Arggg, utdanningshjelp, anyone? Helserelatert retning...

Buffeluremamma

Forumet er livet
Sitter her å tenker meg sprø!
Etter 6 år som assistent i bhg har jeg lyst til å få meg en utdanning og bedre lønn.
Jeg er rett og slett mett på å jobbe bakenden av meg og være utslitt for minstelønn. (jau litt kynisk nå)
Så tenker jeg barnevernpedagog, men da går alle sosionomer foran meg, så tenker jeg sosionom, men det er plent umulig å få seg jobb som det her i Trondheim.
Tenker sykepleier, men startlønna er lavere enn det jeg har i bhg.
Jeg vil jobbe med mennesker!
Ikke være selger osv, ikke økonom eller sånne ting.
Førskolelærer frister ikke, da det stort sett begrenser seg i til barnehage eller vikariater i småskolen. hmz

Så hvordan fan skal man tenke?

Tror ikke jeg er legematriell heller, vi skal ha to tette og de studiene tror jeg rett og slett blir for tøffe for familielivet.

Så hva gjør dere som driver innen helsesektoren?
Hva ligger dere på ca i lønn og hva består arbeidsdagen av?

Ser selv at jeg tenker litt mørkt på det meste her, men alt går i surr nå.
 
e omsorgsarbeider, veldig kjekt, jobbet 75%natt,
varierte vel ka eg tjente pag ekstravakter. [:)]
 
 
Vernepleier, 340 000 i året.
 
ORIGINAL: KræsjPink

Fysioterapeut?

Skulle vel helst hatt en egen privat en. hehe
 
Ambulansepersonell har jeg tenkt på.
Men hvordan er egentlig arbeidsdagen? Vanskelig å få jobb?
Snakket med en mann i sommer som arbeidet som det, han var 50 og utslitt fordi det ble for tungt på psyken med alt de så.
Er redd for å bli utbrent, men det er det jo en fare for i alle yrker.


Har også tenkt på radiograf og audiogra, men føler jeg gjerne skulle visst mer om hverdagen og jobbmuligheter.
Føler ikke jeg blir klokere av å lese sidene til høyskolene[;)]


Vernepleiere:
Har jeg misforstått når jeg tenker at hovedfokuset er tungt trengende brukere, mye tunge løft, lite hjelpemidler og sprengt arbeidskapasitet?
Jobbet et år ved et kommunalt bofellesskap og ser jo at det er mange forskjellige arbeidssituasjoner, men ble kanskje litt skremt av alt jeg så der?
 
Vernepleiere:
Har jeg misforstått når jeg tenker at hovedfokuset er tungt trengende brukere, mye tunge løft, lite hjelpemidler og sprengt arbeidskapasitet?
Jobbet et år ved et kommunalt bofellesskap og ser jo at det er mange forskjellige arbeidssituasjoner, men ble kanskje litt skremt av alt jeg så der?

 
vet ikke om det hjelper såå mye, men da eg var lærling jobbet eg i et bofelleskap med en vernepleier, og guud hjelpe meg så mye død tid vi hadde, satt vel 4-5 styk på jobb med meg (gikk på topp) og skrev rapport for en uke, gjort på en liten time.
ellers var det ingen tunge løft, men mye tur gåing da brukerene var hjemme ( det var ass, og studentne som måtte[8|]) ellers gikk dagene med å planlegge middager, handle, hjelpe til med å rydde. veldig litte løft,
 
Ergoterapeut???
 
