Villkatta
Forelsket i forumet
Jeg blir så lei av meg selv.. jeg har brent vekk alle bortsett fra 3 tester og jeg er 10 dpo (vel, 11 nå over midnatt) og jeg greier ikke å slutte å teste, håpet er for sterkt.
I går var jeg sint på meg selv for at jeg ikke bare kunne slutte å teste, men våkner allikevel i dag tidlig å følger rutinen med å ta tester, til tross for å ha forsovet meg og ikke har tid til å hverken våkne sikkelig eller vente på tester. I mitt trøtte øyeblikk bestemmer jeg meg for at 10 dpo betyr at jeg kunne jo bare prøve en CB+ for å sjekke, og jeg presiserer med å dyppe den ALT for lenge. Ikke med bare litt heller.. så joda jeg så streken jeg, men jeg så også en skikkelig klatt med fargestoff spre seg over hele greia. Jeg tok en babyplan tidlig på same urin, og den negative testen blandet med trøtte og hormonelle meg blir forbannet som fy og tenker "fuck it" jeg gidder ikke å teste mer, jeg kan bare bruke de opp, så MÅ jeg vente uansett.. selvfølgelig etterfulgt av å teste med en vanlig strips fra Normal. Negativ igjen.
Jeg innser nå at jeg gjør alle i huset sene ved å låse meg inn på badet, så jeg legger fra meg alle tester og løper på jobb.
Når jeg kommer hjem må jeg tisse og jeg følger automatisk teste-rutinen min uten så mye som en tanke. Jeg ser min siste CB+ ligge i skapet og irriterer meg over hvor dum jeg er som greier å ødelegge en slik test tidligere. Impulsen tar overhånd til tross for at jeg VET jeg egentlig må ha den til søndag/mandag slik at mannen får et svar før han må reise vekk. Men jeg tester med den allikevel og jeg angrer hardt når jeg står med nok en negativ test..
Nå har jeg kun 1 babyplan tidlig, 1 Normal test og 1 CB digital igjen liggende og det klør etter å bruke de. Bare for å se.. Jeg krangler med meg selv. Bildene på telefonen av testene er ikke nok lengre, jeg vil sjekke igjen.
Jeg vet jeg bør ihvertfall vente til i morgen, men jeg vet ikke om jeg greier å vente.. alt dette til tross for at jeg vet så alt for godt at jeg vil bare få nok en negativ test. Og når alle er borte så vil jeg ikke kunne få tak i fler før etter IKM.. Jeg vet ikke hva jeg tror vil dukke opp på testene, men jeg har sett meg lei av skygger som ikke betyr noe som helst.
I går var jeg sint på meg selv for at jeg ikke bare kunne slutte å teste, men våkner allikevel i dag tidlig å følger rutinen med å ta tester, til tross for å ha forsovet meg og ikke har tid til å hverken våkne sikkelig eller vente på tester. I mitt trøtte øyeblikk bestemmer jeg meg for at 10 dpo betyr at jeg kunne jo bare prøve en CB+ for å sjekke, og jeg presiserer med å dyppe den ALT for lenge. Ikke med bare litt heller.. så joda jeg så streken jeg, men jeg så også en skikkelig klatt med fargestoff spre seg over hele greia. Jeg tok en babyplan tidlig på same urin, og den negative testen blandet med trøtte og hormonelle meg blir forbannet som fy og tenker "fuck it" jeg gidder ikke å teste mer, jeg kan bare bruke de opp, så MÅ jeg vente uansett.. selvfølgelig etterfulgt av å teste med en vanlig strips fra Normal. Negativ igjen.
Jeg innser nå at jeg gjør alle i huset sene ved å låse meg inn på badet, så jeg legger fra meg alle tester og løper på jobb.
Når jeg kommer hjem må jeg tisse og jeg følger automatisk teste-rutinen min uten så mye som en tanke. Jeg ser min siste CB+ ligge i skapet og irriterer meg over hvor dum jeg er som greier å ødelegge en slik test tidligere. Impulsen tar overhånd til tross for at jeg VET jeg egentlig må ha den til søndag/mandag slik at mannen får et svar før han må reise vekk. Men jeg tester med den allikevel og jeg angrer hardt når jeg står med nok en negativ test..
Nå har jeg kun 1 babyplan tidlig, 1 Normal test og 1 CB digital igjen liggende og det klør etter å bruke de. Bare for å se.. Jeg krangler med meg selv. Bildene på telefonen av testene er ikke nok lengre, jeg vil sjekke igjen.
Jeg vet jeg bør ihvertfall vente til i morgen, men jeg vet ikke om jeg greier å vente.. alt dette til tross for at jeg vet så alt for godt at jeg vil bare få nok en negativ test. Og når alle er borte så vil jeg ikke kunne få tak i fler før etter IKM.. Jeg vet ikke hva jeg tror vil dukke opp på testene, men jeg har sett meg lei av skygger som ikke betyr noe som helst.
Vedlegg
-
Screenshot_20190105-005257_Gallery.jpg179,4 KB · Visninger: 174 -
Screenshot_20190105-005135_Gallery.jpg500,4 KB · Visninger: 160 -
20190105_005521.jpg555 KB · Visninger: 316 -
20190105_005726.jpg154,3 KB · Visninger: 256 -
Screenshot_20190105-004449_Gallery.jpg260 KB · Visninger: 188 -
Screenshot_20190105-004533_Gallery.jpg341,7 KB · Visninger: 173
) så går tankene videre til da vi ble gravide med vår siste. Ja, hvordan gikk egentlig den historien? Jeg finner en app jeg ikke hadde rørt siden mars 2013, blåser av støvet og åpner den opp for å se. Og det var som å åpne en boks med gamle minner, og en tid som hadde gått i glemmeboken. Jeg ser jeg målte temperaturen litt av den måneden og det er tydelig at jeg ikke stresset med å bli gravid så mye den måneden. Så begynner jeg å se tilbake og sammenligner med hvordan ting blir gjort nå. Månedene førut virket jeg mer skrullete med en hel masse informasjon skrevet ned, men den måneden gutten ble unnfanget enten skrev jeg det ikke ned eller så hadde vi omtrent ikke sex heller. Helt rolig og "skjer det, så skjer det" mentaliteten i orden. Og det er der jeg er nå, i denne runden. Jeg har ikke EL tester liggende, jeg har kun et fåtall tester liggende, hvor ingen av dem er tidligtester. Jeg har ikke en gang en digital test liggende. Jeg stresser ikke.


