Barn 1 vs barn 2
- Trådstarter Grete71
- Opprettet
Mamma sier til alle at jeg virker mye mer avslappet nå enn jeg var med John Ruben[;)]
så da er jeg sikkert det[8D]
Kjenner fortsatt stresset fra den helsesøstera vi hadde til JRjr de 4 første månedene - om at ungene må legge på seg[8|]
Ammingen går bra nå, tror jeg.. tror hun får det hun trenger, altså[:)]
Stellet går som en lek - KAN jo dette nå, da[:D]
så da er jeg sikkert det[8D]
Kjenner fortsatt stresset fra den helsesøstera vi hadde til JRjr de 4 første månedene - om at ungene må legge på seg[8|]
Ammingen går bra nå, tror jeg.. tror hun får det hun trenger, altså[:)]
Stellet går som en lek - KAN jo dette nå, da[:D]
*Chill*
Forumet er livet
Med meg kan jeg ærlig si at det var en STOR forskjell mellom de to gangene.
Med Rikke var jeg bare 18 år, hadde aldri bodd hjemmefra, akkurat ferdig med første året på vgs. Bodde ikke sammen med mannen, uerfaren og usikker, og forholdet vårt var ganske ræva.
Jeg ELSKET tiden sammen med henne,hun var verdens snilleste godjente!! men jeg gjorde mange "nybegynnerfeil"...hehehe... F.eks:la meg sammen med henne hver kveld (resulterte i å måtte bruke opp til 2 timer på å få henne til å sove i 3 år!!), hadde henne BARE selv (resulterte i at hun IKKE takla andre folk, ikke en gang sviger-besteforeldre).
Denne gangen er jeg sikker på meg selv, mye roligere, ELSKER sambo, har et stabilt og trygt hjem, en trygg økonomi, og ikke minst en god jobb. Legge rutinene er slik som de skal være, og Jonas er kjempetillitsfull til de fleste.
Begge gangene har hvert fantastiske, det er det jo alltid med småbarnstiden. Men jeg setter MYE mer pris på tiden sammen med ungene nå, og nyter hver dag til det fulle! Kan vell konkludere med at jeg har blitt voksnere nå ja..hehehe
Med Rikke var jeg bare 18 år, hadde aldri bodd hjemmefra, akkurat ferdig med første året på vgs. Bodde ikke sammen med mannen, uerfaren og usikker, og forholdet vårt var ganske ræva.
Jeg ELSKET tiden sammen med henne,hun var verdens snilleste godjente!! men jeg gjorde mange "nybegynnerfeil"...hehehe... F.eks:la meg sammen med henne hver kveld (resulterte i å måtte bruke opp til 2 timer på å få henne til å sove i 3 år!!), hadde henne BARE selv (resulterte i at hun IKKE takla andre folk, ikke en gang sviger-besteforeldre).
Denne gangen er jeg sikker på meg selv, mye roligere, ELSKER sambo, har et stabilt og trygt hjem, en trygg økonomi, og ikke minst en god jobb. Legge rutinene er slik som de skal være, og Jonas er kjempetillitsfull til de fleste.
Begge gangene har hvert fantastiske, det er det jo alltid med småbarnstiden. Men jeg setter MYE mer pris på tiden sammen med ungene nå, og nyter hver dag til det fulle! Kan vell konkludere med at jeg har blitt voksnere nå ja..hehehe
[:D] ja tror nok det.... Har VELDIG lyst å få til amming (eeeeh hvis jeg får flere da....) og vet selv at jeg nok stresset litt mye med Vetle... Altså, han var jo kjempesnill fra første stund, men slappet ikke skikkelig av på sykehuset. SUS har visst bygget om de fleste rommene til 2 manns rom, og det er bedre enn fullstappede 5 mannsrom...