Avstand til samboern??

J

jani83

Forelsket i forumet
Jeg fikk en liten stikker fra samboern her en dag som fikk meg til å tenke litt.. Han mente det ble mer og mer avstand mellom oss etterhvert som svangerskapet går.. Han sa det på en fleipete måte, men skjønner at det ligger litt alvor bak..
Jeg har alltid vært en person som kanskje har hatt minimalt behov for mye kos og nærkontakt. Har alltid vært sånn, men med samboern har jeg kunnet slappe av og lagt i armkroken.. Ikke verst til å være meg [;)] Men jeg er fremdeles ikke en person som er klengete eller liker klenging, og det har nok gått litt opp og ned iløpet av disse 4mnd.. En dag kan jeg kose masse, mens en annen dag vil jeg bare være alene.. Skjønner at han kanskje føler seg litt utenfor, siden det er jeg som er "hovedpersonen", og han kan ikke ta del i alt som skjer med meg selv om han prøver. Han kommer til å bli verdens beste pappa,for han er en vannvittig flott fyr med et stort hjerte [:)] Jeg elsker han veldig høyt, og vil jo ta vare på han oppi dette, men er vanskelig å ha overskuddet han trenger. Er så mye som skjer med kroppen og sinnet mitt oppi alt dette[;)] Hjelper jo ikke på at sexlivet også går opp og ned da.. Har alltid vært glad i sex, og hatt normale behov, men nå må jeg lete lenge etter det.. Prøver å tenke på at jeg må gjøre det for hans del, men føler det blir helt feil igjen.. Huff... blir litt frustrert her ja.. Er det bare meg, eller er det flere som forhåpentligvis er i samme situasjon??
 
Et svangerskap er vanskelig, fordi mann og kvinne får oppleve det på to vidt forskjellige måter. For oss som går gravide, blir jo det meste naturlig, vi kjenner jo utviklingen på kroppen, og hjernen vår går i gang med en prosess som forbereder oss på å bli mødre.

Fedre, som jo før i tiden bare var befruktere, og så ble det ikke forventet stort mer av dem, er i en vanskeligere situasjon, rett og slett fordi de ikke er den som bærer rundt på barnet. De sitter i stedet i en posisjon hvor de ser partneren forandre seg (noen forandrer seg mer enn andre), og så skal de prøve å finne sin rolle oppi det hele.

Det høres nok ut som en klisjé, men snakk om hva som skjer! Forklar han hvordan du har det, si klart fra hvis du har en dag hvor du ikke har behov for kos osv. Det kan jo være vanskelig for han å innfinne seg med det, men en god dialog er i alle fall et godt utgangspunkt. Å utvikle en god dialog under svangerskapet, bli kjent med hverandre og ha tid til hverandre, er også viktig, fordi man da er bedre rustet til å sammen være foreldre til det lille nurk som kommer om få måneder.

Finnes også mange gode pappabøker på markedet, som på gode måter tar opp diverse problemstillinger rundt det å være far. Jeg kjøpte en slik i gave til mannen min sist jeg var gravid, og den satte han pris på. En av de ting som jo kan hjelpe en på vei til å bli forelder, er å lese om det. Mye kan man ikke lese seg frem til, men det skaper et godt grunnlag for forståelse av hva som er i ferd med å skje.

Ønsker dere lykke til[:)]
 
Jeg er slik, men er slik ellers og jeg da. Er ikke veldig kosete, sitte oppå type. Liker ikke å ligge inntil i senga heller eller dvs jeg greier bare ikke. Har store problemer om lillemor ligger ved siden av meg og, får ikke sove. Føler meg så hemma av å ha noen inntil meg, når jeg skal sove. Men jeg er flinkere med små kjærtegn da føler jeg, stryke på når jeg går forbi ol [:)] Sexlivet går opp og ned, nå som ellers. Tror det er normalt, når man har vært sammen en del år. + at personlighet og behov slår jo inn her og.
Det å ta del i graviditeten endrer seg jo litt, når babyen begynner å sparke så det kjennes utenpå magen. [;)]
 
Bra å høre det er flere som ikke er "kosedyr" he,he.. Får bare litt klaus av og til.. må ha pusterom[;)]
Ja, han er veldig flink til å engasjere seg, det skal han ha! Og han leser den mor/far boka, pluss at han har kjøpt meg flere bøker som vi har lest [:)]
Men jeg er en person som liker å ha kontroll over ting, og dette er min første baby, så alt er så himla nytt! [&:] Må bare ikke glemme han av..  he,he
Får bare gjøre som jeg har praktisert til nå, å gi han ekstra oppmerksomhet di dagene jeg føler meg bra [:)]
 
huff.. nei, det er ikke enkelt[&:] Er enig i det du sier om at det føles helt feil å skal ha sex når man ikke har lyst. Og syns absolutt det burde være noe begge er enige om. I vårt tilfelle har vi knapt vært sammen et år, så jeg føler på en måte at vi ikke var helt ferdig med "nyforelska-perioden" Er kanskje bare noe jeg tror at alle andre har mye lenger, men.. Vår nydelige baby var godt planlagt, så det er ikke noe "uhell" bak dette, og vi har jobbet sammen før vi ble kjærester så vi kjenner hverandre rimelig godt.
 
Kan vel kanskje ikke gjøre noe annet enn å bare ha tålmodighet, og håpe han også har det. Er bare redd at dette skal bli værre når babyen kommer.. [&:]  Nei, man vet jo at mannfolk har et sterkere sex-behov og bare håper det roer seg[;)] he,he.. Vet hvertfall at jeg ikke kunne funnet meg en bedre mann, så jeg må holde fast i han[:)]
 
Har ikke så mye å si egentlig, annet enn at det er utrolig viktig å snakke sammen !!
Del tankene dine med han, ikke unngå situasjoner, si heller hva du mener, på en fin måte vel og merke[;)]
Det løser ikke problemet, men det gjør at han forstår deg bedre, og skjønner mer hvordan det er [:D]
 
En annen bok som er veldig fin og morsom er: Verden beste pappa, min samboer fikk den i bursdagsgave og slukte HELE på 2 dager, står skrevet en del fra fars ståsted der (er en far som har skrevet den), men litt humoristiske innslag men også mye bra fakta som jeg også sugde meg til [:)] Følte at den fikk han litt mer engasjert :)
Ellers er ikke kroppskontakt et stort problem hos oss, ikke alltids jeg orker kyssing pga av kvalme, men han har sagt at han lar det være litt opp til meg for formen min er så frem og tilbake så han vet ikke helt når han er velkomme :) Men han sa ikke dette på noen negativ måte, bare at han forsto at slik er det nå :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp