2 dpo
Puh- okay, dpo-land atter en gang 
Kjenner at stressnivået er sånn ca middels, dette er pp 5, jeg hadde ikke helt trodd at det kom til å ta 5 (eller mer) måneder, men jeg er positiv, forsåvidt. Kjenner at det er litt tøft at veldig mange rundt meg er gravide, og et par vet om at vi prøver. Jeg unner alle en sunn og fin graviditet og friske unger, men jeg kjenner litt på hvor sårt det er når venninner føler behovet for å pøse på med ultralydbilder, klaging over symptomer, morgenkvalme og alt attåt
For all del, det er jo ikke godt for alle å vite hvilken situasjon jeg er i, altså, men jeg trodde på en måte vi hadde kommet såpass «langt» i verden at vi vet bedre..? Jeg forstår behovet for folk å få ut frustrasjoner om helseplager og fødeangst, men kan man ikke ta det med de aller nærmeste? Føler jeg ikke klarer å komme bort ifra disse gravide kvinnene som er proppfulle av negativitet
(skal sies at det er ikke nære venninner det er snakk om her, det er for eksempel kolleger, eller folk jeg sier hei til på butikken..)
Jeg er uansett optimistisk på at dette er vår måned
jeg kjenner bare at jeg blir litt trist av at jeg ikke klarer å unngå de negative, gravide damene på bygda, haha
jeg mener ikke det her på en ufin måte, jeg hadde bare på samme måte et behov for å ventilere litt frustrasjon let’s go, two week wait!
