ja, at det går an.. kjenner jeg blir så sint når det kommer til helsevesenet!!
tidligere har jeg hatt maaange dårlige erfaringer med helsevesenet bl.a. da jeg trodde jeg spontanaborterte i uke 14 eller noe og ble avvist med at «enten går det bra, ellers går det ikke bra", da jeg ikke ble tatt på alvor v blindtarmbetendelse, da min sønn tidligere har vert ordentlig syk, og da en gruuusom lege på legevakta gav sønnen min traumer etter å be oss pinnholde ham mens han sydde ham i ansiktet uten bedøvelse, med for stor nål, og gjorde feil på feil mens lillegutt lå der og brakk seg av alt blodet han fikk inn i munnen, hylte, vrengte seg osv..
og nå har vi hatt ENDA en fæl opplevelse med legen, altså (han som var frem til nå nylig) fastlegen til lillegutt. Vi har vert til legen med han flere ganer i løpet av høsten og vinteren pga en hoste som har vert mye verre enn astmahosten hans, feber som kommer igjen og igjen og har ligget på 40-40,7 hele tiden i uker om gangen, med bare et par ukers mellomrom. Ellers redusert allmentilstand.. Hver gang jeg kom til legen med ham fikk jeg bare beskjed om at det er helt normalt og være syk, at barn skal være syke osv.. men herregud, jeg vet da det! jeg hadde da ikke kommet om jeg trodde han bare hadde snue i nesa. Hver gang lytta han litt på lungene (et par sek) og sa at han måtte ta astmamedisinen sin (som om vi var dumme nok til å ikke gi ham den). Jeg har hele tiden følt meg skikkelig DUM når jeg kommer til ham, for an snakker til meg som om jeg var 12, og ikke 20!
Det resulterte i at jeg byttet lege, og steppet opp på hastetime da vi ikke har mulighet til å bare gå hjemme med ham så mye som vi har måttet gjøre i høst/vinter. Legen lyttet på han i 1,5 min eller noe og tittet ham inn i ørene. Han spurte om han hadde klaget på vondt i brystet, noe vi kunne bekrefte (og også hadde fortalt til tidligere lege), og da sa legen at det var da ikke rart, for han hadde lungebetendelse og ørebetendelse, som jeg ikke tør og tenke på hvor lenge han har gått med en gang...[:o][&o] synes så utrolig synd i lillegutt!!! vi som har vert oppgitte, irriterte, trette og sure fordi vi ikke har forstått hvorfor han har oppført seg så surt de siste mnd..
Nå har han fått penicillin, feberen er borte, hosten er der fortsatt, men føler den allerede har avtatt litt... NÅ må det bli bra!!!
Kjenner bare jeg blir lei meg og sint når vi ikke er blitt tatt på alvor.. phu! greit å skrive fra seg litt!
tidligere har jeg hatt maaange dårlige erfaringer med helsevesenet bl.a. da jeg trodde jeg spontanaborterte i uke 14 eller noe og ble avvist med at «enten går det bra, ellers går det ikke bra", da jeg ikke ble tatt på alvor v blindtarmbetendelse, da min sønn tidligere har vert ordentlig syk, og da en gruuusom lege på legevakta gav sønnen min traumer etter å be oss pinnholde ham mens han sydde ham i ansiktet uten bedøvelse, med for stor nål, og gjorde feil på feil mens lillegutt lå der og brakk seg av alt blodet han fikk inn i munnen, hylte, vrengte seg osv..
og nå har vi hatt ENDA en fæl opplevelse med legen, altså (han som var frem til nå nylig) fastlegen til lillegutt. Vi har vert til legen med han flere ganer i løpet av høsten og vinteren pga en hoste som har vert mye verre enn astmahosten hans, feber som kommer igjen og igjen og har ligget på 40-40,7 hele tiden i uker om gangen, med bare et par ukers mellomrom. Ellers redusert allmentilstand.. Hver gang jeg kom til legen med ham fikk jeg bare beskjed om at det er helt normalt og være syk, at barn skal være syke osv.. men herregud, jeg vet da det! jeg hadde da ikke kommet om jeg trodde han bare hadde snue i nesa. Hver gang lytta han litt på lungene (et par sek) og sa at han måtte ta astmamedisinen sin (som om vi var dumme nok til å ikke gi ham den). Jeg har hele tiden følt meg skikkelig DUM når jeg kommer til ham, for an snakker til meg som om jeg var 12, og ikke 20!
Det resulterte i at jeg byttet lege, og steppet opp på hastetime da vi ikke har mulighet til å bare gå hjemme med ham så mye som vi har måttet gjøre i høst/vinter. Legen lyttet på han i 1,5 min eller noe og tittet ham inn i ørene. Han spurte om han hadde klaget på vondt i brystet, noe vi kunne bekrefte (og også hadde fortalt til tidligere lege), og da sa legen at det var da ikke rart, for han hadde lungebetendelse og ørebetendelse, som jeg ikke tør og tenke på hvor lenge han har gått med en gang...[:o][&o] synes så utrolig synd i lillegutt!!! vi som har vert oppgitte, irriterte, trette og sure fordi vi ikke har forstått hvorfor han har oppført seg så surt de siste mnd..
Nå har han fått penicillin, feberen er borte, hosten er der fortsatt, men føler den allerede har avtatt litt... NÅ må det bli bra!!!
Kjenner bare jeg blir lei meg og sint når vi ikke er blitt tatt på alvor.. phu! greit å skrive fra seg litt!