Baby og hund

Mor for første gang

Mor for første gang

Elsker forumet
Hei hei
 
Jeg har en Staffordshire Bullterrier på 2 år, valgt pga dens såkalte gode egenskaper med barn (har ikke sett noe til dette ennå).. Han er en dominant og sterk hund, som bøller mye.. Jeg må si meg skeptisk på hvordan dette skal gå når jenta vår kommer i november.. Hvilke erfaringer har dere med hund og baby?
 
 
Jeg har ingen erfaring med det, men har en hund selv på 1 år.. en shetland sheepdog.. han er så bortskjemt at det ikke er mulig, bare jeg snakker med bikkja til mamma er han der med en gang og skal ha oppmerksomheten min igjen. Har hatt besøk av venninna mi og babyen hennes, og da tar bikkja helt av.. han står å hopper på meg, fordi han vil se hva jeg bærer på. Når jeg setter meg ned, er han der med en gang og skal lukt på denne herlige lille saken jeg holder, men han gjør ikke noe annet.. bare lukting og iver...
 
men.. tror uansett det kommer til å gå veldig bra, selv om min hund er fryktelig bortskjemt. jeg tror hundene skjønner at babyen hører til familien, og at det på en måte er dens baby.. den vil helt sikkert bare passe på.. men for meg er det viktig at bikkja får lov til å lukte og slikke på babyen, så de blir kjent :)
 
det ble langt gitt..
 
Har hund jeg og.. men har ikke så veldig mye erfaring på det området jeg heller.. forutenom når det gjelder hunden og søsteren min sine unger. De har en tendens til å mase fælt på hunden...så han blir litt lei de.. jeg synst det da har vært viktig å gi beskjed til ungene at nå må hunden få fred. Kna ikke forvente at de skal herse rundt med han til alle døgnets tider uten at han skal få lov til å bli lei.
 
Blir seff litt annerledes med en baby.. men tror det er viktig å la hunden få bli kjent med babyen.. ikke være helt hysterisk å gjøre alt for å holde hunden unna babyen. Så her i huset skal bikkjen få lov å hilse på babyen ganske tidlig..
 
Det er og viktig å ikke "glemme" hunden helt når babyen kommer.. en hund kan lett bli sjalu.. så er viktig å gi hunden oppmerksomhet så den ikke føler at babyen har tatt plassen dens.

Jeg har allerede nå begynt å vende mammadalten min til at han ikke kan ligge på fanget mitt 22timer i døgnet.. og at han ikke ALLTID kan få det som han vil akkurat når han vil. (Han pleier feks skubbe matskålen rundt på kjøkkengulvet når han vil ha mat.. og han har IKKE tid til å vente 1 min.. han skal ha påfyll NU!!! Så vi pleier slippe alt vi har i hendene for å fylle på skålen hans)
 
Gikk utrolig fort med å "vende han av" med å være mammadalt.. i 3 år har jeg var ALT for han.. og han ligger konstant på fanget MITT. Nå har han plutselig begynt å bry seg om samboeren min.. og går heller å legger seg i sengen sin om kvelden enn på fanget mitt
 
Vi har en boxer og han var en bølle også da jeg gikk gravid med Kian.
Vi kastrerte han og nå er han den pusen. Han koser og leker masse med Kian.
 
Da K var baby og nyfødt var bikkja helt utafor, bare K lagde en gryntelyd løp bikkja og hentet meg. Han passet så utrolig godt på han.
Så her er erfaringen bare positivt. Vi var veldig skeptiske altså.
 
Vi kastrerte hunden vår for ca 5-6 uker siden, og jeg synes ikke han har blitt noe bedre etter den tid... Om mulig noe verre..
 
Han har også vært ganske så bortskjemt, men har blitt flinkere der.. Har uansett et stort oppmerksomhetsbehov, og tåler ikke at jeg snakker i telefonen (selv om han har blitt bedre der.. men kan bli "sur" og kommer bort og napper i meg).. Hvis jeg får besøk, og gjestene får min oppmerksomhet, blir hunden sjalu, og det kan ende med at han biter meg mens han bjeffer og bjeffer (dette kan han også gjøre hvis han "kjeder" seg.. Han kan bite ganske hardt også, har fått blåmerker ved enkelte anledninger.. (Biter ingen andre enn meg, vi to har visst en evig maktkamp gående  - kjempegøy nå med bekkenløsning og mann på jobb til sjøs)
 
Jeg tror nok dessverre det ser ut som vi må tenke på omplassering, det er bare så utrolig trist (!!!) å tenke på, han har jo vært "babyen" min i 2 år nå... Men jeg tør ikke utsette vår kommende prinsesse for dette kaoset... Og hun fortjener å ha det best mulig - det samme gjør jo hunden på sitt vis...
 
