Attpåklatt

miss piggy

miss piggy

Gift med forumet
Hei.

Er det noen her inne som har erfaringer med en attpåklatt? Både positive og negative sider tar jeg gjerne i mot.

Jeg (37år) og min mann (38år) har to barn på 11 og 7 år gamle, og trodde egentlig vi var ferdige. Jeg ville i utgangspunktet ha en tredje for flere år siden men mannen ville ikke. Nå har han plutselig kommet dit at han ønsker en til og jeg som endelig har begynt å kjenne på friheten av å ha ganske store barn, begynner så smått å ønske meg jeg også.

Men må innrømme at det meste skremmer meg med tanken.. Begynne på nytt igjen, miste litt frihet, to svangerskap og to fødsler som var veldig tøffe, kolikk på begge to.. Samtidig så kjenner jeg at jeg blir glad av tanken på en ny baby i hus.

Erfaring noen?
 
Har en på snart 15 og 9. Yngste er 7 mnd. Vi begynte å prøve da minste nettopp hadde fylt 4, så det tok 4 år..
Greit at ungene er større, de klarer seg selv og kan hjelpe til mer hjemme. Minuset er som du sier - man mister litt frihet når man plutselig får en baby i hus igjen. Her har det blitt sånn at han bare får bli med.. på møter, på foreldresamtaler, shoppingturer, legetimer...
:)
 
Tenker dere klarer det hvis dere vil, ja dere begynne på nytt igjen men med en baby og større barn så får dere ny mulighet å nyte baby tiden
 
Ingen erfaring, men er ca 1mill% sikker på at jeg aldri skal skaffe meg den erfaringen heller ;). Jeg setter friheten som følger med større barn veldig høyt :)
 
Litt annerledes måte enn at jeg blir gravid men vi starter også på nytt igjen , min blir snart 15 år. Vi gleder oss alle sammen og jeg er helt sikker på det blir bra , men også utfordrende, viktig å sette av tid alene med den store tenker vi/)
 
Eeeeeehhhh…eldstemann er 18år, når denne karen kommer:wideyed::wideyed: ikke planlagt, men så ønsket uansett:Heartred
 
Dere er kommet i «nå eller aldri» alderen. Men tenk dere nøye om. Vil dere gå inn i 40-årene med et lite barn som skal følges opp, mister frihet. Eller vil dere gå inn i 40 årene å bruke tid på dere selv som egne individer og som par, kunne bruke penger på akkurat det dere selv vil til dere selv, kunne reise bare dere eller med venner på voksenturer.

for noen er det det rette å få en til, men ikke for alle :) den trengselen/instinktet for å få barn «nå eller aldri» kan være ekstrem sterk
 
Ikke erfaring, men nesten samme alder som deg og det kunne ikke falt meg inn å begynne på nytt igjen nå:P Ikke med så store barn som dere har. For en luksus. Gleder meg så til yngste på snart 4 år blir litt eldre, så jeg kan føle jeg har et liv igjen. Alt er så tungvint med små unger og enda verre med babyer. Ikke vet man om barnet blir frisk heller. Hadde aldri tatt den sjansen i en sånn alder.
 
Hvis dere begge faktisk ønsker det, så kjør på tenker jeg. Dere vet jo hva det innebærer. :happy:

Min eldste har passert 20 og flytta hjemmefra for flere år siden. Har baby nå. Nyter det!

Du mister kanskje en form for frihet, men får jo så mye annet – så da får man veie det opp mot hverandre. Hva med å skrive en for og mot-liste? Da sorterer du tanker og følelser.

Uansett attpåklatt eller ikke, det viktigste er at et barn er ønsket. :love7
 
miss piggy skrev:
Hei.

Er det noen her inne som har erfaringer med en attpåklatt? Både positive og negative sider tar jeg gjerne i mot.

Jeg (37år) og min mann (38år) har to barn på 11 og 7 år gamle, og trodde egentlig vi var ferdige. Jeg ville i utgangspunktet ha en tredje for flere år siden men mannen ville ikke. Nå har han plutselig kommet dit at han ønsker en til og jeg som endelig har begynt å kjenne på friheten av å ha ganske store barn, begynner så smått å ønske meg jeg også.

Men må innrømme at det meste skremmer meg med tanken.. Begynne på nytt igjen, miste litt frihet, to svangerskap og to fødsler som var veldig tøffe, kolikk på begge to.. Samtidig så kjenner jeg at jeg blir glad av tanken på en ny baby i hus.

Erfaring noen?
Klikk for å utvide …

Vi trodde også vi var ferdig:hilarious: Men brått kom ønske om ein til(for min del hvertfall, tok nåken mnd å overtale mannen). Vi har to som straks er 8 og 11...Eg er 32 og mannen 35(forholdsvis unge ennå, så satser på svangerskapet går fint)...Venter ein liten i Januar:happy: No meine mannen vi bør få ein til rett etter denne, men der veit eg ikkje om eg e heilt enig:hilarious:
 
Her kommer det mest sannsynlig en attpåklatt, absolutt ikke planlagt eller forutsett (hvordan det har kommet en baby inni her, kan verken jeg eller helsepersonell forstå). Jeg såg veldig frem til å kun ha myndige barn det året jeg fyller 41 år:hilarious: Men jeg er fortsatt ung, de fleste av mine venner og bekjente på min alder er ikke begynt med unger.

