Bør jeg ordne meg en tidlig kontroll?

[Lillafrosk]

Jeg må bare si at det er stor forskjell på å bare være rhesus negativ og det å være rhesus negativ og ha produsert antistoffer. Og det å produsere antistoffer er sjeldent! Og krever selvfølgning god oppfølging! Dersom man kun er rhesus negativ er er det ikke noe mer oppfølgning enn at man tar de vanlige blodprøvene ved 12 uker og tar en ekstra sjekk for antistoffer mellom uke 28 og 32 og uke 36 og at man tar navlestrengsblod ved fødsel for å se om det er nødvendig med anti-D (sprøyten).

Men Lillafrosk, er det ikke greit å få en tidlig kontroll da, eller samtale blir det vel hvor du får luftet hodet litt og tatt en urinstixs I forhold til at du fødte prematurt så vil jeg tippe at du får oppfølgning mtp det etterhvert

Ja, det tenker jeg også. Fikk aldri tatt den prøven i uke 36, siden hun kom før, og husker ærlig talt ikke hvilke sprøyter jeg fikk etter fødsel..
Jeg fikk time hos lege 16. Desember. Da er jeg 7+3, og ca i den tiden jeg likevel blir å ta en UL. Helt greit tidspunkt for første kontroll/samtale, synes jeg. Også bestiller jeg neste kontroll i uke 12 til jm
Frem til da, har jeg kjøpt 3pk urinstix på apotek. Tok en i natt som viste negativ, og det bør vel holde meg gående i alle fall en uke

 

[Lambi`83]

Ja, det tenker jeg også. Fikk aldri tatt den prøven i uke 36, siden hun kom før, og husker ærlig talt ikke hvilke sprøyter jeg fikk etter fødsel..
Jeg fikk time hos lege 16. Desember. Da er jeg 7+3, og ca i den tiden jeg likevel blir å ta en UL. Helt greit tidspunkt for første kontroll/samtale, synes jeg. Også bestiller jeg neste kontroll i uke 12 til jm
Frem til da, har jeg kjøpt 3pk urinstix på apotek. Tok en i natt som viste negativ, og det bør vel holde meg gående i alle fall en uke

Så bra!! Jeg syntes det er viktig å ta sånn grep for å gjøre dette forferdelige trimesteret levelig Både fysisk og psykisk

 

[Lillafrosk]

Så bra!! Jeg syntes det er viktig å ta sånn grep for å gjøre dette forferdelige trimesteret levelig Både fysisk og psykisk

Eneste jeg mangler nå, er en knapp som får tiden til å gå fortere, så hadde alt vært topp

 

[Pedal]

Eneste jeg mangler nå, er en knapp som får tiden til å gå fortere, så hadde alt vært topp

Ønsker meg det veldig!! Spoleknapp

 

[Lillafrosk]

Ønsker meg det veldig!! Spoleknapp

Ja! Veldig så sakte denne første tiden går.. La det bli uke 12 snart!
Spesielt denne uka går veldig sneglete.. Første minepæl er for meg å komme meg forbi 5+0.

 

[87'modell]

Sitter og lurer på om jeg bør få en tidlig sv.kontroll hos lege/jm (helsestasjon sa egentlig at de bruker komme inn i uke 12 - men kan komme tidlig om jeg ønsker det). Etter 1,5 år med prøving er jeg veeeldig bekymret for diverse, men aller mest dette med uvi. Jeg kjenner ikke selv at jeg har det, før jeg får feber og smerter i korsrygg (altså.. at det er gått for langt).

Jeg vet ikke hvor fort det kan gå fra uvi til nyrebekkenbetennelse (.. vet noen?), og er generelt sett bekymret for at jeg kan gå med uvi i lang tid uten å vite det. Er bare 4+1, så.. Det er jo en liten evighet til uke 12.

Synspunkter noen..?

Du kan levere urinprøve på legekontoret når som helst, uten time, eller kjøpe et testsett (samme som legen bruker) på apoteket selv.

Det er ikke sånn at det er farlig med en gang man får UVI, så prøv å ikke tenke så mye på det. (Enklere sagt enn gjort, jeg vet.)

Ta folat (hele svangerskapet, minst), spis etter anbefalingene og hvil når du trenger det, så gjør du alt du kan for babyen.

 

[Lillafrosk]

Du kan levere urinprøve på legekontoret når som helst, uten time, eller kjøpe et testsett (samme som legen bruker) på apoteket selv.

Det er ikke sånn at det er farlig med en gang man får UVI, så prøv å ikke tenke så mye på det. (Enklere sagt enn gjort, jeg vet.)

Ta folat (hele svangerskapet, minst), spis etter anbefalingene og hvil når du trenger det, så gjør du alt du kan for babyen.

Har allerede både bestilt legetime, kjøpt urinstix (negativt, heldigvis. Det holder nok for ei stund), og passer greit på hva jeg spiser (og tar derfor folat og tran).
Føler jeg gjør det jeg kan - men det er på en måte ikke nok likevel

 

[87'modell]

Har allerede både bestilt legetime, kjøpt urinstix (negativt, heldigvis. Det holder nok for ei stund), og passer greit på hva jeg spiser (og tar derfor folat og tran).
Føler jeg gjør det jeg kan - men det er på en måte ikke nok likevel

Jeg vet hva du mener; vi fikk beskjed om at vi ikke kunne få barn, så jeg var livredd i begynnelsen, mer enn det som regnes som "normalt," men etterhvert innså jeg at det bare gjorde det verre for meg selv, og med et særdeles tungt svangerskap, trengte jeg ikke mer bekymringer.

Lurt at du har bestilt time, det hjelper ofte bare å få snakket med noen.

 

[Lillafrosk]

Jeg vet hva du mener; vi fikk beskjed om at vi ikke kunne få barn, så jeg var livredd i begynnelsen, mer enn det som regnes som "normalt," men etterhvert innså jeg at det bare gjorde det verre for meg selv, og med et særdeles tungt svangerskap, trengte jeg ikke mer bekymringer.

Lurt at du har bestilt time, det hjelper ofte bare å få snakket med noen.

Vi skulle bli henvist til ivf, fordi det tok så lang tid uten at det skjedde noe.. gitt til privat gyn. i mellomtiden og fikk resept på medisiner, også klaffet det plutselig av seg selv! 1,5 år er ikke mye i forhold til mange andre altså, men.. Jeg er litt ekstra redd for å miste fordi jeg er redd det skal ta en evighet å bli gravid på nytt igjen også.. Så.. Håper virkelig dette går veien..!

Har i alle fall legetimer osv å se frem til.

 

[Rimfrost92]

Jeg har allerede hatt uvi dette svangerskapet, med en gang jeg merker noe anntydning, så går jeg til lege.

Forrige svangerskap hadde jeg uvi 8 ganger, merket ikke mye til det, men 2 av gangen begynte jeg å blø.

Ble sjekket for det hver 14 dag for at det ikke skulle gå over til nyrebekken, eller være ubehandlet og føre til mulig premature rier.

 

[Lillafrosk]

Jeg har allerede hatt uvi dette svangerskapet, med en gang jeg merker noe anntydning, så går jeg til lege.

Forrige svangerskap hadde jeg uvi 8 ganger, merket ikke mye til det, men 2 av gangen begynte jeg å blø.

Ble sjekket for det hver 14 dag for at det ikke skulle gå over til nyrebekken, eller være ubehandlet og føre til mulig premature rier.

Takk for erfaring!
Det er nettopp derfor jeg ønsker en SAMTALE med legen bare. Hva han mener og tenker.. Jeg kjenner dessverre ikke noe antydning på uvi.. :/
Nå har jeg alt ordnet meg legetime, og kjøpt meg stix til hjemmebruk frem til da.

 

[87'modell]

Vi skulle bli henvist til ivf, fordi det tok så lang tid uten at det skjedde noe.. gitt til privat gyn. i mellomtiden og fikk resept på medisiner, også klaffet det plutselig av seg selv! 1,5 år er ikke mye i forhold til mange andre altså, men.. Jeg er litt ekstra redd for å miste fordi jeg er redd det skal ta en evighet å bli gravid på nytt igjen også.. Så.. Håper virkelig dette går veien..!

Har i alle fall legetimer osv å se frem til.

Vet hvordan dere har det. :/
Heldigvis blir det lettere etterhvert som man kommer litt uti svangerskapet.
Jeg kjøpte meg doppler, og angret ikke et sekund. Det hjalp meg mye frem til jeg begynte å kjenne liv, til tross for at hyperemesis og forferdelige bekkenplager vitnet om at jeg (etter all sannsynlighet) var gravid fremdeles.

Vi fikk UL ved en tilfeldighet i uke 6/7, og ble da henvist til UL i uke 12 (pga min sykdomshistorie, ikke babyens), og det vil jeg anbefale til alle som er nervøse; ta en tidlig UL, du vil ikke angre!
Jeg var 100% sikker på at babyen var død før UL i uke 12, selv om jeg ikke vet hvorfor jeg følte det sånn.
Det var en veldig god følelse å se den lille romstere rundt der inne. (Se på profilbildet mitt.)

Vi gruet oss veldig til prosessen ved et evt. nytt svangerskap, men så tenkte vi at vi nå vet hva kroppen min trenger, og legene sa vi kunne begynne rett på medisiner for å hjelpe kroppen, uten å måtte utredes i alle retninger, eller prøve lenge først.
Det hjalp også en del for meg i svangerskapet, å vite at vi ville få hjelp med en gang hvis noe skulle gå galt.

Masse lykke til, jeg krysser fingrene for dere!! <3

 

[Lillafrosk]

Vet hvordan dere har det. :/
Heldigvis blir det lettere etterhvert som man kommer litt uti svangerskapet.
Jeg kjøpte meg doppler, og angret ikke et sekund. Det hjalp meg mye frem til jeg begynte å kjenne liv, til tross for at hyperemesis og forferdelige bekkenplager vitnet om at jeg (etter all sannsynlighet) var gravid fremdeles.

Vi fikk UL ved en tilfeldighet i uke 6/7, og ble da henvist til UL i uke 12 (pga min sykdomshistorie, ikke babyens), og det vil jeg anbefale til alle som er nervøse; ta en tidlig UL, du vil ikke angre!
Jeg var 100% sikker på at babyen var død før UL i uke 12, selv om jeg ikke vet hvorfor jeg følte det sånn.
Det var en veldig god følelse å se den lille romstere rundt der inne. (Se på profilbildet mitt.)

Vi gruet oss veldig til prosessen ved et evt. nytt svangerskap, men så tenkte vi at vi nå vet hva kroppen min trenger, og legene sa vi kunne begynne rett på medisiner for å hjelpe kroppen, uten å måtte utredes i alle retninger, eller prøve lenge først.
Det hjalp også en del for meg i svangerskapet, å vite at vi ville få hjelp med en gang hvis noe skulle gå galt.

Masse lykke til, jeg krysser fingrene for dere!! <3

Takk for gode svar ♡
Får håpe det går bedre etterhvert! Prøver overbevise meg selv om at det går bra, i henhold til en statistikk jeg leste ang SA på nhi
Sannsynligheten er jo større nå for at det går bra enn ikke!

 

[87'modell]

Takk for gode svar ♡
Får håpe det går bedre etterhvert! Prøver overbevise meg selv om at det går bra, i henhold til en statistikk jeg leste ang SA på nhi
Sannsynligheten er jo større nå for at det går bra enn ikke!

Jeg leste alt jeg kom over av informasjon om svangerskapet, fødselen og tiden etterpå, men slike statistikker holdt jeg meg bevisst unna, etter vi hadde vært på UL i uke 6.
Det er så lett å bli skremt, eller få en falsk trygghet.

Når det er sagt er det vanlig å oppleve 1 SA/MA i løpet av livet, men de fleste kvinner merker ikke at de har hatt det, fordi det som oftest skjer før/rundt menstider.
Så, ja, jo lenger man har kommet, jo lenger har man kommet.
Det er lov til å glede seg, og til å tenke at dette kommer til å gå bra!
Det er lett å falle i fella at man begynner med såkalt "magisk tankegang," som vil si at man f.eks tror/føler at en håpefull tilnærming til svangerskapet, eller at man forteller det til noen tidlig, øker sjansen for SA.
Heldigvis er det ikke sånn, og jeg tror man blir skuffet uansett om man opplever en SA, og at det er viktig å la seg selv kjenne litt på gleden innimellom også, og ikke bare angsten.

 

[Lambi`83]

Eneste jeg mangler nå, er en knapp som får tiden til å gå fortere, så hadde alt vært topp

JA TAKK!!!!

 

[Lillafrosk]

Jeg leste alt jeg kom over av informasjon om svangerskapet, fødselen og tiden etterpå, men slike statistikker holdt jeg meg bevisst unna, etter vi hadde vært på UL i uke 6.
Det er så lett å bli skremt, eller få en falsk trygghet.