Så raske dere er til å svare da forresten, det er jo kjempeflott =)
 
Var godt å få luftet dette temaet og, har brukt og bruker store deler av svangerskapet til å bekymre meg for dette, ikke alltid like lett...
 
ORIGINAL: Anni82

, han har jo vært "babyen" min i 2 år nå...

 
Tror kanskje det akkurat det som er problemer [&:] 
 
Høres nesten ut som han står over deg på rangen? I en hundeflokk har man 2 ledere.. en alfahan og en alfahun... Han ser kanskje på deg som hans "eiendom" og vil ha deg for seg selv.. følger du ikke hans "regler" om at han er midtpunktet så "tar" han deg for det. Kan det stemme?
 


 
 
Vi vurderte og kjøpe hund rundt de tider jeg ble gravid, men fant ut at vi vil vente til vi har fått barna vi skal ha og yngste er hvertfall 1 år.[8D] Da blir barna med på og "oppdra" hunden og hunden blir vant med at det er barn i huset fra dag 1.[:)]

Aner ikke hvordan det er å ha hund i hus med barn, har hørt så mye forskjellig. Ei venninne måtte gi bort sin siden hunden ble agressiv etter de kom hjem med baby. Mens andre bare skryter av at hunden passer på.[8D]
 
eg har en hund på 5 år som er skikkelig gatemix.. 6 forskjellige raser:P
ho har ikkje vore rundt barn før, så dette skal bli spennende..
skal sende med klær som babyen har hatt på seg fra sjukehuset, slik at hun kan få lukte på dei før han kommer hjem, slik at ho blir litt kjent med lukta. har hørt at det er veldig smart.
søskenbarnet mitt gjorde det med hunden når hun fikk sin unge, og det hjalp vist veldig. da var ikkje hunden så ivrig og nyskjerrig da ungen kom hjem, for da var den kjent med lukta.
 
Dette synes jeg er et veldig intr tema siden jeg tenker mye på det samme selv. Har en stoor ett år gammel schæfer hannhund som jeg er veldig spent på hvordan skal takle den  nye tilværelsen... Han har riktignok hatt ganske strengt regime hele tiden. Han sover i eget stort bur om natten, og går ikke i møbler, soverom o.l så det er jeg ikke så bekymret for. Tenker mer på at han er veldig bajas, stor i kroppen og fryktelig leken og enda "nappete" hvis han vil leke(utendørs stort sett). Driver intens ledertrening om dagen, han er veldig strek i psyken og trenger en fast linje. Jeg går alltid først ut og inn dører, han må sitte til han får lov, samme inn og ut av bil og bur, han skal møte blikket mitt før kommando, osv..Dette er alle småting, men for en hund sier det mye om hvem som er sjef. I tillegg ønsker jeg ikke at han bykser hit og dit siden han er så stor gutt. Trener på å putte godbiter i maten hans mens han spiser slik at han ikke skal reagere beskyttende over maten sin(fungerer veldig godt). Jeg tar initiativ til kos, når han gjør det overser jeg han. Det er sjefen som bestemmer når det er kos, en lederhund overser de andre ofte for å vise makt... Men enda tenker jeg jo med gru på hvordan han vil reagere, han vil være i sin opprørsperiode akkurat rundt jul liksom.. [:)] Han kommer aldri til å få være alene i samme rom som bebbis...
 
Tror kanskje det akkurat det som er problemer

Høres nesten ut som han står over deg på rangen? I en hundeflokk har man 2 ledere.. en alfahan og en alfahun... Han ser kanskje på deg som hans "eiendom" og vil ha deg for seg selv.. følger du ikke hans "regler" om at han er midtpunktet så "tar" han deg for det. Kan det stemme?

 
 
Stemmer nok det, og vi har arbeidet endel med dette.. Han sov i senga med oss tidligere, (er avvent med det nå), jeg går først inn og ut dører, det er jeg som gir han maten, jeg reiser meg for å vise "mine områder", mine ting osv. (ja, ser på hundehviskeren, sos hundehjelpen og alt det der, hehe) Han får mindre kos enn før, det skulle visst være bra ( men vi har en kosestund på kvelden - det trenger vi begge)  Vi har gått lydighetskurs og trent mye med han.. - men ingenting ser ut til å virke.. Sukk...
 
Veldig mange gode svar her [:D]
 
Vil bare kommentere en liten ting Trudelillelutt skrev.
- Det er ikke alltid så vedig mye arbeid med en hund.. kommer litt ann på hvilken hund man snakker om[;)]. Jeg har en hund som i grunnen ikke krever noe som helst, han er såpass liten at det blir minimalt med hår og dritt, og jeg har en hel drøss med venner som har samme rase som sloss om å få passe han når jeg reiser bort. Foreldrene min ser på han som barnebarnet sitt og trygler til stadighet om å få lov å ha han på besøk en helg eller uke. Noe større bil trenger jeg ikke for å få plass til han heller.. hehe.. han går fint inni hanskerommet [8D]
 
Men selvfølgelig.. en større hund er det nok litt mer arbeid med. Har hatt en stor blandingshund engang i tiden jeg også.. hadde ikke samme friheten som nå da nei. Valgte nok feil rase den gangen.

 

Lykke til med hunden din Anni82, håper du finner en løsning
 
Jeg har erfaring med dette! vi har selv 3 jakthunder. De bor for så vidt ute så dem er ikke bortskjemt i den forstand. Men vi ville at dem skulle ta babyen inn i "flokken" sin og at den hadde samme lederskap som vi voksne. Derfor fikk dem lov å være inne mye ca 1 uke før jeg fødte og dem fikk være inne en del i begynnelsen når vi kom hjem fra sykehuset. Dette gikk kjempebra og det ble som vi ville at de tok henne inn i flokken sin som en slags leder. Hun får gjøre alt med dem og dem er veldig snille mot henne.
 
Jeg stoler aldri på en hund så de er altid under oppsyn. og vår lille jente lærer vi opp til å respektere hundene. så vi har bare positiv opplevelse med hund og barn.
 
Dette er et supert tema å ta opp! Har selv en to år gammel tispe på nærmere 60kg, så er ganske nervøs for hvordan det kommer til å gå. Hun har jo vært "enebarn" helt til nå, og plutselig skal hun dele oppmerksomheten med noen.... Jeg er selvfølgelig ganske nervøs for om hun kommer til å takle babyen, men hun er veldig glad i barn og går godt overens med dem, så jeg håper det vil gjelde når det kommer en inn i leiligheten vår også.
 
Men jeg er enda mer nervøs for vaktinstinktet hennes. Hun er en vakthund, og slipper aldri fremmede inn i huset uten at hun må settes kraftig på plass av en av oss. Er det noen andre som har erfaring med vakthunder på denne måten? Jeg tenker jo litt på om hun kan bli så påpasselig at hun ikke slipper folk bort til babyen, jeg.... det kan jo bli lettere problematisk... [;)] 
 
det viktigste du må passe på er at hunden ikke blir sjalu på nurket.
bare husk etter du har ammet/gitt henne mat at du setter deg ned og klapper på hunden, slik at den ikke blir sjalu. dette gjelder alle hunderaser.
og når dere kommer hjem fra sykehuset at han får lov og hilse på babyen... slik at dere ikke holder babyen borte og han ikke forstår hvorfor han ikke får lov når dere får lov.. de tror jo at de er mennesker, og er vandt med og være alene om oppmerksomheten.

det kommer til å gå kjempe bra.
mamma og pappa hadde hund da jeg var født, og den hunden var den første som gidde meg en skikkelig vask da de kom hjem fra sykehuset med meg. de satte meg ned på gulvet og lot hunden gal slikke meg i ansiktet [:D] og hver gang jeg hadde fått mat, eller fått ekstra mye oppmerksomhet, satt mamma seg ned på gulvet med hunden og koset på den. slik at det ble likt for alle og ingen ble sjalu :)
jeg har hatt en fantastisk oppvekst med hund, og den ble min beste venn [:)]

det og med at hunden kan "bli lei", og irritert på små barn som skal leke og "olle" så mye.. da er det viktig at det alltid er voksne i nærheten og at de følger med på når hunden er lei av alt styret, og gir tegn til at den prøver å trekke seg bort eller at den vil ha fred. de bruker jo kroppspråk og kan ikke si ifra at nok er nok slik som vi kan - før det eventuellt har gått for langt...
at ungen lærer seg at når hunden snur seg og går bort, legger seg med hodet andre veien og virker lite intressert - da vil ikke hunden leke mer. det er veldig bra, og man kan unngå situasjoner som er farlige for de små.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp