat av alle slag[:-]


Vil også si at det er ikke "vanlig" at vi straffer han med at han må legge seg tidlig, har bare skjedd 2 ganger siden sommerferien begynte, å vi er desperate(han tar ikke mer skade av å legge seg tidlig enn å smake på pølse med brød lixom), så vi prøver ALT en gang eller to om vi må..
 
Jeg synes mange av svarene du har fått her er bra.
jeg hadde gitt han to alternativer; Ingen mat eller maten du lager.
Eventuelt at hvis han smaker på maten deres får han det han har lyst på etterpå.
Hadde ihvertfall ikke straffet han med tidlig legging eller annet, bare oversett det fullstendig om han velger å ikke spise og ikke gitt han noe oppmerksomhet for det.
Jeg hadde også hørt med han om det er noe annet han kunne tenkt seg å spise eller prøve, eller lage varianter med det han liker for å utvide repetoaret hans.
Og så høres det ut som det ligger noe bak her, så du kunne kanskje satt deg ned med han en dag og spurt om han har ddet bra for tiden og hvis han vil prate er det bare å komme til deg.
Uten å presse noe ut av han.
 
Kan han reagere på enkelte matvarer, uten at han klarer å si det ( er kanskje flau?)? Min søster spiste kun noen meget få matretter da hun var liten, det viste seg etter hvert at hun fikk veldige magesmerter og diare av både melk og egg. Så hun "lærte" seg til å spise "safe" matvarer. Ble oppfattet som kresen, stakkars, før man skjønte hva denne kresenheten skyldtes.

Synes også skammekrok i 5 timer høres ekstremt ut.
 
Ville prøvd å bare "ignorere" den "dårlige" oppførselen: Satt frem en (liten) porsjon til gutten, og så spist middagen min selv. Om han spiser, smaker eller lar være går helt upåaktet hen - ikke send ham vekk fra bordet om han ikke smaker, prøv å gjøre det til en "familiemiddag" selv om han ikke spiser, slik at stemningen ikke blir så negativ. Snakk om slikt man vanligvis snakker om - hvordan har dagen din vært, har du lært noe nytt på skolen, osv.
En metode for å få barn til å smake på ting de ikke "liker" er nettopp dette å sette maten foran dem uten å tvinge/mase om at de skal spise - det å stadig ha maten i "nærkontakt" gjør den etterhvert mindre farlig, og ofte smaker de til slutt (etter 15-20 ganger eller mer, altså!).
Jeg ville også kontaktet barnelegen - du har helt rett i at det ikke er sunt når barn i vekst spiser så lite variert kost, det er fullt mulig å utvikle mangelsykdommer selv i dag.
Og mens friske barn ikke sulter seg selv, så KAN det å sitte og stirre fem timer i lufta faktisk tyde på at han ikke ER frisk, men kanskje sliter mer med tanker og følelser enn han klarer å sette ord på. Da er det mulig han (og dere) må få hjelp til å gripe fatt problemet på en annen måte for å få løst opp denne floken.

Ønsker dere lykke til videre, og håper dette løser seg raskest mulig!
 
Dette høres ut som en kopi av min sønn som nå er 9 år!!!  
Vi har prøvd nøyaktig det samme som dere, trusler, ros, gaver, nå sitter vi her til du er ferdig, (han sovnet med luggen i maten) og PENGER!!!... nå er vi mest sånn, spis det vi har på bordet, ellers lager du deg dine egen mat[8|]  ender ofte opp med ostesmørbrød han fikser selv..  vi må liksom konsentrere oss om minstesnuppa også, så hun ikke blir sånn.

Så bare glem hele greia du [:-] , for den oppførselen -med å ikke ta igjen, og ikke trasse - gjør deg bare gal, been there [&:][:@] og han kommer
ikke til å spise heller!!  nå skal det sies at Robin heller ikke spiser godteri av noe slag heller, for det er like skummelt å smake på! kun ren sjokolade..
Også har jeg fått han til å spise røde vitaminbjørner og han orker bittelitt sanasol.

Har også lest -Smiil vi skal spise- av Jesper Juel, mye bra, men nei.. funket ikke her ihvertfall. Noen barn må man avskrive ang. matsituasjonen. Moren min
er også sånn btw [8|] [:D]
 
hva om dere voksne bare setter dere til bords uten å nevne middag da, og spiser og hygger dere, og om gutten kanskje spør om han skal komme så svare nei det er vel ikke nødvendig hvis du ikke skal spise??? kanskje det blir kjedelig og trist for han i lengden og han skjønner at han får sitte med dere hvis han spiser???
er det bare slemt eller? aner ikke hva jeg ville gjort jeg egentlig..
 
Seriøst?? Skammekrok i 5 timer!!? Måtte legge seg kl halv fem??! Er det bare meg som syns dette er litt rystende???

Om han ikke vil spise det som blir servert så la ham gå sulten til neste måltid, er vel ikke noe å lage noen stor sak utav..? Å straffe gjør bare hele situasjonen verre!!!
 
Back
Topp