arrgh, gruer meg......

ozon

ozon

Gift med forumet
I dag er jeg 30+1, starta litt i går med at jeg plutselig begynte å grue meg til fødselen.. Det sitter i bakhodet å gnager som bare det.. Bare 10 uker igjen liksom.. Har en grusom følelse at det kommer til å bli helt forferdelig.. Det er jo et lite menneske som skal ut, og det menneske er ikke så lite jeg helst skulle ønske det var.. Bare tenk på det lile som gikk inn for en del måneder tilbake, og så på det store som snart skal ut samme veien..

Sorry jenter, denne tanken skremmer meg helt sinnsykt.. Ser bare for meg at jordmora står der med en gammel sløv hekksaks og sier "skal bare klippe deg litt her jah," Hjelp! Vet inderst inne at ting ikke er så fæle jeg tror de er, men akkurat nå hjelper det ikke. Jeg er bokstavelig tatt vettskremt!

Noen oppmuntrende kommentarer takk!
 
Hei!!
Jeg har født to ganger, og begge gangene gikk uten smertestillende. Du må bare huske på at når jeg klarer det uten smertestillende, så klarer du også det!! Enten med eller uten smertedempende midler....Saksa som klippes med er NEPPE sløv, og uansett så kjennes det ikke så veldig godt....Det er selvfølgelig helt sinnsyke smerter vi har gjennom en fødsel, men man kommer seg gjennom det, og når barnet er ute, er alle smerter borte( foruten om hvis det skjer komplikasjoner). Ps snakker om helt vanlige fødsler nå...( kan bare snakke ut i fra mine egne fødsler).
Dette blir du å klare helt fint tror jeg!! Dessuten er det bra å være litt bekymret, da er du desto mere forberedt på alt som skal skje! Les om fødsler, både gode og dårlige, slik at du føler deg sikker på alt som kan skje.
Trygghet er det beste smertedempende midlet!!! Tro du meg!!

Stor klem fra
j.elise
 
Hei du,

jeg kan betrygge deg med at fødsel ikke er den smerten du ser for deg. Det var i alle fall ikke sånn for meg. Det er ikke vondt helt frem til pressriene, men disse varer normalt ikke veldig lenge heller, max litt over 1 time. Tiden går veldig fort når du er i fødsel. Jeg lå i 8,5 time og følte at jeg lå der ett parr timer.

Ikke gå å gru deg, nyt heller den siste tiden som gravid, ut skal ungen uansett[;)].

Og en ting til: vi kvinner er skapt for det her uansett kroppsfigur!

Lykke til!
 
Takker for all støtte og oppmuntring.. det er til stor hjelp!
 
Dette går så fint[:)] Fødselen min varte fra kl. 13.45 (da tok de vannet) og var ferdig 17.16. Brukte varm rispose og akupunktur. Ingen annen form for bedøvelse. Lystgassen klarte jeg ikke tanken på. Måtte heller ikke klippes eller sys. Husk det er mange som tenker på deg - frykt ikke. Uansett all smerte er verdt når du får det lille nurket på brystet.[:)]
 
godt å hørre at det har gått fint med noen.. får ikke epidural, har tatovering i korsryggen.. lå i 6 t da jeg tok den, s jeg burde vel klare dette også.. uansett er det godt å få litt oppmuntring av folk som har litt peiling.. typen min prøver så godt han kan, men det er ikke så lett for han når han liksom ikke har greie på det...

STOOOOr takk til alle dere[:)]
 
Du kan kanskje få epidural for det. Det kommer an på hvor stor tatoveringen er. Epidural kan settes langt ned i korsryggen, men også noe høyere opp. Sånn i tilefelle du har veldig lyst på epidural! [:)]

Ellers må jeg si jeg gruer meg litt jeg også, jeg er litt pysete med sånne "kroppslige" ting. Men jeg velger å heve meg over det (enn så lenge) og tror at jeg kommer til å klare det like fint som de fleste andre.

Lykke til [:D]
 
Jeg har det på samme måte som deg LindaB.. Gruer meg kjempe masse til det der, er ikke noe glad i kroppslige ting.. Tenker mest på hvor pinlig det kommer til å bli.. Har mest lysst til å bare føde alene (da mener jeg HELT alene).. Jeg føler liksom at hele fødselen kommer bare til å bli flau og ekkel.. [:(] Håper jeg klarer å vokse ifra meg det der i takt med at magen vokser..
 
Trodde og at jeg skulle både bli flau og føle det ekkelt. Var ikke i nærheten av det. Jordmor var helt utrolig, hun sa til meg at hun hadde sett det meste, hørt det mest, at jeg bare måtte rope, fortelle hvordan jeg ville at ting skulle gjøres. Hun sa til meg at det var jeg og kun jeg som bestemte. Hun bestemte bare hvis ting holdt på å gå galt. Det fantes ikke ekkelt. En stund hadde jeg to leger (dame og mann), 2 jordmødre, en jordmorstudent og samboeren min. Alle hadde utsikt "rett i høna" Det er nesten litt rart å si det, men det var nesten som om at jeg aldri hadde gjort annet. Pust rolig og gled dere! Sykehuspersonalet er proffe folk[:)] Lykke til jenter![:D]
 
[:(]Da jeg fødte fikk ikke mannen min lov til å se....Han måtte stå ved hodeenden av sengen.Hadde nemlig en fix ide om at det var så "grisete".Da jr.var kommet ut var han så tøff,klippet navlestreng og ga ham hans første bad.Jeg hadde lyst til å flykte,prøvde å kaste meg sidelengs ut av senga når han skulle legges opp på meg.Siden jeg hadde epidural klarte jeg ikke å rømme......Mange rare følelser,men var veeldig sliten.[:(]Tok 30 sekunder etter jeg hadde fått ham til brystet så var alle tanker på å rømme borte.
 
Hei hei:)
Jeg er i uke 33 og må ærlig innrømme at jeg gruer meg. Det er jo et lite menneske som skal ut fra et lite hull:) Jeg har heller ikke tenkt på det noe særlig før nå. Vi var på svangerskapskurs på tirsdag og i går. I går så vi film av fødsel og fikk omvisning på sykehuset. Da gikk det vel skikkelig opp for meg at dette skal jeg også igjennom. Jeg vil faktisk anbefale deg til å gå på et slikt kurs. Hun vi hadde skremte ikke livet av oss men hun dekket heller ikke til sannheten. Hun sa som det var og var kjempe flink til å forklare.Hun gikk innom alle tingene som vi lurer på og som er veldig greit og vite. Kroppen vår er lagt for dette og jeg er ganske sikker på at det går mye bedre enn vi tror.
Men samtidig så gruer jeg meg også til å ligge der så og si naken og la ukjente folk se meg. Jeg tenker bare på hvor fælt det er å gå til en gynekolog. Nå må vi vise oss mye mer fram enn det. Skummelt!!!!!!!!!
Me hva kan vi vel gjøre? Vi må gå og vente på fødselen og vi vet at den nærmer seg. Vi bør helst ikke tenke for mye på den. Men det er ikke enkelt det heller.
Klem
 
HEISANN[:)]
EG HADDE SÅNN FØDSELSANGST AT EG SKREIK MEG TIL KEISERSNITT..[:(] MEN DET GIKK IKKJE SÅ BRA DET HELLER. KOM I SJOKK INNE PÅ OPERASJONSBORDET GREIN SÅ EG NESTEN IKKJE KLARTE Å PUSTE. TENKTE ALDRI MEIR VERKEN DET EINE ELLER DET ANDRE... MEN TIDA GÅR JO... OG NÅR EG OG MIN MANN HAR EIN KVAR HADDE DET JO VÆRT FINT Å HA EIN ILAG OGSÅ[:)] KOSS ER DET MED DET Å FÅ EPIDURAL NÅR DU SKAL FØ VANLIGT? ER DU SÅ BEDØVA AT DU IKKJE KJENNER EVENTUELLE KLIPP ELLER OM DU REVNER... HUFFAMEG, DET HØRES SÅ GRUSOMT UT AT EG KLARE NESTEN IKKJE SKRIVE D ENGAN..
 
Hei th|na!
Jeg var på svangerskapskurs og der forklarte jormoren alt fra begynnelse til slutt på en veldig grei måte. Etter det tenkte jeg bare at selvfølgelig skal jeg klare dette her! Kansje det hjelper for deg oxo og få det forklart på en rolig og fin måte. Jeg synes det var veldig greit.
 
har gått på svangerskapskurs.. der vi gikk flere ganger og fikk forklart et svangerskap fra begynnelse til slutt og litt etter...

da virket alt veldig grejt, men det er nå i d siste jeg har begynt å grue meg.. for alt jeg vet er det bare litt panikk som går over etter hvert.. det hjelper hvertfall veldig å få så mye god oppmuntring av dere her inne...

[:)]
 
Godt å lese så mange beroligende svar! [:)]
 
Jo, det er jo veldig beroligende å høre, men jeg kommer nok til å grue meg endel likevel.. [:(] Man tenker jo på det fram til fødselen, men når den er igang så tenker man nok ikke så mye på det nei.. Bare så synd at man har gått et helt svangerskap å gruet seg så[:@]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp