Barn og kosthold

[Cosacita]

Har en datter på 9 år som har fått noen uvaner når det kommer til mat. Hun er ikke overvektig, men fortsetter hun slik hun gjør nå er jeg redd for at det kan bli et resultat om ikke så veldig lenge.

Jeg er litt usikker på hvordan vi skal snakke med henne om det. Er redd for å få henne til å føle seg tykk for hun er allerede ganske kritisk til seg selv i forbindelse med andre ting. Vi har snakket om at det er ikke bra for kroppen å holde på slik hun gjør, men føler det ikke går inn.

Tips til hvordan forklare dette med dårlig kosthold og overvekt? Jeg er veldig dårlig på formuleringer.

 

[Tiriltoppen]

Det der er vanskelig og sårt tema. Men som 9 åring spiser man ofte det samme som familien spiser. Eller hvordan får hun tak i den usunne maten? Husker jeg selv var en del eldre da jeg begynte å styre mat og kosthold selv ved å spise mye ute med venner etc.
Ville bare fortsatt med å forklare hva som er bra for kroppen og ikke, uavhengig av vekt. Men at for at hjerte og skjelett og alt skal fungere hele livet, så må man spise ut og variert og bevege seg. Trenger ikke nevne overvekt spesielt. Men snakke generelt om hva som er bra for kroppen. Og veldig viktig at dere som foreldre går foran som et godt eksempel selvfølgelig

 

[lykke_liten]

Har en datter på 9 år som har fått noen uvaner når det kommer til mat. Hun er ikke overvektig, men fortsetter hun slik hun gjør nå er jeg redd for at det kan bli et resultat om ikke så veldig lenge.

Jeg er litt usikker på hvordan vi skal snakke med henne om det. Er redd for å få henne til å føle seg tykk for hun er allerede ganske kritisk til seg selv i forbindelse med andre ting. Vi har snakket om at det er ikke bra for kroppen å holde på slik hun gjør, men føler det ikke går inn.

Tips til hvordan forklare dette med dårlig kosthold og overvekt? Jeg er veldig dårlig på formuleringer.

Hvordan uvaner og hvordan har hun fått uvanene?
Det er et vanskelig tema, man vil jo ikke gjøre vondt verre og må unngå at det skal gå andre veien også.
Men som 9 åring så spiser man jo bare det man spiser hjemme?

 

[Apekatter]

Er dette noe helsestasjonen eller helsesøster kan hjelpe med? Min mor sliter med mat selv, og snakket mye med meg om at jeg snart kom til å bli feit, da jeg var i den alderen. Resultatet var ikke spesielt godt

Dette er sikkert et vanskelig tema, og veldig viktig. Vet du hvorfor hun er på vei mot høyere vekt?

 

[Stolt mamma]

Du skriver at hun har fått noen uvaner når det kommer til mat. Hvilke uvaner?
Tenker at det er mye viktigere at dere som foreldre er gode rollemodeller enn en samtale om kropp og vekt. En 9 åring spiser jo det samme som resten av familien og så lenge dere lager sunn mat i normale porsjoner så bør dette ordne seg.

 

[Cosacita]

Det der er vanskelig og sårt tema. Men som 9 åring spiser man ofte det samme som familien spiser. Eller hvordan får hun tak i den usunne maten? Husker jeg selv var en del eldre da jeg begynte å styre mat og kosthold selv ved å spise mye ute med venner etc.
Ville bare fortsatt med å forklare hva som er bra for kroppen og ikke, uavhengig av vekt. Men at for at hjerte og skjelett og alt skal fungere hele livet, så må man spise ut og variert og bevege seg. Trenger ikke nevne overvekt spesielt. Men snakke generelt om hva som er bra for kroppen. Og veldig viktig at dere som foreldre går foran som et godt eksempel selvfølgelig

Hvordan uvaner og hvordan har hun fått uvanene?
Det er et vanskelig tema, man vil jo ikke gjøre vondt verre og må unngå at det skal gå andre veien også.
Men som 9 åring så spiser man jo bare det man spiser hjemme?

Er dette noe helsestasjonen eller helsesøster kan hjelpe med? Min mor sliter med mat selv, og snakket mye med meg om at jeg snart kom til å bli feit, da jeg var i den alderen. Resultatet var ikke spesielt godt

Dette er sikkert et vanskelig tema, og veldig viktig. Vet du hvorfor hun er på vei mot høyere vekt?

Hun spør gjerne etter mat med mye sukker, men tåler det om vi sier nei. Største problemet er egentlig mengden, ikke nødvendigvis type mat. Skal hun ha smør på skiven tar hun gjerne dobbelt så mye som oss, til en liten taco tar hun massevis av rømme osv osv...

 

[lykke_liten]

Hun spør gjerne etter mat med mye sukker, men tåler det om vi sier nei. Største problemet er egentlig mengden, ikke nødvendigvis type mat. Skal hun ha smør på skiven tar hun gjerne dobbelt så mye som oss, til en liten taco tar hun massevis av rømme osv osv...

Kanskje kjøpe inn smør/rømme osv med mindre kalorier. Unngå alt søtt i ukene. Og ta tak som en familie og se om det hjelper, uten å påpeke at hun kanskje ikke burde spise som hun gjør.
Det er en vanskelig samtale å ta uten at det tas veldig negativt og feil :/

 

[Lillafrosk]

Hun spør gjerne etter mat med mye sukker, men tåler det om vi sier nei. Største problemet er egentlig mengden, ikke nødvendigvis type mat. Skal hun ha smør på skiven tar hun gjerne dobbelt så mye som oss, til en liten taco tar hun massevis av rømme osv osv...

"Kjære deg, du trenger ikke ta hele boksen..."?
Blir ikke helt det samme, men mi har f.eks tatt sinnsyke mengder ost eller kjøtt til tacoen; fokuset var ikke kostholdet da, men at det skal være nok til alle.
Kanskje prøve DEN formuleringen..?

Her har det også vært; kun Nugatti i helgene (frokost/lunsj); da med fokus på at for mye sukker gir hull i tennene.
(Ikke noe problem nå, da. Hun foretrekker salami ).

Jeg ville ikke satt fokuset på at man kan bli overvektig, i alle fall. Heller bare at det ikke er bra for kroppen, pga mye salt, mye sukker, eller slikt.. Og gjerne forklare hvorfor det ikke er bra, og konsekvenser.
Tror ikke "overvekt" er et godt fokus, for å gi barn et utseendemessig fokus, tror jeg kan ha uheldig virkning..
Så.. sett konkrete grenser (på smør, rømme,...), og fortell hvorfor grensene er satt.

 

[Tiriltoppen]

"Kjære deg, du trenger ikke ta hele boksen..."?
Blir ikke helt det samme, men mi har f.eks tatt sinnsyke mengder ost eller kjøtt til tacoen; fokuset var ikke kostholdet da, men at det skal være nok til alle.
Kanskje prøve DEN formuleringen..?
.

Nei herlighet, for en utrolig nedlatende måte å snakke på. Hadde blitt kjempe såra og følt meg så dårlig om foreldrene mine snakka sånn til meg!
Dette er et BARN som trenger veiledning, hun trenger ikke å føle seg liten og ydmyka fordi hun vil ha usunn mat. Det er tydeligvis et eller annet i henne som skriker etter dårlig mat og det er faktisk ingen god følelse, det kan jeg skrive under på. Jeg er generelt imot å snakke nedlatende til barn.

 

[Evlina]

"Kjære deg, du trenger ikke ta hele boksen..."?
Blir ikke helt det samme, men mi har f.eks tatt sinnsyke mengder ost eller kjøtt til tacoen; fokuset var ikke kostholdet da, men at det skal være nok til alle.
Kanskje prøve DEN formuleringen..?

