Er det bare meg som reagerer? Ser så mye rart rundt omkring, av folk som ikke burde hatt barn... Hvorfor blir man ikke lært noen ting på sykehuset? Man lærer hvordan man skal bade ungen, men ikke et ord om hvordan man skal behandle et lite hjelpeløst barn og få det til å føle seg trygg. Det er selvfølgelig opp til hver og en hvordan de vil oppdra sitt barn, men de burde de ikke bli opplyst at man bør vente med oppdragelsen et par mnd? Man begynner da ikke å disiplinere et barn på en mnd? Ble så provosert da jeg var på rema med mamma her om dagen, hørte en baby som skrek inne i butikken, og fant snart ut at det var en dame i slutten av tredve årene med en helt nyfødt liten jente, kan ikke h vært mer enn 1 uke gammel for hun var bitte liten, hun hadde plassert babyen i barnesete på handle vognen hvor den lå helt bøyd, og skrek og skrek, moren snakket ikke til barnet, tok ikke på det, ingen sutt. Når vi gikk ut av butikken noen meter bak de så sto de i gangen å pratet (moren og ei annen dame) mens barnet fortsatt skrek og var mørkerød i ansiktet og begynte å hive etter pusten. Var akkurat på vei bort for å spørre hva hun drev med når hun tok jenta opp, og hun sluttet å skrike med en gang. Er det bare meg som er overfølsom? Er det vanlig å gjøre sånn? Har og ei venninne som fikk baby nr 2 i juni, hvor mannen mener at barna skal ikke tas opp med en gang de skriker, så de trenger ikke babycall el noe, for de går jo å sjekker med en halvtimes mellomrom. å lenge barnet har fått mat og rien bleie så er alt i orden. Er det ingen som tenker på at et lite nyfødt ban treenger omsorg og nærhet? Jeg hadde klikka i vinkel hvis sambo hadde prøvd å komme med noe sånt. Hva er deres meninger om emnet? Måtte bare lette mitt hjerte[:)]