Bare jeg...

[Bao]

..som gruer meg litt til å bli tobarnsmor? (eller flerebarn!)
Jeg gleder meg selvfølgelig kjempe masse til å få mitt nye barn i armen, og ser frem til alle de flotte årene som kommer..men kan ikke si jeg akkurat gleder meg til den første tiden. Storebror er helt fantastisk, elsker han over alt, men må si det er krevende å ha små barn! (De blir psaudotvillinger!)Han sov ikke mye det første halve året, nå går det i turbofart hele dagen..så jeg lurer på hvor jeg skal hente energien fra til den nye poden! Men lillebror er planlagt, angrer IKKE..men  har jo lurt på hva jeg holder på med da, for har liksom ikke et ekstra energilager.. Så nå håper jeg bare på at lillebror er litt roligere enn storebror, og at storebror aksepterer å dele foreldrene sine litt..Andre som tenker/ har tenkt noe av det samme?

Nei, dette ble klumsete formulert, men litt godt å dele det med noen....

 

[HDM]

Tenker akkorat likens:) har en jente på 1.5 år som er veldi eiersyk på meg og faren. gleder meg selfølgeli kjæmpemye, men kjenner at jeg gruer meg litt, men trur det kommer til å gå kjæmpefint:) jeg tror også jeg har slike tanker på grunn av slutten av svangerskapet og man begynner å bli sliten. det er så uendelig mye energi i de små kroppene

 

[¤ Bellyup ¤]

Enig. Spesielt når 3åringen står opp klokka fem som i dag. Jeg er jo langt ifra våken jeg da, selv om jeg legger meg halv ti. Er også utrolig spent på hvordan hin vil reagere på minstemann, da hun er helt uinterssert i magen..

 

[Hamir]

godt å høre at det er flere enn meg som tenker på dette. Jenta mi er 1,5år og med sååå mye energi..våkner for det meste kl 5. Jeg legger  meg 9-10 om kveldene, men allikavel er jeg stuptrøtt heeele tiden. Nå sover jeg mens hun er i bhg om dagene, men vil jo ikke få muligheten til det med en liten baby. Iallefall ikke om han blir sånn som storesøstra si, altså kolikk og skriiiiking hele dagen.. men får ta det som det kommer ;) Kan jo hende at alt bare blir helt topp. De vil jo leke godt sammen når de er så tett i alder. Uansett er de første 4-6mnd verst ;)

 

[Kaimana]

DU ER IKKE ALENE!

Denne lille klumpen i magen er planlagt,men når man har ett stk bestemt,trassig 2åring hjemme,som er veldig mammadalt,så lurer jeg innimellom på hva i allverden jeg begir meg ut på!

Jeg trur jeg kommer til og være robot de første 6mnd,bare gjøre det jeg må og det som skal være gjort..... Håper ikke jeg blir sånn,men tiden vil vise.....

 

[namarie]

Åh, dette var godt å lese. Jeg er altså ikke den eneste som plutselig stopper opp og tenker "Hva i h**** har vi gjort?". Ikke for det, også her er nestemann meget planlagt, men hender jeg får litt småpanikk, ja. Men, vi har ikke planlagt å ha mer enn to barn og jeg tenker at det er sikkert like greit å være utrolig sliten over en liten stund enn å få to adskilte småbarnsperioder. Sånn gjør vi unna det slitsomme i en fei også får vi kose oss resten av livet sammen :-)

 

[kattekvinna]

Har det på akkurat samme på måte... Vesla er 16 mnd no, og ei megeeeet bestemt ung dame... Ho er totalt mammadalt, og ho våkner kvar natt... Er veldig spent og litt småbekymra.. MEN; det må jo berre gå. Ser for meg at eg kjem til å vere zombie dei neste to åra, men så må det vel begynne å gå seg til ....

 

[Englesmil]

Her er det utrolig skremmende å tenke på at jeg plutselig er to barnsmamma halve tiden uten å egentlig ha vært ordentlig mamma for en.
Har en stk femårig bonusdatter, som akkurat er inne i en ny trasseperiode.
Har hatt vår fulle oppmerksomhet i over to år nå og farens fulle oppmerkomhet ifra hun var ett, så her har vi en vaskekte pappajente..
Til tider til det ekstreme..han kan ikke gå på do omtrent ifred til tider...
Ikke alltid like lett med bonusbarn, så jeg kjenner at jeg gruer meg en smule....

 

[ASG]

---

Kaimana skrev:

DU ER IKKE ALENE!

Denne lille klumpen i magen er planlagt,men når man har ett stk bestemt,trassig 2åring hjemme,som er veldig mammadalt,så lurer jeg innimellom på hva i allverden jeg begir meg ut på!

Jeg trur jeg kommer til og være robot de første 6mnd,bare gjøre det jeg må og det som skal være gjort..... Håper ikke jeg blir sånn,men tiden vil vise.....

---

Det er så godt å høre at vi er flere  Jeg tenker at uansett er de første 3 mnd med baby unntakstilstand. Man aner ikke hva man går til om det er baby nr 1 eller baby nr 7 for alle er jo forskjellig. Krysser fingrene for at ingen av oss får kolikkbaby og at storesøsknene blir fornøyde (uten alt for mye trass og sjalusi)