Hei! Prøver meg på en dagbok jeg. Mange tanker, og ingen å dele de med. Har prøvd å lufte de med mannen, men han får dette naturlig nok mer på avstand siden det ikke foregår i hans kropp.Jeg er 32 år, og har fra før to barn på 12 og 9. samboer har ingen barn.
Prosessen for å komme dit at jeg var klar for et barn til har vært laaang. (Han ville ha barn når vi traff hverandre for mange år siden, men har godtatt at jeg ikke ønsket.) Mye pga min alder, også har jeg har en del teite motforestillinger om å få barn med to ulike menn. (Begge deler er bare teit, for hadde aldri i verden tenkt at andre på min alder var for gamle, og tenker det er helt normalt med barn med to forskjellige.) Men dere vet, vi er selv vår største kritikere.
Nå er jeg altså klar.
Fjerna spiralen i slutten av mars og fikk for første gang på 7 år mensen bare to dager etterpå. EL kom som bestilt 14 dager etter det. Nå er jeg 10 DPO, med negative tester - og utrolig mange tanker om situasjonen. Det ene sekunder er jeg overbevist om at jeg er gravid, mens sekunder etterpå har jeg slått meg til ro med at det ikke har gått på første forsøk.
Hvor teit er ikke det, å være så skråsikker på første forsøk?
Men her er jeg altså, overbevist om at jeg FØLER at jeg er gravid.
Det blir nok en hard lærdom når/om mensen kommer i helgen - men sånn er det.
Meg, når jeg vurderer å teste for 2.gang, 10 dpo, selv om forrige test var blenda hvit. 
Det høres jo veldig lovende ut da! Hvisker gratulerer! 
Skal du teste med digital senere, for å få det svart på hvitt?