jeg tror den mestringsfølelsen er viktig, ser på mine hvor stolte de er etter at de har vært alene hjemme litt
Barn hjemme alene
- Trådstarter AnneS
- Opprettet
jeg tror den mestringsfølelsen er viktig, ser på mine hvor stolte de er etter at de har vært alene hjemme litt
Agnete
Forumet er livet
Tenker det er viktig å gi barna litt ansvar og mestringsfølelse. Det å være alene er fint å øve på!
Her er alle mine istand til å være alene, noen ganger synes jeg de er litt mye for de vil ikke være med. Sånn er det. De er 6,9 og 13 år. Og eldste har hatt ansvar for minste i flere år. Barna mine er ganske selvstendige og synes de er mer selvstendige enn mange andre barn. Så føler barnet seg klar så kjør på og la de prøve seg
Vi har forresten ikke hatt sfo fra 2 klasse og sånn blir det nok med minstemann også.
Her er alle mine istand til å være alene, noen ganger synes jeg de er litt mye for de vil ikke være med. Sånn er det. De er 6,9 og 13 år. Og eldste har hatt ansvar for minste i flere år. Barna mine er ganske selvstendige og synes de er mer selvstendige enn mange andre barn. Så føler barnet seg klar så kjør på og la de prøve seg
Vi har forresten ikke hatt sfo fra 2 klasse og sånn blir det nok med minstemann også.
Min på 6år har sterkt ønske om å være alene hjemme om jeg skal på butikken i blant. Han er sliten etter skolen, og orker ikke. Foreløpig har jeg ikke turt å la ham være alene, selv om jeg bare er 2 minutter unna 
Eldste (9 år) har vært hjemme alene siden hun var 6 år. Hun har alltid vært glad i det, og hun er ganske moden og vet hva reglene er osv. Har latt hun og mellomste (6 år) vært alene sammen noen ganger også, samt mellomste alene. Han var nervøs første to gangene, ringte meg flere ganger på de 20-30 minuttene jeg var borte, men sist sa han oppgitt «er du hjemme igjen allerede??»
Min på 6år har sterkt ønske om å være alene hjemme om jeg skal på butikken i blant. Han er sliten etter skolen, og orker ikke. Foreløpig har jeg ikke turt å la ham være alene, selv om jeg bare er 2 minutter unna
la han prøve, en gang må være den første
å se stoltheten når man kommer tilbake er fantastisk 
Et lite side spørsmål her, hvordan vet dere at en 6 åring klarer å tenke logisk og rasjonelt hvis det begynner å brenne og de er alene hjemme? Jeg har egentlig ingen grunn til å tvile på eldstemann her og er til vanlig en rimelig avslappet mamma, men kjenner allikevel at jeg ikke klarer å stole på at det vil gå bra ved en evt brann og at det er en risiko jeg ikke klarer å ta.
Når de selv ønsker å være litt alene, så synes jeg det er dumt å la egen frykt komme i veien. Min på 8 er alene litt under en time på morgenen før han tar bussen til skolen og 1-3 timer alene etter skolen. Jeg syntes det var skummelt å la han begynne med det pga skummel bilvei og jeg mister kontroll som jeg er litt for glad i. Men ungen må få lov til å utvikle seg og bli mer selvstendig også. Han er så fornøyd med seg selv.
helt enig med deg i at de må få lov til å være litt alene. Min 5 åring (blir 6 nå i vår) har vært flere ganger alene når jeg har holdt på ute (har stor tomt), han går også alene til venner i nærheten. Kjenner at det er noe annet med brann og jeg er en biltur unna. Men ser jo i denne tråden at jeg er ganske alene om å føle det sånn.
Pin-up
Forumet er livet
jeg tror den mestringsfølelsen er viktig, ser på mine hvor stolte de er etter at de har vært alene hjemme litt
Helt enig
Pin-up
Forumet er livet
Nei, det er jo ikke godt å vite hvordan noen vil reagere ved en eventuell brann - hverken barn eller voksne. Jeg tenker at man kan ikke gjøre så mye annet enn å lære dem hvordan de skal reagere (nærmeste utgang, ta med eventuell tlf). Kunnskap gir trygghet
Her fikk eldste være hjemme ifra 6,5 år alderen, uten telefon men beskjed hvor å gå dersom det var noe samt jeg var typisk 5 min å gå borte og han viste hvor. Men han vil av alder 7,5 ikke være lengre hjemme enn 20 min fortsatt
Agnete
Forumet er livet
Du er ikke alene om å ha krise tanker, hva om? Vi alle har de. Jeg også, men jeg kan ikke la de tankene styre i det å gi barna friheten de trenger for å vokse.
Jeg vet heller ikke hvordan jeg reagerer i en krisesituasjon. De krisene vi har vært i til nå lover ikke godt for meg om jeg er alene. Hvordan barna reagerer vet vi heller ikke. Men det må bare være for det er en risiko å leve livet å slippe barna. Min erfaring er at det er vanskeligere å slippe første enn eldste, ser det flyter litt mer med minste for vi har liksom sett det har gått bra.
Så ikke føl deg alene med å tenke krise, både brann, innbrudd, bussulykke, gå hjem fra skolen osv har vært en ny barriere jeg må ha jobbet med for å klare å slippe opp med barna 
K+N=ML
Forumet er livet
Du er nok ikke det, men samtidig må barna prøve og få kjenne på mestringsfølelsen av det.
Vi kjenner på hva som føles rett for vårt barn.
Vi har hatt brannøvelse flere ganger, (både planlagt og uplanlagt, han har mobil og mobilklokke, får han ikke svar skal han ringe pappa, så bestemor osv om han ikke får kontakt med meg. Han vet han kan gå til naboen om det skulle skje noe og han vet hvordan han skal ringe nødnummeret.
Du er ikke alene om å ha krise tanker, hva om? Vi alle har de. Jeg også, men jeg kan ikke la de tankene styre i det å gi barna friheten de trenger for å vokse.
Jeg vet heller ikke hvordan jeg reagerer i en krisesituasjon. De krisene vi har vært i til nå lover ikke godt for meg om jeg er alene. Hvordan barna reagerer vet vi heller ikke. Men det må bare være for det er en risiko å leve livet å slippe barna. Min erfaring er at det er vanskeligere å slippe første enn eldste, ser det flyter litt mer med minste for vi har liksom sett det har gått bra.
Takk for svar. Tenker egentlig veldig lite på kriser og vil si at jeg er en rimelig rolig mamma, men akkurat dette med brann kjenner jeg litt på. Tror nok det er fordi konsekvensene hvis det går galt kan bli så fryktelig store. Er feks null problem for meg at han går alene til venner. Nå har ikke min 5 åring mobil og det skal han ikke få på en god stund, men han han vet at han kan gå til naboen som han kjenner godt.
Agnete
Forumet er livet
Det vi løste med telefon for eldste vår var at det lå en ipad hjemme så vi kunne bruke facetime uten at han fikk dyr telefon.
det var en trygghet for både han og oss