uff ja, det er ikke så greit dette her... sliter såå med fødselsangst, og når jeg da i forgårs natt på sykehuset får høre at jeg har sammentrekninger og snart åpning og at jeg ikke får lov å gjøre noe som helst i frykt for at fødselen skal starte, så får jeg ikke mindre panikk.. trodde jeg kunne fortrenge fødselen litt lenger, men nå må jeg jo se det i øyene.. uff..uff..uff..uff....
Prøver å tenke at " alle andre klarer det jo, hvorfor skal ikke jeg klare det.." men det funker ikke i mer enn 2 sek... så er jeg vettskremt igjen.. Det er ikke fysisk mulig i mitt hode at en baby skal kunne komme ut fra det lille hullet.. hjelper ikke at en får 10 cm åpning.. Er livredd for å revne.... Uff.. hva har jeg rotet meg opp i????
Burde vel egentlig være glad for at jeg kanskje kunne fått det overstått snart, men jeg vil ikke!!!!
Dritt mannen som har fått meg oppi dette rotet.. grrr...[:@][8D]
Kunne ikke ungen bare glidd ut liksom.. akkurat som ingenting.. Vil jo så gjerne møte han også... Selv om han er litt slem mot meg for tida.. [:D] uff, må prøve å le litt ogs midt oppi all redselen, hvis ikke så tar jeg livet av meg.. he he..[8D]