Avvik ved barsel

[Renzy]

Tenker det er lurt å ha i tankene at alle har forskjellig grense på hva man reagerer på når det kommer til egne barn. Og at det går an å svare på en respektfull måte uansett om man er enig med trådstarter eller ikke.

@Emi81 Jeg forstår godt reaksjonen deres etter det dere opplevde. Den lille har nok helt sikkert ikke tatt skade av det når det skjedde én gang, selv om det så og oppleves voldsomt ut. En klage er likevel helt innafor tenker jeg.

 

[Emi81]

Tenker det er lurt å ha i tankene at alle har forskjellig grense på hva man reagerer på når det kommer til egne barn. Og at det går an å svare på en respektfull måte uansett om man er enig med trådstarter eller ikke.

@Emi81 Jeg forstår godt reaksjonen deres etter det dere opplevde. Den lille har nok helt sikkert ikke tatt skade av det når det skjedde én gang, selv om det så og oppleves voldsomt ut. En klage er likevel helt innafor tenker jeg.

Vi fikk besøk av ammeveileder på fredag, som fortalte at vi dessverre ikke var alene. BirthRights Norge har vært i mange møter med Føde og barsel ved sykehuset vi fødte på, fordi de har mottatt klager fra foreldre som gikk på det samme, overgrep mot barn og foreldre. Så hun ba oss om å sende hele historien vår til de. Det er tydelig at det må gjøres noe på avdelingene.

 

[Susanneli]

Det jeg mener er at alt du opplever de første fem årene av livet ditt, former deg som menneske. Du er den du er ut i fra hva du opplevde som liten. Dette er ikke noe jeg finner på selv, men kunnskap jeg har tilegnet meg i utdanningen min.

Jeg ønsket ikke en slik opplevelse for sønnen min, jeg ville aldri ha behandlet han slik selv. Jeg ville gitt han melken i den mengden han skulle ha, i sitt eget tempo. Han er sugesterk og kunne feks fått nan via hjelpebryst fra dag 0, i stedet for å gå det sprøytet inn i et slikt tempo at han fikk det i vranga, og pleieren skulle definitivt ha dobbeltsjekket og gitt han riktig mengde. Nyfødte har rett på samme behandling som voksne mennesker, vi skal behandle hverandre med respekt og omsorg.

Jeg skjønner at du ble frustrert og lei deg, at det opplevdes som et overtramp ovenfor deg og din nyfødte. Dog vil jeg bare minne deg på at denne hendelsen ikke er noe din nyfødte vil ta skade av hverken fysisk eller psykisk. Skaden sitter hos deg, som nybakt mor som opplevde det. Dersom han fikk for mye, og det gjorde han nok, så gulper han. Skriv tilbakemelding på behandlingen dere fikk og opplevelsen på barsel dere hadde, men prøv å skifte fokus over på det som faktisk er av betydning nå, tiden med den nyfødte

 

[S-40112399]

Jordmor på barsel sa det var ikke mulig å vite hvor mye han fikk i seg ettersom han kastet opp så mye, så de skrev det de ga og veide han hver morgen.



Jeg leser de krasse svarene over her, som at noen føler seg truffet, eller har et behov for å forsvare sine kolleger. Og tenker noen burde kanskje lese over egne svar før de poster i fremtiden.

I følge beregninger med tanke på fødselsvekt og prosedyrer skal man ikke gi 15 og 26 ml første levedøgn. Han skulle max fått 14 ml. Man skal øke gradvis, slik at magesekken strekker på seg på en skånsom måte. Dette er små mennesker, hvor traumer kan sette seg for livet. Som barnehagelærer og adjunkt, med fokus på hvordan de første barneårene påvirker hvordan vi blir som voksne individ, ryster denne hendelsen meg dypt. Det var ingen tegn til respekt og omsorg for vår lille sønn fra denne ene pleieren. Hun som kom på ved vaktskiftet dagen etter kommenterte at mengden var for høy, og ga han 15 ml.

Spørsmålet mitt var bare om hva som kan ødelegges i magen ved slik tvangsmating av alt for stor mengde mat. At enkelte her ikke evner å se at det var et overgrep, bekymrer meg veldig, spesielt med tanke på at dere er trolig medlemmer her fordi dere er foreldre

Det virker vel egentlig som du allerede har «bestemt deg» for at skade er skjedd, og helst ikke vil at folk skal si at det faktisk går bra. Min baby var også dysmatur, og de gav henne veldig mye nan. Det ble kommentert på barsel at hun hadde fått for mye, slik at vi måtte redusere fremover. Det har gått helt fint! Hun er 4 år, spiser helt normalt (spiser når hun er sulten og stopper når hun er mett). Ikke noe tegn til at hun har vært utsatt for noe traume. For å sette det på spissen: min søster ble tatt med keisersnitt pga seteleie, og legen som opererte klarte å skjære henne i rompa slik at hun måtte sy 10 sting (altså svært mye for en liten nyfødt!). Mamma fikk ikke beskjed om at feil var gjort, de gav ikke beskjed før hun selv spurte hvorfor den nyfødte hadde bandasje da hun tok av bleia! Fysisk har søstera mi et stort arr på rompa, mentalt absolutt ingen tegn til ptsd selv om de 5 første årene har stor betydning om hvordan man blir formet som menneske, så må man ikke bli så fokusert på det at man tror «små» enkelthendelser nødvendigvis vil gjøre stor skade. Da vil jo hele gjengen gå rundt med store traumer da man ikke klarer å skåne varn for vonde opplevelser i 5 år! Barn er robuste så lenge det får mye omsorg og kjærlighet ellers.