Baby og hund

Fly

Elsker forumet
Hvordan tok deres hund/hunder imot det nye familiemedlemet? Hvordan utviklet forholdet seg dem imellom?
Her er hundene veldig opptatt av å passe på henne, steller med henne og trenger ikke babycall- de er første som løper og piper på døren hennes om hun har våknet

emoticon
 
dytter på denne, er veldig spent på hvordan det går selv :) har en flott og stor hund, han har bare hilst på 1 baby før og var veldig forsiktig og sånn :) så jeg tror og håper det går fint :) vi trener veldig masse på hvordan det kommet til å bli så har stort håp ;)
 
Da jeg gikk gravid passet han veldig på meg, kunne ikke bevege meg langt uten at han var rett bak meg til en hver tid.
Nå når jenta er blitt 16 mnd'er har de ett godt forhold. Han er tålmodig og forsiktig og hun er snill og mater han og gir han kos. De er søte sammen emoticon
 
Sillien skrev:
dytter på denne, er veldig spent på hvordan det går selv :) har en flott og stor hund, han har bare hilst på 1 baby før og var veldig forsiktig og sånn :) så jeg tror og håper det går fint :) vi trener veldig masse på hvordan det kommet til å bli så har stort håp ;)


Mine var ikke vandt med babyer i det hele tatt, aldri hilst på en engang... Men her var det fra dag en så var hun dems ansvar å passe på også- Hun var en del av flokken og de er super forsiktige med henne :)
 
Vi var mye på sykehus den første tiden og stakar hunden ble litt "kasteball" denne tiden. Men da vi kom hjem og hun fikk hilst på babyen og slikt var hun veldig nysgjerrig.. Det gikk ikke lang tid før jeg begynte å merke at hun ville legge seg oppå henne og skyve henne vekk for å ha meg for seg selv.. Hun begynte også å bli ulydig og glefse etter meg, så da bestemte jeg at vi skulle omplassere henne. Jeg hadde ikke energi til å fokusere så mye på hunden i forhold til å trene henne opp osv, så det var valget jeg tok for ikke å utsette lille for større farer enn hva som allerede finnes i hjemmet. Hunden var en rottweiler/staffordshire bull terrier og ja.. SKulle hun bite/angripe ville utfallet vært rimelig mye mer fatalt enn om en chihuahua skulle bitt......

Nå er datteren vår 18måneder og vi har fått en fransk bulldog i hus. Det er veldig stas, og hunden er tålmodig som få.. Hun blir dyttet vekk, klypet, herjet med og koser seg værre. Når jenta mi sitter i lekegrinden sin og har noe godt roper hun på hunden og deler gladelig med seg.
 
Da sønnen vår ble født hadde vi en Golden gutt, han var ikke noe glad for å få nytt familiemedlem, så da Robin begynte å krabbe måtte vi avlive han etter et forsøk på glefsing..

Kjøpte oss en Jack Russel da Robin var 4 år, og da lillesøster ble født 3 år senere gikk det kjempefint! Ikke noe sjalusi eller masing fra bikja, nå er de bestekompisser alle 3 emoticon
 
Jeg var veldig spent da vi fikk minsten. Bikkja var jo da 9 år gammel,minstebarn og bortskjemt.. Vandt til å ligge i sengene,og at hans behov gikk foran våre til en hver tid. Han hadde aldri vært i kontakt med små barn da vår andre sønn var 6 år da vi fikk hunden. Lillegullet(bikkja)passet svært godt på meg da jeg var gravid,og når vi kom hjem fra sykehuset med babyen fant han straks ut at han hadde fått en ny hovedoppgave i livet sitt. Han passet på barnevognen - og når minsten sov inne lå han ved sengen å passet på. Var det "fremmede" som ville se på babyen måtte jeg gi tillatelse,ellers dyttet han de vekk med "bredsiden".  Nå er minsten nesten 5 år,og bikkja er 14 - men voffen passer fortsatt på minstemann som en smed- men nå er han så gammel at minsten passer godt på voffen også.De elsker hverandre!. Voffen er forresten en blanding av New Foundlender,Chow Chow - med en dash Border Collie,og ingen liten gutt.
 
