Aspeløv
Andre møte med forumet
Det er vanskelig å huske på alt, så jeg bestemte meg for å skrive en "dagbok" for å huske opp og nedturer, følelser etc.
Det hele startet august 2017. Vi bestemte oss for å sette i gang prøveprosjektet. Lite visste vi at det skulle gå på andre forsøk. Vi ble selvfølgelig kjempe glad, humøret mitt var på topp og jeg gikk konstant rundt i min lykkerus. Vår lille hemmelighet.
Vi dro på tidlig ultralyd da jeg var i uke 5.
"Her har det dessverre gått gale" ordene traff meg som en våt busk i fjeset. Gått gale? I min lykkeboble hadde jeg aldri tenkt på at noe kunne gå gale. Jeg hadde en M.A - missed abortion.
Etterhvert så ble jeg realistisk og tenkte det var for det beste om fosteret ikke var levedyktig, det var bedre å miste tidlig enn sent.
Det tok flere måneder før syklusen var normal igjen og i februar kunne vi endelig begynne å prøve igjen. Easy fix tenkte jeg. Syklusen min som alltid har vært på stabile 28-30 dager endret seg til 28-38 dager. Hver gang jeg var forsinket trodde jeg at jeg var gravid, hver gang ble jeg skuffet. Etter 38 dager siden forrige innkjøp av tamponger satt jeg på flyplasstoalettet på vei til sydenland med en positiv test i hånden. Jeg var nummen. Jeg kunne ikke tro på det.
Ukene gikk og vi dro på tidlig ultralyd på nytt. Jeg var forberedt på dårlige nyheter. Eneste dårlige nyheten jeg fikk var at jeg var ikke 7 uker på vei, jeg var ca 5 uker, og hjertet slo..
Ny tidlig ultralyd i uke 7. Var jeg gravid enda? Ingen symptomer, det hadde vell gått gale nå og.
Alt så bra ut! Synes det så mer ut som en most bønne enn et foster på bildene, men det var et levende foster der enda. Embryo er vell korrekt betegnelse.
Jeg klarte ikke å ta det helt innover meg enda, jeg hadde jo lært at så mye kunne gå feil.
Ultralyd uke 12+3. Igjen så alt bra ut.. what? Har det gått bra? Jeg var overrasket! Kan jeg glede meg nå?
Det begynner endelig å gå innover meg. Vi skal få en liten baby. Helvete, vi skal ha baby! Jeg må skrive liste, vi må pusse opp badet, jeg må bestille legetime, skal jeg til jordmor?
Det hele startet august 2017. Vi bestemte oss for å sette i gang prøveprosjektet. Lite visste vi at det skulle gå på andre forsøk. Vi ble selvfølgelig kjempe glad, humøret mitt var på topp og jeg gikk konstant rundt i min lykkerus. Vår lille hemmelighet.
Vi dro på tidlig ultralyd da jeg var i uke 5.
"Her har det dessverre gått gale" ordene traff meg som en våt busk i fjeset. Gått gale? I min lykkeboble hadde jeg aldri tenkt på at noe kunne gå gale. Jeg hadde en M.A - missed abortion.
Etterhvert så ble jeg realistisk og tenkte det var for det beste om fosteret ikke var levedyktig, det var bedre å miste tidlig enn sent.
Det tok flere måneder før syklusen var normal igjen og i februar kunne vi endelig begynne å prøve igjen. Easy fix tenkte jeg. Syklusen min som alltid har vært på stabile 28-30 dager endret seg til 28-38 dager. Hver gang jeg var forsinket trodde jeg at jeg var gravid, hver gang ble jeg skuffet. Etter 38 dager siden forrige innkjøp av tamponger satt jeg på flyplasstoalettet på vei til sydenland med en positiv test i hånden. Jeg var nummen. Jeg kunne ikke tro på det.
Ukene gikk og vi dro på tidlig ultralyd på nytt. Jeg var forberedt på dårlige nyheter. Eneste dårlige nyheten jeg fikk var at jeg var ikke 7 uker på vei, jeg var ca 5 uker, og hjertet slo..
Ny tidlig ultralyd i uke 7. Var jeg gravid enda? Ingen symptomer, det hadde vell gått gale nå og.
Alt så bra ut! Synes det så mer ut som en most bønne enn et foster på bildene, men det var et levende foster der enda. Embryo er vell korrekt betegnelse.
Jeg klarte ikke å ta det helt innover meg enda, jeg hadde jo lært at så mye kunne gå feil.
Ultralyd uke 12+3. Igjen så alt bra ut.. what? Har det gått bra? Jeg var overrasket! Kan jeg glede meg nå?
Det begynner endelig å gå innover meg. Vi skal få en liten baby. Helvete, vi skal ha baby! Jeg må skrive liste, vi må pusse opp badet, jeg må bestille legetime, skal jeg til jordmor?