Barn i begravelse?

Dersom man tenker at den avdøde eller evt de som er aller aller nærmeste pårørende liker barna og syns det er greit, er det ingen grunn til å holde dem hjemme.
Ta med litt snacks og ting til å underholde dem med.

Det er en avskjed, ikke en dag hvor livet stopper opp.
Mange syns også at det er fint å se at livet går videre i form av herlige søte små uskyldige barn som leker upåvirket av verdens tragedier, og det kan være en fin distrasjon fra alt det triste. [:)]
 
ORIGINAL: Gitte__

ORIGINAL: *MamMathea*

vært borti et barn som var med i en begravelse, tror han var rett under 3 år, han fikk panikk for å legge seg i tida senere, ville ikke sove. gråt og gråt og gråt, helt panisk... hadde aldri vært noe prob å legge han før. husker ikke hvor lenge det varte, noen uker ihvertfall.


Huff[&o]
Har snakka en del med gutten vår, og har ikke nevnt ordet SOVE[8D]


Lurt.. [;)]
 
ORIGINAL: Thejohan

ORIGINAL: Gitte__

ORIGINAL: *MamMathea*

vært borti et barn som var med i en begravelse, tror han var rett under 3 år, han fikk panikk for å legge seg i tida senere, ville ikke sove. gråt og gråt og gråt, helt panisk... hadde aldri vært noe prob å legge han før. husker ikke hvor lenge det varte, noen uker ihvertfall.


Huff[&o]
Har snakka en del med gutten vår, og har ikke nevnt ordet SOVE[8D]


Lurt.. [;)]


Har hørt en del historier der barn blir redde for å sove[;)]
 
Vi hadde med ungene i begravelse til min bestefar i desember. Eldste var 5,5 år og minsta var 15 mnd. Bestefar elsket ungene og det ville vart helt galt om de ikke fikk være med. Eldste var med og så bestefar i kista også. Vi snakket masse om at han var blitt en engel og satt oppe i himmelen og passa på oss. Synes ungene skal få ta del i denne delen av livets gang.
 
ORIGINAL: Gitte__

ORIGINAL: Thejohan

ORIGINAL: Gitte__

ORIGINAL: *MamMathea*

vært borti et barn som var med i en begravelse, tror han var rett under 3 år, han fikk panikk for å legge seg i tida senere, ville ikke sove. gråt og gråt og gråt, helt panisk... hadde aldri vært noe prob å legge han før. husker ikke hvor lenge det varte, noen uker ihvertfall.


Huff[&o]
Har snakka en del med gutten vår, og har ikke nevnt ordet SOVE[8D]


Lurt.. [;)]


Har hørt en del historier der barn blir redde for å sove[;)]


ja er sikkert mange som går i den fella..
 
Tantebarnet var med da oldemora (vår bestemor) ble begravet, hun var litt over 2 år da. Gikk bra det!
 
ORIGINAL: Thejohan

ORIGINAL: Fridasinmamma

så lenge du tror at barnet kan være stille.. og holde seg i ro.. så ville jeg ha tatt de med.. men om du ikke tror det.. så tror jeg at jeg ville ha prøvd å skaffe barnevakt..


Hvorfor må barnet være stille og i ro?


nei.. vet ikke jeg.. bare en tanke jeg hadde... jeg ville i alle fall ikke hatt med meg frida i en begravelse.. om jeg visste at hun kom til å bråke.. synes ikke det passer seg i en begravelse bare..
 
Ja, det har da vært en selvfølge.



Død er en naturlig og sorgfylt selvfølge i naturen, og synes det er feil og skjule dette for barna. Men selvfølgelig må barna tas på alvor og de må få vite hva som skjer. Og det må skje og sies ting som passer barnas alder.


Lurt å ikke nevne "sove" ja.[;)]
 
har heldigvis * bank i bordet* ikke mistet noen i familien etter at barna ble født, så har ikke vært i begravelse med di enda.

men hadde det vært en person barne hadde tilknytning til er det for oss en selvfølge di er med i begravelsen.
det tror jeg den avdøde hadde øsnket også.

tror også di hadde blitt litt grepet av situasjonen og holdt seg i ro.. med skulle noe skje med hennhold til bråk, hadde jeg bare tatt di rolig ut.

barn skal inkulderes i slike ting på deres premisser mener jeg
 
Hadde han med i begravelsen til min mormor, og det var heller aldri snakk om noe annet. Han er 3 år gammel, og var hennes eneste oldebarn. Han forgudet oldemora si, og var hennes største stolthet. Hadde vært fullstendig unaturlig å IKKE ha han med![:)]
 
Storebror var i begravelse første gang da han var etpar uker. Men det husker han jo ikke noe av.
(i min familie er det en selvfølge at alle kommer uansett alder.)

