Babysyk!

[Gjest4]

Hei!

Er så babysyk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg
Trenger bare å få det ut et sted!



Skal ha mensen om få dager og kroppen min går helt bananas med oppblåsthet, menssmerter, søtsug og alt annet som følger med. Holder på å gå på veggen.

Når det kommer til babysyke har jeg vært bevisst på at jeg gleder meg til en gang å bli mor siden jeg var 13 år og hatt et brennende ønske om å bli gravid siden jeg var 18. Er nå 24. Kjenner at det blir vanskeligere med årene å "holde igjen", siden venninner også begynner å få barn. Livssituasjonen min er virkelig ikke der at barn er aktuelt, da jeg har 5-6år til med studier foran meg, ikke har jobb og i det hele tatt. Har vært sammen med kjæresten min i bare noen mnd og vi har nylig blitt samboere. Han er noen år eldre og godt etablert, men jeg sliter veldig med tanken på å "bli forsørget", så jeg vil ha jobb og fullført utdannelse først.
Kjenner det kommer til å bli vanskelig å vente i så mange år, i og med at jeg får en helt utrolig babysyke hver eneste måned. Er så babysyk at jeg begynner å gråte med tanken på å måtte vente så lenge.

Måtte bare lufte tankene mine litt. Andre som har/har hatt det sånn?
Har heldigvis en katt som jeg dumper all overskuddsomsorg og morsinstinkt på <3

 

[2725020070603]

Hei, skjønner deg godt... på den positive siden får man en del penger i permisjonen av nav når man er student. Men dette avhenger sikkert litt av hva mannen din tjener å.

Jeg har selv vært babysyk, og ble nylig gravid med vår første. Er 28 og vært klar for barn siden jeg var 14 Alle er ulike og har ulike behov, men vi endte opp med å bare sette igang å prøve når vi begge var klar for det. Når man har en stabil situasjon med forhold og økonomi, uavhengig av hvem som sørger for inntekten, ville jeg kjørt på. Har ingen inntrykk av at det er problematisk å være student og mor! Heller tvert imot... gi forholdet litt tid, og snakk med ham om hva han vil

 

[InLoveAndIHateIt]

Tenkte som deg, skulle ha orden på ditt å datt før jeg fikk barn. Etter 8 mnd med min kjære. Så var jeg gravid! Sjokk! Skummelt! Ikke nå! For tidlig! Men sååå fantastisk passa perfekt å alt er bare mye bedre nå ville aldri i verden venta når jeg nå ser hva jeg har! Han gir meg bare mer motivasjon til å fullføre alt

 

[MM.]

Du vil sannsynligvis ha rett på engangsstønad (https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/Engangsstønad+ved+fødsel+og+adopsjon.1037.cms), og lånekassen har også ordninger for personer som får barn mens de er student. Jeg studerte med flere som hadde barn, og mer strukturerte studenter skal du lete lenge etter.

 

[Gjest4]

Tusen takk for svar

Ser hva dere mener og er sikker på at dersom jeg hadde blitt gravid nå hadde jeg ikke angret. Han er jo "klar" for barn og familie, men han venter gjerne. Vi har pratet litt sammen om det, og det var veldig godt å bli tatt på alvor. Var redd for å skremme ham, men fikk til svar at han er glad for at jeg tenker slik fordi han da vet at jeg kommer til å bli en god mamma en gang <3
Vi skal ha hund først og har mye å oppleve sammen de neste årene som jeg ser frem mot, så håper jeg hormonene legger seg litt en stund

Veldig godt å høre at det ikke bare er meg som er babysyk og har vært det fra tidlig alder. Gleder meg til det er min tur <3

 

[Salvia]

Det er "bare" instinkter, lytt til fornuften og lev for din egen del. Det kommer en tid der barn passer bedre, du har det ikke travelt. Jeg skjønner deg da, bare så det er sagt. Jeg mistet for 2 uker siden, og hver dag er seigpining i påvente av at blødningene skal stoppe og syklusen skal komme på stell igjen så vi kan prøve igjen. Hvis det ikke klaffer i løpet av mnd her blir vi antakelig å vente til neste år, og det er leeenge til.

 

[Druesaft]

Jeg var sånn babysjuk som du beskriver, og det passet ikke tenkte jeg. Gråt av at jeg hadde så lyst på baby, og det føltes som alt og alle rundt meg gikk med små babyer. Jeg ble gravid på en glipp på mitt babysjukeste, og det har gått helt fantastisk. Er student, og har enda dette semesteret igjen med bachelor, før jeg må ta to år master. Gravid igjen nå, planlagt faktisk. Litt mer utfordrende, men for oss ble babyønsket sterkere enn at alt skulle klaffe perfekt, det gjør det aldri uansett

 

[Mrs. Lynch]

Jeg hadde aldri satset på å vente til jeg 30. Du vet jo aldri hvor lang tid det tar og om du i det hele tatt kan få barn.
Det passer vel egentlig aldri å få barn.

 

[Edm]

Jeg har det på en måte litt likt deg. Har vært babysjuk i mange år, og hatt et brennende ønske lenge. Jeg er også der at "alle" venninnene mine har barn.

Jeg har utdanning og jobb i boks, så det er ikke til hinder. Samboeren min er noe gamlere enn meg og har utdannelse, fast jobb og hus. Med andre ord er alt klar for familieforøkelse. Problemet her er et ferskt forhold. Har vært sammen siden januar, ble samboere i april. Mannen er dog ikke like klar som meg...

 

[spirelitens]

Jeg tenker at dere kun har vært sammen i noen mnd og at det i seg selv er grunn nok til å vente. Å få barn er en prøvelse. Over halvparten av alle forhold tar slutt innen barnets første leveår. Det er ikke meningen å være negativ. Men jeg tenker man bør lære hverandre å kjenne først før man setter barn til verden.

Og så er det det med økonomi. Det er ikke like viktig som det første jeg nevnte her. Men det har jo noe å si for permisjonsrettighetene dine. Det går an å ha en jobb ved siden av studiene. Det er helt vanlig. Hva slags studier skal du ta som tar 5-6 år?

Jeg tenker at uansett hvor babysyk man er i en sånn situasjon så må man tenke litt fornuftig også.

 

[Tofus]

Jeg ville ventet noen år med å få forholdet skikkelig på plass, men så den andre siden, jeg får ikke så lett til dette med baby, og toget hadde nok vært kjørt for min del om jeg skulle venta til jeg var 30 pga endometrosen som saboterer. Jeg starta prøvinga i en alder av 23, prøver nå på nr 2 og er 27. Masse lykke til med hva enn du velger, bare ha i bakholdet at det er nå du har de beste sjansene

 

[Lykke i September]

Selv om man har fast jobb så betyr det ikke at man er sikra jobb.. Jeg mista min jobb pga underskudd på jobben (ca100 stk mista jobben) etter at jeg hadde blitt gravid. Heldigvis fikk jeg ny stilling litt seinere.. Man vet aldri om man er safe. Vi venta liksom med graviditet til begge hadde gode fast inntekter..
Sjekk hva slags muligheter du har. Sjekk med nav.

 

[Trøtta]

Hei!

Er så babysyk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg
Trenger bare å få det ut et sted!



Skal ha mensen om få dager og kroppen min går helt bananas med oppblåsthet, menssmerter, søtsug og alt annet som følger med. Holder på å gå på veggen.

Når det kommer til babysyke har jeg vært bevisst på at jeg gleder meg til en gang å bli mor siden jeg var 13 år og hatt et brennende ønske om å bli gravid siden jeg var 18. Er nå 24. Kjenner at det blir vanskeligere med årene å "holde igjen", siden venninner også begynner å få barn. Livssituasjonen min er virkelig ikke der at barn er aktuelt, da jeg har 5-6år til med studier foran meg, ikke har jobb og i det hele tatt. Har vært sammen med kjæresten min i bare noen mnd og vi har nylig blitt samboere. Han er noen år eldre og godt etablert, men jeg sliter veldig med tanken på å "bli forsørget", så jeg vil ha jobb og fullført utdannelse først.
Kjenner det kommer til å bli vanskelig å vente i så mange år, i og med at jeg får en helt utrolig babysyke hver eneste måned. Er så babysyk at jeg begynner å gråte med tanken på å måtte vente så lenge.

Måtte bare lufte tankene mine litt. Andre som har/har hatt det sånn?
Har heldigvis en katt som jeg dumper all overskuddsomsorg og morsinstinkt på <3

Må bare svare deg! Herlig å lese at det er andre enn meg som har ønsket seg barn fra ung alder (selv om man selvfølgelig ikke blir tenåringsmor av den grunn). Jeg visste også tidlig (sikkert 13-14) at jeg ønsket meg barn, men blei ikke mor før jeg var 27. Det var på alle måter perfekt for meg..og for å være helt ærlig, hadde jeg visst at det skulle gå så greit meg svangerskap og i morsrollen hadde jeg glatt hoppet i det et par år tidligere Jeg er av den oppfatning at man aldri kan planlegge å få barn, for barn vil aldri følge "planen" allikevel, men det er selvfølgelig en fordel å være i et stabil forhold (det trenger ikke har vart i årevis for å være stabilt ) Masse lykke til med babydrømmen! Det blir helt sikkert enda mer fantastisk enn du kan forestille deg Og skulle du bli gravid før du har fullført studiene, så vit; alt ordner seg

 

[Lenateacup]

Har hatt det akkurat slik i flere år, nå. Hver måned med tr har vært deprimerende og grusom. Forloveden tenker sånn "det skjer når det skjer, ingen vits i å stresse" og har ikke skjønt før hvor mye det faktisk betyr for meg. Nå i det siste, etter at vi har begynt å prøve, forstår han mer hvordan jeg føler det. Når man har visst at man ønsker å bli gravid siden tenårene, så føler man seg plutselig gammel og at man har dårlig tid når man er 24/25. Selv om det ikke er sant i det hele tatt. Skjønner din frustrasjon. Sender en klem.