Her har det gått veldig bra.. Vi brukte taktikken med å la han få snuse på babyens ting og lære at babyen var "vårt territorium" Da fikk han hilse og snuse på når vi ga klarsignal. Han har ikke rørt babyen, vugga, vogna, eller lekene, uten først å se på oss "om det er greit" Nå leker de fint i lag og hunden passer godt på han, er nå 10 mnd gammel. Skal vi se om jeg klarer å legge et bilde her da... emoticon

 

Er det Shetland Sheepdog du har? Isåfall har vi samme hund (andre farger) og det har gått veldig bra!

Nå som gutten vår begynner å bli større leker de veldig fint sammen, og som du sier så er hunden den første som sier ifra hvis det er noe!
Har ikke vært noe problem fra begynnelsen heller, hunden har vært veldig ydmyk og viser stor interesse.

Helt topp for vår del :)

 

Han viste ikke interesse for babyen det første året.. Holdt seg litt unna henne og var rett å slett ikke så brydd i det hele tatt.. 

Mens når hun rundet året startet de å bli litt mer kompiser.. :) 

Nå når hun er 17 mnd er de bestevenner. Begge er like ivrige etter å se hverandre etter en dag borte. De deler mat (hun deler alt med han), leker og koser :) 

 
Fru Fryd skrev:

Er det Shetland Sheepdog du har? Isåfall har vi samme hund (andre farger) og det har gått veldig bra!

Nå som gutten vår begynner å bli større leker de veldig fint sammen, og som du sier så er hunden den første som sier ifra hvis det er noe!
Har ikke vært noe problem fra begynnelsen heller, hunden har vært veldig ydmyk og viser stor interesse.

Helt topp for vår del :)



Nei, vi har flere langhårede Collie :)
 
For vår del gikk det veldig bra;D Vi hadde to rottweilertisper, men hun ene døde i høst, nå er har vi bare en igjen. Etterfødselen og imens David lå på nyfødtavdelingen (prematur) tok vi med et av teppene han hadde brukt der, hjem. Slik at hundene skulle få lukte på det. Og de var med i bilen da vi hentet han hjem.. De var veldig nysgjerrige og var borte og luktet på han med jevne mellomrom. Var borte ved vogna så fort han ga lyd fra seg, men etter hvert som han ble større ble de roligere i forhold til dette.

Hunden som nå er igjen er helt ektremt flink med David. Hun finner seg i det aller meste og vi må som regel stoppe David fordi han tror han kan gjøre hav han vil med henne fordi hun alltid lar han gjøre det. Det vi er redde for er at han skal tro han kan gjøre sånt med alle hunder og DET kan bli skummelt etter hvert, så der er vi veldig påpasselige. Han får ikke klatre på henne, dra henne i halen eller kjøre på henne/jage henne med lekebilene sine. Hun derimot bare legger seg i senga si eller i sofan hvis hun syns han er for plagsom og har aldri vist noen tegn til aggresjon overfor han (eller noen andre for den del)... David kaster ball med henne ute og storkoser seg, og hver gang jeg henter han i barnehagen spør han etter Nemi. Så de har helt klart blitt gode venner;) Hehe
 
De var ikke vant til babyer noen av dyrene her, men det gikk over allforventning.

Tispa vasker og ligger vedsidna. Begynner det med gråt så uler den ene bikkja, egentlig veldig kjekt til en viss grad.Hadde valpekull da første jenta kom til verden og de strødde seg rundt henne så lange de var og kosa seg.

Har egnetlig masse fine bilder, men får ikke til dette bildegreiene lenger jeg :(

 
Back
Topp