Ellers var begge guttene med i min bestemors begravelse i høst. Storebror ville også bli med inn å se henne før de la på lokket på kista. Jeg var litt usikker. Vi bodde langt unna så han hadde ikke sett henne på etpar år.

Men det gikk veldig greit. Både det å se henne og selve begravelsen. Det har vært en del spørsmål i etterkant og tanker om døden, men jeg svarer så godt jeg kan. Jeg er ikke kristen så vi snakker aldri om himmelen og bruker ikke utrykk som å sovne inn, men mer at kroppen er gammel og slutter å virke. Og det så han jo også. Kroppen lå jo der, men hun rørte ikke på seg.
Tror det ga han mange svar i etterkant også.
På en måte var det litt godt at de fikk oppleve en begravelse til en slekning som de likevell ikke er så tett knyttet til. Da kommer kanskje spørsmålene først og sorgen er ikke så sterk.
Den dagen besteforeldrene går bort blir det nok tøffere.
 
jeg tenker de er for små! Blir mye stress for deg og andre om de er urolige. så jeg ville ikke tatt dem med. Min var på 4 og han fikk være med, mens lillebroren fikk ikke være med.
 
ORIGINAL: *MamMathea*

vært borti et barn som var med i en begravelse, tror han var rett under 3 år, han fikk panikk for å legge seg i tida senere, ville ikke sove. gråt og gråt og gråt, helt panisk... hadde aldri vært noe prob å legge han før. husker ikke hvor lenge det varte, noen uker ihvertfall.


Barn kan reagere sånn om dei voksne snakka med barnet om døden på feil måte, og det foreksempel blir brukt metafora som "H*n sovna inn.". Å ta med barn i begravelse, og å snakke åpent (men tilpassa alder og forståelse) med dei om døden er anbefalt for at dei skal få eit naturlig forhold til det [:)]
 
ORIGINAL: aita

ORIGINAL: *MamMathea*

vært borti et barn som var med i en begravelse, tror han var rett under 3 år, han fikk panikk for å legge seg i tida senere, ville ikke sove. gråt og gråt og gråt, helt panisk... hadde aldri vært noe prob å legge han før. husker ikke hvor lenge det varte, noen uker ihvertfall.


Barn kan reagere sånn om dei voksne snakka med barnet om døden på feil måte, og det foreksempel blir brukt metafora som "H*n sovna inn.". Å ta med barn i begravelse, og å snakke åpent (men tilpassa alder og forståelse) med dei om døden er anbefalt for at dei skal få eit naturlig forhold til det [:)]


Ja! Veldig viktig å ikke si ordet sove! Er veldig enkelt å forklare på den måten, at personen "sover" men barn tar ting bokstavelig[:)]
 
T var med da pappa døde i juli.. han ble 4 i august.. Fetteren hans på nesten 1 var med, og grandnevøen til pappa var der - han var nesten 3 mnd..
 
ang det å holde barna i ro.. så var pappas barnebarn noe av det mest dyrebare i hans liv, og det var ingen som reagerte negativt på barnepludring og prat i begravelsen hans..

T satt stort sett på mitt fang og tørket tårene mine, og så gikk han bak og satt seg hos tanta si litt.. og fram igjen..
da vi sto og "ristet hender" ved kista etterpå, gikk han rundt på de andre gravene og tittet sammen med bestemor..
 
Siste begravelsen i var i nå, der var det masse barn i kirken og masse lyd og leven.
Etterpå var det fest og ett av barna hadde laget Hanna Montana oppvisning.

Akkurat som den avdøde hadde elsket[:D]
 
ORIGINAL: Fridasinmamma

så lenge du tror at barnet kan være stille.. og holde seg i ro.. så ville jeg ha tatt de med.. men om du ikke tror det.. så tror jeg at jeg ville ha prøvd å skaffe barnevakt..
 
ORIGINAL: Lillesnille

hadde ikke tatt med 1åringen.. men 3åringen hadde jeg tatt med ja..

syns ikke en 1åring har noe i en begravelse å gjøre... skjønner ikke at man skal være stille og alt det rundt en begravelse....


Enig
 
Var i begravelse til farmoren til sambo, rett før Ada var 1 år.. gikk kjempebra, Ada satt i fanget til mamma for det meste, mens jeg satt sammen med sambo.. Mamma hadde møtt hun noen ganger og ville selv komme i begravelsen... Ada satt med en bok og en leke, og gikk kjempefint[:)] Ada og oldemoren hadde sett hverandre masse, fra Ada var 6 dager gammel til oldemoren døde...[:)]
 
Back
Topp