ORIGINAL: mammen t daniel

jeg studerer til vernepleier nå[:)]


Anbefales på det sterkeste[:)]
 
ORIGINAL: tingeling88

Vernepleiere:
Har jeg misforstått når jeg tenker at hovedfokuset er tungt trengende brukere, mye tunge løft, lite hjelpemidler og sprengt arbeidskapasitet?
Jobbet et år ved et kommunalt bofellesskap og ser jo at det er mange forskjellige arbeidssituasjoner, men ble kanskje litt skremt av alt jeg så der?


vet ikke om det hjelper såå mye, men da eg var lærling jobbet eg i et bofelleskap med en vernepleier, og guud hjelpe meg så mye død tid vi hadde, satt vel 4-5 styk på jobb med meg (gikk på topp) og skrev rapport for en uke, gjort på en liten time.
ellers var det ingen tunge løft, men mye tur gåing da brukerene var hjemme ( det var ass, og studentne som måtte[8|]) ellers gikk dagene med å planlegge middager, handle, hjelpe til med å rydde. veldig litte løft,



Mmm, jeg har noe av samme erfaringen, men to av brukerne var veldig spesielle.
En med sinnsykt alvorlig grad av selvskading og problemer relatert til det og en stooor herremann med demens osv.
Her ble det ikke mye tunge løft, men det var veldig tungt psykisk å jobbe med brukere man aldri kunne få videre.
Fikk liksom aldri hjulpet dem, kun tilrettelagt og medisinert.
Synes det var fryktelig herlig å gå turer osv, men disse to var veldig spesielle på hver sin måte og skremte meg litt (hadde 3 på seg hele tiden hver av de)
Jeg har kanskje hattt uflaks, men skal livet som vernepleier være å planlegge og handle inn?
Får man ikke kjangs til å drive med læring og oppfølging, videreutvikling og mer pedagogisk?
Går det mest på status quo og bare gjøre det beste ut av situasjonen?
 
Hva med psykologutdanning? Ser du bor i Trondhjem, så det er en mulighet. Jeg er akkurat ferdig utdannet psykolog nå. Studiet har egentlig gått fint, er ikke så hektisk når man først har komt inn på studiet. Har også fått to barn i løpet av utdanningen, uten å ta permisjon, så ser ikke på det å få barn som en hindring for å studere! [:)] Og viktigst av alt - studiet fører til et UTROLIG spennende og allsidig yrke! Og ALLTID muligheter for jobb!
 
ORIGINAL: Buffeluremamma

Ambulansepersonell har jeg tenkt på.
Men hvordan er egentlig arbeidsdagen? Vanskelig å få jobb?
Snakket med en mann i sommer som arbeidet som det, han var 50 og utslitt fordi det ble for tungt på psyken med alt de så.
Er redd for å bli utbrent, men det er det jo en fare for i alle yrker.


Har også tenkt på radiograf og audiogra, men føler jeg gjerne skulle visst mer om hverdagen og jobbmuligheter.
Føler ikke jeg blir klokere av å lese sidene til høyskolene[;)]

Vernepleiere:
Har jeg misforstått når jeg tenker at hovedfokuset er tungt trengende brukere, mye tunge løft, lite hjelpemidler og sprengt arbeidskapasitet?
Jobbet et år ved et kommunalt bofellesskap og ser jo at det er mange forskjellige arbeidssituasjoner, men ble kanskje litt skremt av alt jeg så der?

Min samboer jobber som ambulanspersonell. Han elsker jobben sin. Han jobber 100% stilling, men gj.snitt 2 døgnvaker i uka, 3 døgn ved arb.helg og har 9 dagers friperioder innimellom. Sånn jeg forstår det er det en meget variert jobb, der en aldri vet hva hverdagen bringer. Spennende. Når det gjelder psyke/utbrenthet har de gode rutiner på å få bearbeide det de opplever som kan være vanskelig/tragisk/stygt. Er nok en jobb der en må være trygg på seg selv, kunne jobbe inder stress og virkelig kunne det en holder på med.
 
Jeg er sykepleier og trives godt med det, føler jeg har veldig mange muligheter... var også et hav av muligheter da jeg valgte å videreutdanne meg.. Lønna er jo ikke best der heller, men det er jo tillegg også.. jeg jobbet 80% og tjente over 400 000, men så var det mye natt da.. Hvis du vil jobbe med mennesker er det supert å være sykepleier etter min mening[:)]
 
ORIGINAL: Mams

Hva med psykologutdanning? Ser du bor i Trondhjem, så det er en mulighet. Jeg er akkurat ferdig utdannet psykolog nå. Studiet har egentlig gått fint, er ikke så hektisk når man først har komt inn på studiet. Har også fått to barn i løpet av utdanningen, uten å ta permisjon, så ser ikke på det å få barn som en hindring for å studere! [:)] Og viktigst av alt - studiet fører til et UTROLIG spennende og allsidig yrke! Og ALLTID muligheter for jobb!



Der kom det en god dose håndfaste "beviser" hehe.
Tusen takk[:D]
Jeg har vært veldig inne på tanker altså, og jeg regner med at man kan velge seg litt arbeidssted?
Altså, ikke sitte på et kontor med pasienter liggende på sofaen hele dagen?
Synes tanken på psykisk helsevern høres veldig spennende ut.
Sikkert utrolig utfordrende også?
Hvordan vil du jobbe når du er ferdig?
Instutisjoner, kommunalt, fengsel, rusmiddeltaten, skole?? etc?

Greit å vite at studiene er ok, for det har faktisk veldig mye å si når man har to barn og skal kunne være der for familien og[:D]
 
ORIGINAL: Amy09

ORIGINAL: Buffeluremamma

Ambulansepersonell har jeg tenkt på.
Men hvordan er egentlig arbeidsdagen? Vanskelig å få jobb?
Snakket med en mann i sommer som arbeidet som det, han var 50 og utslitt fordi det ble for tungt på psyken med alt de så.
Er redd for å bli utbrent, men det er det jo en fare for i alle yrker.


Har også tenkt på radiograf og audiogra, men føler jeg gjerne skulle visst mer om hverdagen og jobbmuligheter.
Føler ikke jeg blir klokere av å lese sidene til høyskolene[;)]


Vernepleiere:
Har jeg misforstått når jeg tenker at hovedfokuset er tungt trengende brukere, mye tunge løft, lite hjelpemidler og sprengt arbeidskapasitet?
Jobbet et år ved et kommunalt bofellesskap og ser jo at det er mange forskjellige arbeidssituasjoner, men ble kanskje litt skremt av alt jeg så der?

Min samboer jobber som ambulanspersonell. Han elsker jobben sin. Han jobber 100% stilling, men gj.snitt 2 døgnvaker i uka, 3 døgn ved arb.helg og har 9 dagers friperioder innimellom. Sånn jeg forstår det er det en meget variert jobb, der en aldri vet hva hverdagen bringer. Spennende. Når det gjelder psyke/utbrenthet har de gode rutiner på å få bearbeide det de opplever som kan være vanskelig/tragisk/stygt. Er nok en jobb der en må være trygg på seg selv, kunne jobbe inder stress og virkelig kunne det en holder på med.



Åh, nå må jeg sjekke ut mer kjenner jeg[:D]
Hvordan gikk mannen din frem når det gjaldt studier?
Hvor lå fokuset? Hva måtte han ha fra vgs og hva var studier?
Hvordan ligger lønn osv?
Og ikke minst, synes DU at dette virker godt i deres familiesituasjon? Går det bra at du jobber fullt ved siden av?
 
ORIGINAL: Oceania

Jeg er sykepleier og trives godt med det, føler jeg har veldig mange muligheter... var også et hav av muligheter da jeg valgte å videreutdanne meg.. Lønna er jo ikke best der heller, men det er jo tillegg også.. jeg jobbet 80% og tjente over 400 000, men så var det mye natt da.. Hvis du vil jobbe med mennesker er det supert å være sykepleier etter min mening[:)]



Det er godt å høre[:D][:D][:D]
Hvordan fungerer det i praksis med små barn, mann med full og krevende jobb og nattevakter osv?
Hva skjer med henting i barnehage og det å rekke tidsfrister, få sove ut uten å sove vekk livet?
Hvordan er det med fritid?
Hvilke ansvarsområder setter du pris på og hvilke liker du ikke?
Jobber du på sykehus eller er det andre valg og?

Spør fælt her, men lurer så innmari[:D]
 
Jeg ville i hvert fall heller valgt sosionom eller evt vernepleier foran barnevernspedagog. Ikke noe galt, jeg elsker utdanninga mi og synes den var knall, men er jo kul umulig å få jobber, mens sosionomene er mer som poteten, og de kan søke på bvped-jobber og få de. Hilsen frustrert barnevernspedagog som aldri får jobb (ferdig for 4,5 år siden og har søkt utallinge jobber, men masse søkerer og jeg mangler jo da erfaringen naturlig nok siden jeg aldri får prøvd meg, og kommer da ikke til intervju engang)
 
ORIGINAL: Buffeluremamma

ORIGINAL: Amy09

ORIGINAL: Buffeluremamma

Ambulansepersonell har jeg tenkt på.
Men hvordan er egentlig arbeidsdagen? Vanskelig å få jobb?
Snakket med en mann i sommer som arbeidet som det, han var 50 og utslitt fordi det ble for tungt på psyken med alt de så.
Er redd for å bli utbrent, men det er det jo en fare for i alle yrker.

Har også tenkt på radiograf og audiogra, men føler jeg gjerne skulle visst mer om hverdagen og jobbmuligheter.
Føler ikke jeg blir klokere av å lese sidene til høyskolene[;)]


Vernepleiere:
Har jeg misforstått når jeg tenker at hovedfokuset er tungt trengende brukere, mye tunge løft, lite hjelpemidler og sprengt arbeidskapasitet?
Jobbet et år ved et kommunalt bofellesskap og ser jo at det er mange forskjellige arbeidssituasjoner, men ble kanskje litt skremt av alt jeg så der?

Min samboer jobber som ambulanspersonell. Han elsker jobben sin. Han jobber 100% stilling, men gj.snitt 2 døgnvaker i uka, 3 døgn ved arb.helg og har 9 dagers friperioder innimellom. Sånn jeg forstår det er det en meget variert jobb, der en aldri vet hva hverdagen bringer. Spennende. Når det gjelder psyke/utbrenthet har de gode rutiner på å få bearbeide det de opplever som kan være vanskelig/tragisk/stygt. Er nok en jobb der en må være trygg på seg selv, kunne jobbe inder stress og virkelig kunne det en holder på med.



Åh, nå må jeg sjekke ut mer kjenner jeg[:D]
Hvordan gikk mannen din frem når det gjaldt studier?
Hvor lå fokuset? Hva måtte han ha fra vgs og hva var studier?
Hvordan ligger lønn osv?
Og ikke minst, synes DU at dette virker godt i deres familiesituasjon? Går det bra at du jobber fullt ved siden av?


Han gikk ikke den vanlige veien. Han gikk opp til fagprøve etter 5 års yrkeserfaring (mye gjennom forsvaret). Han var i utgangspunket udannet innen mekanikk. Men tror det skulle være glimrende muligheter for det i Trheim å ta denne utdannelsen.

Han har nå 10års ansinnitet og tjener ganske så greit (bergenet inntekt for 2011 >500.000.-)

Når det gjelder familiesituasjonen vår, er det faktisk litt av en kabal for å få de til å gå opp, siden jeg er sykepleier og jobber turnus i tillegg. Men siden vi har langsiktige turnuser har vi ganske god tid til å bytte vakter etc... Hadde vært 100% optimalt for meg hvis jeg hadde jobbet kun på dag. Siden de jobber som de i ambulansen her, har han jo veldig mye fri å da, herlig det[:)]


Han jobber i Falck Emergency. du kan lese litt her... http://www.falckemergency.no/

Les litt mer... http://www.lukas.vgs.no/xp/pub/topp/undervisningstilbud/videregaende_skole/414764
 
Back
Topp