Avvisende mot mannen...?

[Sukkertøy]

Sånn er det her også
Han klenger uansett om jeg sier nei og det fører til at jeg må kaste opp... Da blir han småsur og mumler et eller annet om at jeg er så avvisende og ikke bryr meg om hvordan han har det :/

AKKURAT som å lese om min mann.. og innimellom blir jeg sint for at han skal få alt til å handle om han.. og hvor lite forståelsesfull han er for kvalmen og trettheten. Jeg føler meg skikkelig drittkjærring når jeg later til at ting er værre enn det er bare for å slippe mas om sex og kos.. for jeg takler det bare ikke.. håper det snart går over for dette kommer til å bli slitsomt om ikke.. men deilig å lese at jeg ikke er alene - så takk trådstarter!

 

[En ny verden <3]

Det er så utrolig godt å lese at det ikke bare er jeg som ønsker å være alene nå.
Takk for at dere deler!

 

[bondemamma85]

Hvis mannen hadde gått gravid og behandlet meg slik jeg behandler han til tider så hadde vi vært nær et samlivsbrudd! hadde seriøst ikke takla å blitt avvist og fått hørt: -ikke ta på mæ!
-æsj,du har dårlig ånde.
-ta dæ en dusj før du e borti mæ.
-ikke legg handa di nånn plass på overkroppen.
And so on....satt litt på spissen men ikke langt fra sannheta her i gården nei!

 

[Insowi]

Disse hormonene altså! Begynte å gråte av dårlig samvittighet for at jeg avviser mannen hele tiden. Prøver så hardt jeg kan å kose med ham, men vil helst sitte alene med kvalmen min. Godt å se at det er flere.

 

[SeptemberSurprise]

Klarer han ikke! må tvinge meg til hadekyss! Stakkars!! Ikke en eneste celle som ønsker at han skal være nær! Veldig moro!! Heldigvis er det #3, så han forstår det, men han blir ikke mindre skuffet :/

 

[Happiness36]

Jeg er skikkelig irritert på mannen min. Alt han gjør er feil, og ender med at jeg kjefter på han. Han forstår meg delvis, fått høre hjemmefra at dette er helt normalt. Verste er at jeg blir så sint, både på han og ungene, og ønsker virkelig ikke å være sånn

 

[Terne]

Jeg er skikkelig irritert på mannen min. Alt han gjør er feil, og ender med at jeg kjefter på han. Han forstår meg delvis, fått høre hjemmefra at dette er helt normalt. Verste er at jeg blir så sint, både på han og ungene, og ønsker virkelig ikke å være sånn

Kombinasjonen kvalme, lite mat, hormonsvingninger og tretthet er vanskelig å takle for de fleste av oss. Merker at jeg takler 1 1/2 åringen vår dårligere enn normalt også.

 

[Happiness36]

Kombinasjonen kvalme, lite mat, hormonsvingninger og tretthet er vanskelig å takle for de fleste av oss. Merker at jeg takler 1 1/2 åringen vår dårligere enn normalt også.

Det går litt bedre når jeg føler meg ok, som er en liten del av dagen. Mannen min har tydeligvis forklart i dag tidlig at jeg er "syk", så guttene lot meg sove lenge. Men jeg får så dårlig samvittighet. Burde ha rydda og vaska og gått på tur med dem. Men i steden har de besøk av hver sin venn og jeg sitter som et slakt i sofaen.

 

[Lillespire_i_magen]

Hadde også en tid her da jeg ikke orket typen. Syns plutselig han så veldig rar ut og at han sa og gjorde dumme ting (uten at han i "virkeligheten" gjorde det). Jeg er egentlig den kosete i vårt forhold, men i de ukene trakk jeg meg mye unna.

Kan nå melde om at det har snudd. Er 10+1 på vei og vil mer enn gjerne ha kos igjen. Skal også nevnes at kvalmen har begynt å avta hos meg så kan ha noe med det å gjøre også