Når oldefar døde var eldste 5 og yngste nettopp blitt 4. Eldste visste jeg forsto mye mer og satt rolig. Jeg var i dyp sorg selv og hadde ikke orker å flydd på do hundre ganger med ungen, eller at han skulle løpt opp og ned som en rabiat . Jeg gråt jo så fælt.
Søskenbarnet mitt hadde med sin unge på 4. Å samboern måtte ta henne med ut til slutt. Hun skulle tisse hundre ganger, løp rundt , gråt fordi hun ikke fikk svar osv osv
Så jeg var veldig glad for å slippe det styret der.
Likevel er vi åpen om døden og snakker om dette. Synes man skal føle litt på det selv hva man orker. Ikke tenk på hva barna tror om å bli med, men heller på hva du selv takler . Jeg hadde tatt med begge hadde det hvert en begravelse som jeg hadde visst at jeg ikke gråt meg ihjel av. For har to relativt rolig barn.
Søskenbarnet mitt hadde med sin unge på 4. Å samboern måtte ta henne med ut til slutt. Hun skulle tisse hundre ganger, løp rundt , gråt fordi hun ikke fikk svar osv osv
Så jeg var veldig glad for å slippe det styret der.
Likevel er vi åpen om døden og snakker om dette. Synes man skal føle litt på det selv hva man orker. Ikke tenk på hva barna tror om å bli med, men heller på hva du selv takler . Jeg hadde tatt med begge hadde det hvert en begravelse som jeg hadde visst at jeg ikke gråt meg ihjel av. For har to relativt rolig barn.