Om du ønsker du et barn med negative assosiasjoner til mat og potensialet til spiseforstyrrelser senere i livet så er denne typen kommentarer midt i blinken. Ikke for det, det kan jo hende at det ikke skjer men et barnesinn er utrolig skjørt i forhold til hva som setter spor og ikke. Snakker dessverre av erfaring. Jeg ville heller ha tatt kontakt med en ernæringsfysiolog eller noe sånt for å høre om de har noen tips i hvordan best gå frem.

Mitt tips, i forhold til middag i alle fall, er å ikke ha maten på middagsbordet, men på benken for eksempel. Da må man gjerne tenke seg om en eller to ganger om man gidder å gå for påfyll. Eller at dere "forhåndsbestemmer" porsjonene til alle, sånn amerikansk skolekafeteria-style. Igjen, at maten ikke blir stående midt på bordet.
Angående sukker, så er det et minefelt i forhold til hvordan man skal håndtere det. Hvis dere er for streng, kan det føre til smugspising og det er mye verre å hanskes med enn at hun har cravings og spør etter det. Så er det da, å gi valg i forhold til godteri. Litt hver dag eller mest i helgene? Det viktigste jeg fant ut i min vektnedgang var at om jeg ikke "gav etter" for sukkercravings (et par biter sjokolade f.eks) så resulterte det i solide sprekker og større porsjoner med sjokolade.

Jeg snakker av egen erfaring her, hva som skjedde med meg etter at maten jeg spiste ble et stort fokus hjemme. Der resulterte i at jeg utviklet spiseforstyrrelser, som overspising, den dagen jeg flyttet ut hjemmefra. Vekta endte på 150kg+ på grunn av det. Mye av det kom fra at jeg hadde blitt nektet å spise ditt og datt, kommentarer og ikke minst blikk. Dette er ikke unikt for meg, for der har jeg snakket med andre overvektige som opplevde det likt hjemme. Friheten til å spise som man ville uten tilsyn ble for stor og maten endte opp med å ta kontrollen.

 

[Veivalsa]

Jeg har alltid elsket både smør, rømme og ost og brukt mye smør på brødskiva. Men vi har ikke hatt sjokoladepålegg, frokostblanding av usunne typer og generelt bare hatt godteri i helgene. Kunne likevel hende at jeg fikk noe midt i uka men det vanlige var at det var gode ting fire-søm. Har litt ekstra flesk nå etter fødsel i mars men til vanlig er jeg normalvektig. Om dere holder hverdagskosten sunn/ normal så tenker jeg ekstr karbohydrater i form av smør og rømme nok går fint
Mange jenter i den alderen som vokser mye og derfor også trenger masse mat. Så jeg ville helle sørget for sunne middager og alternativer til knask. Skjær opp frukt, grønnsaker og nøtter som er tilgjengelig på benken om hun pleier å småspise for eksempel. Kjøp inn lettrømme og sett fokuset på at det skal være nok rømme til hele familien/ dele i første omgang.
Fordel lørdagsgodteriet mellom barna er en løsning for helgene.
Ville heller gjort sånne tiltak enn å påpeke at det kan føre til for høy vekt, hun er ganske ung og i en litt sårbar alder for det.

 

[Stolt mamma]

Nei herlighet, for en utrolig nedlatende måte å snakke på. Hadde blitt kjempe såra og følt meg så dårlig om foreldrene mine snakka sånn til meg!
Dette er et BARN som trenger veiledning, hun trenger ikke å føle seg liten og ydmyka fordi hun vil ha usunn mat. Det er tydeligvis et eller annet i henne som skriker etter dårlig mat og det er faktisk ingen god følelse, det kan jeg skrive under på. Jeg er generelt imot å snakke nedlatende til barn.

Jeg ser ikke helt hva i den kommentaren som er nedlatende. En helt vanlig formulering spør du meg.

 

[Stolt mamma]

Om du ønsker du et barn med negative assosiasjoner til mat og potensialet til spiseforstyrrelser senere i livet så er denne typen kommentarer midt i blinken. Ikke for det, det kan jo hende at det ikke skjer men et barnesinn er utrolig skjørt i forhold til hva som setter spor og ikke. Snakker dessverre av erfaring. Jeg ville heller ha tatt kontakt med en ernæringsfysiolog eller noe sånt for å høre om de har noen tips i hvordan best gå frem.

