Jeg skulle ønske jeg var tøffere mange ganger. At jeg hadde turt, og gå bort..
Men jeg tar liksom den feige utvegen, og sier det høyt til mannen for at det skal bli hørt, og gjort noe med.
Har gått bort til en Mor en gang som ble sur. Hun hadde pakket ungen inn i vogna med klær sovepose osv Mens hun selv hadde tatt av jakken, og hengt den over håndtaket på vogna der hun gikk med vogna inne på kjøpesenteret med de varme spotlightene.

Da måtte jeg bare si noe.
Er jo så farlig med tanke på overoppheting, og krybbedød.
Min mor mistet broren min i krybbedød derfor er det noe jeg er veldig ops på.
Etter det synes jeg det ble litt ekkelt og risikere sure svar så da ble det liksom gjort via at jeg snakker høyt til mannen min for at det skal bli hørt