Kjenner det er veldig godt nå når ungene våre begynner å bli større og mer selvstendige. Kanskje det også er en fordel om vi får en baby til i hus. Jeg har kun hatt baby med en 2-åring i hus, og det kunne bli ganske hektisk med to små samtidig.

Hvis dere synes det føles rett og greit med en til, så sier jeg; kjør på! :signs003
 
Frkd skrev:
Her kommer det mest sannsynlig en attpåklatt, absolutt ikke planlagt eller forutsett (hvordan det har kommet en baby inni her, kan verken jeg eller helsepersonell forstå). Jeg såg veldig frem til å kun ha myndige barn det året jeg fyller 41 år:hilarious: Men jeg er fortsatt ung, de fleste av mine venner og bekjente på min alder er ikke begynt med unger.

Kjenner det er veldig godt nå når ungene våre begynner å bli større og mer selvstendige. Kanskje det også er en fordel om vi får en baby til i hus. Jeg har kun hatt baby med en 2-åring i hus, og det kunne bli ganske hektisk med to små samtidig.

Hvis dere synes det føles rett og greit med en til, så sier jeg; kjør på! :signs003
Klikk for å utvide …

Mirakel? Kanskje du er nye jomfru Maria:D Gratulera så mykje:)
 
Jeg har ei lita tulle på 7 mnd, mens storesøsken er 8 og snart 13. Var fint fornøyd med det etter å
ha vært alenemamma noen år, men så traff jeg sambo som ikke hadde barn fra før.. he he. Så da ble det jaggu en til. Jeg blir 36 i sommer.. Men dette var helt fantastisk. Så koselig med baby i hus. Litt travelt til tider med to andre store barn som skal bli kjørt hit og dit, men samtidig så er det veldig harmonisk og fint. De store barna har vært på skolen mens vi har hatt perm, og de er så flinke å hjelpe til. Båndet storesøster har til babyen her er helt fantastisk. Hun triller tur, koser, hjelper til og er helt betatt :-) Sånn sett veldig fint med en attpåklatt ;)
 
Jeg og har vært alene i mange år med ungene, ny samboer som ikke har barn og egentlig innfunnet seg med at han ikke fikk. Men etter en stund å mye mas fra de store ungene så synes alle baby ideen hørtes kjempe koselig ut.
Mine er 13&14 og både meg og samboer kjenner på det at når de er på farta hele veien, og begynner å ha mer sitt eget sosiale liv i tillegg til skole og trening så savner vi litt å ha barn rundt oss. Så får oss (alle fire) ble det ett nytt kapittel som vi gleder oss masse til.
Så får oss var vi ikke klar for den friheten det innebærer med Større barn og :chicken::joyful::joyful:
 
Fikk en attpåklatt for 2 år siden.. jeg var også spent på det med å «starte på nytt» men det har vært så utrolig koselig. Jeg innser at jeg setter mer pris på småbarnstiden enn «frihet».. hadde kroppen og humøret spilt litt mer på lag i svangerskap, OG vi hadde hatt noen tusenlapper ekstra i mnd, så hadde jeg søren meg kjørt på nr 4 også:hilarious:
 
Her fikk vi en attpåklatt for 8 mnd siden! De andre er 14 og 13 år :) vi storkoser oss med valget vårt! Vi fikk «plutselig» lyst på en nr tre for to år siden og har ikke angret et sekund❤️
 
Akkurat fått attpåklatten selv. Storebrødrene er 11 og 8. Det beste, er igrunn at jeg har allverdens tid til babykos, noe jeg ikke hadde med nr 2, og jeg har mer erfaring og ro enn jeg hadde med nr 1.
Mistenker kolikk denne gangen, men det stresser meg ikke på langt nær så mye som sist. Brødrene er også flinke til å hjelpe til, gir smokk, prater og vugger henne.

Det som var ille for meg, hvor jeg ikke klarte å finne roen, var svangerskapet. Jeg var redd på grensen til det hysteriske, plagene var ren tortur sammenlignet med de to andre harde svangerskapene jeg hadde bak meg! Og jeg klarte ikke la være å google ting i negativ retning. Men mitt svangerskap var ikke planlagt, ei heller ønsket fra min side. Men jeg hadde lett gjort det igjen hundre ganger til, for lille snuppa jeg fikk er virkelig det beste som har skjedd oss på mange år!
 
Synes det er så brutalt når mange sier: vil du/dere miste friheten deres? osv. har selv tre barn på 2, 10 og 12 år og kan ikke si at jeg føler at jeg har mistet noe frihet . Ja , det er utrolig deilig å ha to store som kan stille opp litt ekstra og jeg nyter tiden med sistemann også . Nå er vi heldig og har besteforeldre og oldeforeldre som ønsker og låne og har stilt opp uten at vi har spurt om barnevakt . Attpå til ganske lugne barn som er lett å ha med å gjøre .

vet om så mange som ikke har fått nattesøvn og ikke barnepass på flere år , da hadde jeg kanskje savna friheten min før barn :p

det går som regel utrolig bra med en attpåklatt og jeg har bare positivt å si om det . Eneste negative er at man selv blir eldre . Men sånn er det jo . jeg har storkost meg veldig i alle tre sin baby og småbarns tid og synes det er så leit at det går fort . Siste var ikke planlagt , men veldig ønsket og den lille får oss alle til å le hver eneste dag :)

svangerskapene var vel også veldig greie , selv om jeg slet med kvalme og bekkenløsning for ikke å avslutte siste ukene med halsbrann og jeg ønsket å dø noen kvelder :O jeg hadde nok gjort det igjen :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp