Aspeløvs dagbok

Aspeløv

Andre møte med forumet
Det er vanskelig å huske på alt, så jeg bestemte meg for å skrive en "dagbok" for å huske opp og nedturer, følelser etc.

Det hele startet august 2017. Vi bestemte oss for å sette i gang prøveprosjektet. Lite visste vi at det skulle gå på andre forsøk. Vi ble selvfølgelig kjempe glad, humøret mitt var på topp og jeg gikk konstant rundt i min lykkerus. Vår lille hemmelighet.
Vi dro på tidlig ultralyd da jeg var i uke 5.

"Her har det dessverre gått gale" ordene traff meg som en våt busk i fjeset. Gått gale? I min lykkeboble hadde jeg aldri tenkt på at noe kunne gå gale. Jeg hadde en M.A - missed abortion.

Etterhvert så ble jeg realistisk og tenkte det var for det beste om fosteret ikke var levedyktig, det var bedre å miste tidlig enn sent.

Det tok flere måneder før syklusen var normal igjen og i februar kunne vi endelig begynne å prøve igjen. Easy fix tenkte jeg. Syklusen min som alltid har vært på stabile 28-30 dager endret seg til 28-38 dager. Hver gang jeg var forsinket trodde jeg at jeg var gravid, hver gang ble jeg skuffet. Etter 38 dager siden forrige innkjøp av tamponger satt jeg på flyplasstoalettet på vei til sydenland med en positiv test i hånden. Jeg var nummen. Jeg kunne ikke tro på det.

Ukene gikk og vi dro på tidlig ultralyd på nytt. Jeg var forberedt på dårlige nyheter. Eneste dårlige nyheten jeg fikk var at jeg var ikke 7 uker på vei, jeg var ca 5 uker, og hjertet slo..

Ny tidlig ultralyd i uke 7. Var jeg gravid enda? Ingen symptomer, det hadde vell gått gale nå og.
Alt så bra ut! Synes det så mer ut som en most bønne enn et foster på bildene, men det var et levende foster der enda. Embryo er vell korrekt betegnelse.

Jeg klarte ikke å ta det helt innover meg enda, jeg hadde jo lært at så mye kunne gå feil.

Ultralyd uke 12+3. Igjen så alt bra ut.. what? Har det gått bra? Jeg var overrasket! Kan jeg glede meg nå?

Det begynner endelig å gå innover meg. Vi skal få en liten baby. Helvete, vi skal ha baby! Jeg må skrive liste, vi må pusse opp badet, jeg må bestille legetime, skal jeg til jordmor?
 
"Første" kontroll!
I dag var jeg hos legen.. jeg var litt skeptisk til å gå til min lege, det er faren til en venninne av meg og jeg har kjent han privat og i legesammenheng hele livet mitt. Jeg vet han kan være litt kjapp, inn og rett ut igjen fra legekontoret, men det gikk kjempe fint! Han tok seg god tid og bestilte mange ekstra blodprøver da jeg ikke spiser kjøtt og jobber et sted jeg kan bli utsatt for diverse smitte.

Vi har også fått oul! 22 oktober! Vi har bestemt oss for å finne ut av kjønnet, men holde det for oss selv.

I går bestilte vi også seng til det kommende avkommet! En seng jeg har siklet over siden jeg forrige gang jeg var gravid. Det er en smart sleeper så jeg er veldig spent på om den stiller til forventningene!

Hvis du er nysgjerrig kan du se mer om den her:
https://www.happiestbaby.com

Min samboer og far til avkommet jobber en flytur og en togreise unna så han er kun hjemme i helgene og kunne dessverre ikke være med til legen i dag. Heldigvis skal vi til jordmor om ikke så lenge og da skal han være med :D
 
Da har vi vært hos jordmor.. jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet, men hva kan jeg forvente så tidlig i svangerskapet.
Det var papirarbeid, utlevering av brosjyrer og høre på fosteret med en doppler.
Doppleren var jo grei å få unnagjort, hvertfall siden min 29kg tunge hund tilfeldigvis landet hardt oppå magen min noen dager i forveien
Faren til fosteret landet på flyplassen 20 min før timen og kom 5 min forsinket, det første jordmoren sa til han var "du må ikke komme for sent"
videre snakket vi om hva jeg ikke kunne spise, jeg sa jeg er vegetarianer så spekemat var ikke et problem. Da rullet øynene hennes. Jaja.. det siste hun sa var at hun skulle pensjonere seg og neste gang ville det være en ny jordmor. Like greit

Jeg har laget en "baby registry" på Amazon, da er det så lett å sammenligne prisene i Norge med utlandet. har så lyst til å begynne å kjøpe litt, meeeen det er vell best å vente til etter den ordinære ultralyden..
 
I dag er avkommet 15 uker og det er 20 dager til ordinær ultralyd

På jobb i dag fikk jeg ganske vondt i livmoren da jeg var skikkelig tissetrengt, noen andre som opplever at dotrangen forsterker strekk/stikking/murring i livmoren?
 
4 mnd!

Jeg sliter fremdeles med å tro skikkelig på at jeg er gravid, hvertfall siden jeg ikke har noe særlig med plager. Humøret går litt opp og ned, jeg merker det spesielt når jeg er trøtt og sulten da skal det lite til før jeg blir irritert og noen ganger begynner jeg å grine når samboeren min ikke er helt med på notene. Stakkars mann :hilarious:

I går fikk vi første pakke fra Amazon, ikke rare greiene, en bok "The happiest baby on the block" av Harvey Karp, M.D. En lege i usa som har studert søvnmønstre til babyer. Han har også vært med å utvikle sengen som er på vei til oss :) som dere skjønner så er jeg meget opptatt av å sove :hilarious: Jeg tenker at jeg kan gjøre en bedre jobb som mor hvis jeg er mer opplagt, så derfor kjører jeg hardt på med både "smart sleeper" og litteratur.

I dag er det 11 dager til OUL.. jeg gleder meg som en hund! Vi har jo allerede hvert på UL, men da får jeg kanskje endelig overbevist meg selv om at dette skjer.. vi skal faktisk bli mamma og pappa.. :eek:

Apropo hund..... Hunden vår, hvordan kommer hun til å reagere? en venninne måtte omplassere hunden sin da den ble så deprimert. Bare tanken på det gjør vondt langt inn i "hundemammahjertet"

Noen gode tips til hvordan gjøre hunden kjent med babyen når den tid kommer?

Hun er 9 år, men like leken som en 4åring. rister på bamser og knuter dagen lang. Hun er midtpunktet i flokken.
så hva skjer når hun ikke er det lengre? når hun vil ligge på fanget til mamma, men der ligger det allerede en liten knott..
 
Ojojoj!

Vi var på ultralyd på mandag og fikk vite at alt stod bra til med hen, men nå er det ikke hen lengre.
Svigermor er rasende fordi hun ikke får vite kjønnet enda vi tenkte å avsløre det på babyshower i mars
Jeg er skikkelig stresset over hvor lite vi har fått kjøpt, mannen tar det hele med ro, og det stresser meg enda mer det er jo bare 4 mnd igjen
 
Back
Topp