Mitt tips, i forhold til middag i alle fall, er å ikke ha maten på middagsbordet, men på benken for eksempel. Da må man gjerne tenke seg om en eller to ganger om man gidder å gå for påfyll. Eller at dere "forhåndsbestemmer" porsjonene til alle, sånn amerikansk skolekafeteria-style. Igjen, at maten ikke blir stående midt på bordet.
Angående sukker, så er det et minefelt i forhold til hvordan man skal håndtere det. Hvis dere er for streng, kan det føre til smugspising og det er mye verre å hanskes med enn at hun har cravings og spør etter det. Så er det da, å gi valg i forhold til godteri. Litt hver dag eller mest i helgene? Det viktigste jeg fant ut i min vektnedgang var at om jeg ikke "gav etter" for sukkercravings (et par biter sjokolade f.eks) så resulterte det i solide sprekker og større porsjoner med sjokolade.

Jeg snakker av egen erfaring her, hva som skjedde med meg etter at maten jeg spiste ble et stort fokus hjemme. Der resulterte i at jeg utviklet spiseforstyrrelser, som overspising, den dagen jeg flyttet ut hjemmefra. Vekta endte på 150kg+ på grunn av det. Mye av det kom fra at jeg hadde blitt nektet å spise ditt og datt, kommentarer og ikke minst blikk. Dette er ikke unikt for meg, for der har jeg snakket med andre overvektige som opplevde det likt hjemme. Friheten til å spise som man ville uten tilsyn ble for stor og maten endte opp med å ta kontrollen.

Nå er jeg sikkert vanskelig her, men hva er det med den kommentaren som gir negative assosiasjoner til mat, kropp og vekt? Det er en ganske vanlig kommentar å komme med.

 

[Tiriltoppen]

Jeg ser ikke helt hva i den kommentaren som er nedlatende. En helt vanlig formulering spør du meg.

Bare å starte med "kjære deg" gir meg frysninger. Kunne aldri ha snakka sånn til noen egentlig. Skikkelig hersketeknikk som jeg har langt opp i halsen. Og "du trenger ikke ta hele boksen". Hvorfor ikke heller si at vi må dele på det vi har og trenger ikke å ta så mye på, men heller ta flere ganger. Det er noe med måten man sier det på. Selvom man ikke mener å være nedlatende, så er det for veldig mange en nedlatende måte å bli snakka til på. Tror ikke mange føler seg høye i hatten når de blir snakka til sånn.

 

[Evlina]

Nå er jeg sikkert vanskelig her, men hva er det med den kommentaren som gir negative assosiasjoner til mat, kropp og vekt? Det er en ganske vanlig kommentar å komme med.

Fordi den insinuerer at du spiser for mye. Sier man det spøkefullt til en voksen har det kanskje ikke mye å si fra eller til, men til en allerede kristisk 9åring så kan det sette spor. Tenk om du allerede hadde litt issues med kropp og vekt, og så kommer den kommentaren fra en omsorgsperson, i en setting som normalt oppleves som noe hyggelig eller trygt. Hvordan ville du ha reagert da? Tankene ville nok kvernet litt etterpå, selv hos en voksen. I tillegg, "kjære deg".... veldig nedlatende, selv for et barn.

 

[Veivalsa]

Jeg ser ikke helt hva i den kommentaren som er nedlatende. En helt vanlig formulering spør du meg.