Når det er sagt er det vanlig å oppleve 1 SA/MA i løpet av livet, men de fleste kvinner merker ikke at de har hatt det, fordi det som oftest skjer før/rundt menstider.
Så, ja, jo lenger man har kommet, jo lenger har man kommet.
Det er lov til å glede seg, og til å tenke at dette kommer til å gå bra!
Det er lett å falle i fella at man begynner med såkalt "magisk tankegang," som vil si at man f.eks tror/føler at en håpefull tilnærming til svangerskapet, eller at man forteller det til noen tidlig, øker sjansen for SA.
Heldigvis er det ikke sånn, og jeg tror man blir skuffet uansett om man opplever en SA, og at det er viktig å la seg selv kjenne litt på gleden innimellom også, og ikke bare angsten.

Den statistikken jeg leste, var noe ala at 13,5% av alle sv.skap ender i SA (nå tror jeg dette gjaldt etter ordentlig positiv da.. SA før mens har jeg opplevd to ganger selv), men for aldersgruppen 20-24 år gjaldt det bare 8,9 % av alle sv.skap. Noe som vil si at det er ca 90% sjanse for at det går bra. Synes det verken er skremmende eller gir falsk trygghet. Heller midt mellom. Betryggende - men likevel klar over at det KAN skje.

Menmen. Får bare satse på det beste.

 

[MinusNinus]

Du kan levere urinprøve på legekontoret når som helst, uten time, eller kjøpe et testsett (samme som legen bruker) på apoteket selv.

Det er ikke sånn at det er farlig med en gang man får UVI, så prøv å ikke tenke så mye på det. (Enklere sagt enn gjort, jeg vet.)

Ta folat (hele svangerskapet, minst), spis etter anbefalingene og hvil når du trenger det, så gjør du alt du kan for babyen.

Jeg var FRYKTELIG plaget med uvi før forrige svangerskap (10 på 10 mnd, ble utredet og i det hele tatt) og hadde MANGE diskusjoner med legekontoret om dette med å levere urinprøve uten å ha time, de NEKTET å ta i mot uten at jeg hadde time, og det får du ikke alltid på en dag med fastlegen... ble skikkelig forbanna ene gangen under graviditeten når de nektet å ta i mot, gikk til jordmor dagen etter, fikk påvist uvi, hun ringte fastlegen og sa hun SKAL ha time NÅ, og j... Kontordamen er sur på meg ENDA og det er snart to år siden...

 

[87'modell]

Jeg var FRYKTELIG plaget med uvi før forrige svangerskap (10 på 10 mnd, ble utredet og i det hele tatt) og hadde MANGE diskusjoner med legekontoret om dette med å levere urinprøve uten å ha time, de NEKTET å ta i mot uten at jeg hadde time, og det får du ikke alltid på en dag med fastlegen... ble skikkelig forbanna ene gangen under graviditeten når de nektet å ta i mot, gikk til jordmor dagen etter, fikk påvist uvi, hun ringte fastlegen og sa hun SKAL ha time NÅ, og j... Kontordamen er sur på meg ENDA og det er snart to år siden...

Da bør du levere en klage på dem, for det skal ikke være nødvendig å ha time for å levere en prøve, og sånn skal ikke helsesekretærene oppføre seg!
Men, man kan jo like gjerne bare kjøpe uristix selv, og heller si ifra til legen når man får utslag.

Fant de noen årsak til hvorfor du var så utsatt da? :/

 

[MinusNinus]

Da bør du levere en klage på dem, for det skal ikke være nødvendig å ha time for å levere en prøve, og sånn skal ikke helsesekretærene oppføre seg!
Men, man kan jo like gjerne bare kjøpe uristix selv, og heller si ifra til legen når man får utslag.

Fant de noen årsak til hvorfor du var så utsatt da? :/

Skal til legen min om to uker, tror pinadø at jeg skal ta det opp med henne da

Nei, de fant aldri ut av det. Var hos spesialister, tok MR og CT, men de fant aldri en forklaring. Fikk tilslutt hiprex (forebyggende) og det var helt nydelig!! Men har kun hatt det en gang etter førstemann ble født, så det er lov å håpe at fødsel/graviditet fikset problemet!