Det er jeg enig i.
Likevel, «kjære deg» er litt nedlatende og en hersketeknikk for meg når jeg leser det, og jeg sier aldri kjære deg hverken til ungene mine eller noen folk egentlig. Men utenom det synes jeg ikke å si «ikke ta hele smørboksen» er problematisk. Det kan sikkert bli sagt med både humor og varme

 

[Lillafrosk]

Fordi den insinuerer at du spiser for mye. Sier man det spøkefullt til en voksen har det kanskje ikke mye å si fra eller til, men til en allerede kristisk 9åring så kan det sette spor. Tenk om du allerede hadde litt issues med kropp og vekt, og så kommer den kommentaren fra en omsorgsperson, i en setting som normalt oppleves som noe hyggelig eller trygt. Hvordan ville du ha reagert da? Tankene ville nok kvernet litt etterpå, selv hos en voksen. I tillegg, "kjære deg".... veldig nedlatende, selv for et barn.

Nå har jeg ikke navnet på ungen det er snakk om, så "kjære deg" var ikke ment helt som i den nedlatende kommentaren, men som en mer kjærlig formulering. Jeg bruker 'Gulle-venn' ofte, men det ser så dumt ut å skrive. Og igjen: ikke formulert eller tont til 'du spiser for mye', men tont til 'ikke bruk opp alt, er du snill - vi andre skal også ha, skjønner du'.

Jeg tror du leste meg i feil tone, men det får så være.. >< Man får ta det opp i den tonen man pleier prate med ungene; poenget mitt blir uansett det samme: at man ikke fokuserer på "du kan bli feit", men alt det andre.

 

[Lillafrosk]

Det er jeg enig i.
Likevel, «kjære deg» er litt nedlatende og en hersketeknikk for meg når jeg leser det, og jeg sier aldri kjære deg hverken til ungene mine eller noen folk egentlig. Men utenom det synes jeg ikke å si «ikke ta hele smørboksen» er problematisk. Det kan sikkert bli sagt med både humor og varme

Kjære deg var bare for å erstatte navnet/kallenavnet/kjælenavnet, ikke egentlig ment som en sånn 'lille venn.....'-kommentar

 

[Agnete]

Her i huset er vi mange mennesker og det er ikke greit å tømme nugattiboksen på en dag, som min 9 åring font kan gjøre. Vi har sagt fra om at vi må variere pålegg og vi må la det være igjen til andre. Ser ingen problem med å si det til barn.
Jeg har hatt/har spiseforstyrrelse og det var ikke kommentaren fra mamma at smøret var også til flere som utgjorde det. Det var kommentarer fra gutter som sa at jeg hadde så mange fine former som mange jenter ikke hadde. Jeg hadde både rompe,lår og pupper. Jeg sluttet da å spise for jeg ønsket ikke den type oppmerksomhet. Det er mange grunner til spiseforstyrrelse, men å lære å dele med andre må man likevel.

Til ts jeg tror akkurat det der kan være litt alderen, de er nybegynnere på matlaging og har ikke lært den type begrensning. Jeg hadde ikke snakket om kropp og usunne vaner her, men deling og at alle skal få og at vi må begrense oss. Det gjelder hvor mange porsjoner man forsyner seg med, rømma på taco og smør på skiva, er man fortsatt sulten etter middag ja da får de ta seg et knekkebrød eller vente til kveldsmat.

 

[Stolt mamma]

Bare å starte med "kjære deg" gir meg frysninger. Kunne aldri ha snakka sånn til noen egentlig. Skikkelig hersketeknikk som jeg har langt opp i halsen. Og "du trenger ikke ta hele boksen". Hvorfor ikke heller si at vi må dele på det vi har og trenger ikke å ta så mye på, men heller ta flere ganger. Det er noe med måten man sier det på. Selvom man ikke mener å være nedlatende, så er det for veldig mange en nedlatende måte å bli snakka til på. Tror ikke mange føler seg høye i hatten når de blir snakka til sånn.

da legger vi nok litt ulikt i begreper for når jeg sier «kjære deg» til mine barn er det en kjærlighets formulering og overhode ingen herske teknikk. «Du trenger ikke ta hele boksen» er for meg akkurat det samme som «du trenger ikke ta så mye på». Så kommer det selvsagt ann på hvordan tonefallet er, men der vil jeg tro de fleste av oss er flinke til å si ting meg en kjærlig tone når det gjelder akkurat dette.