Arg! Svigermor...

Sommerdrøm

Glad i forumet
♡ Maibarna ♡
Advarsel: Noe sytete og litt langt.

Altså, i helga har svigermor og ste-svigerfar vært på helgebesøk. Ingen spurte meg om det var ok at de kom, men greit nok. Vi bor i en liten 3-roms, så de sov i stua. Greit nok det altså. Jeg har hyperemesis så ligger hele dagen fortsatt, og må ha hjelp til å ta meg av 4-åringen når mannen er på jobb, noe han var i går. Vanligvis kommer min mamma alltid hit når han har jobb, men ikke i går siden svigermor skulle være her.

Det som skjedde var at ste-svigerfar dro på shopping, og svigermor holdte på med jenta i en halvtime, før hun la seg på sofaen for å hvile. Etter noen timer var jeg helt ferdig, så jeg sendte en sms til mamma om hun kunne komme å hjelpe meg. Hun kom før det var gått 10 minutter, og jeg gikk å la meg så fort hun var innfor døra. Da våknet jo såklart svigermor og satt å pratet og holdt mamma med selskap til mannen kom hjem, og snakket så fint om "alt" hun og jenta vår hadde gjort og lekt hele dagen.... jeg måtte holde meg hardt for å ikke le høyt..

I natt begynte 4-åringen å spy, så mennen tørka og vaska spy hele natta. Svigermor og ste-svigerfar sov seg fint igjennom alt sammen. På morgenen før de dro, (jeg hintet kraftig frempå at det kanskje var bra med ro resten av dagen siden det ble så lite søvn i natt, så de dro nettopp) så ble det snakk om sommerferien og fødselen og alt. Da kommer det så fint fra svigermor: "Jeg håper nå dere er i form til å komme på ferie til oss litt i sommer, så kanskje vi får lagt ny dekke på verandaen og malt hytta. Jeg melder meg som babyvakt!" For å si det slik, jeg valgte å ikke svare henne..

Også ble det snakk om fødsel, og at de måtte få beskjed når noe var på gang slik at hun kunne ha rier hun også, og så skulle de komme så fort de kunne etterpå. Mannen vet at jeg vil begrense besøk på sykehuset så han sa "Ja dere trenger ikke komme så fort altså, vent nå til vi er kommet oss hjem." Svigermor svarer med "Og det tror du jeg klarer?" Da sa jeg noe slikt som at de har endret reglene på hotellet og at det kun er pappa og søsken som har lov å komme på besøk på rommet. "Men vi kan jo være på daglistuen, det går fint. Husk nå at jeg er bestemor, og vi har rett før alle andre. Så da får noen andre heller vente med å besøke dere."

Jeg hadde lyst å hyle høyt at jeg bestemmer vel for pokker selv hvem jeg ønsker besøk av, men sa ikke noe. Alt ble sagt med sånn skøyerlig tone, litt småfliring osv, men etter denne helga her så tok ikke jeg og hormonene mine det så bra..

Jaja, vi får se hva som skjer. Kanskje de ikke får vite noe før vi er kommet oss hjem, haha! Stakkars mannen havner liksom litt i mellom. Vi bor 5 minutter unna min mamma, og 2 timer unna hans, så det er litt sårt for han at min mamma er så mye mer inkludert i livet til datteren vår, enn det hans er. Men hadde hun orket å faktisk hjelpe til når hun er her så hadde det kanskje vært litt annerledes.

Jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet for at mamma får komme samme dagen omså på sykehuset, da hun stiller opp hele tiden for oss. Sånn, nå har jeg kanskje fått ut litt damp så jeg slipper å snakke hull i hode på min fantastiske mann. :-)
 
Du bestemmer ha ha ingen rett å se barnet selv om hun blir bestemor. Ha ha vi skal ikke fortelle noe før baby har kommet.

Jeg ville også la mamma se først i forhold til at hun er den som hjelper deg. Kjærevene
 
Kanskje det kunne vært fint med et lite oppgjør for å lette på stemningen... Det høres ikke noe særlig ålreit ut å ha et så anstrengende forhold til svigerforeldrene sine.

Kjempefint om du vil ha din mor på besøk etter fødsel. Er det hun som skal passe eldstemann mens det hele står på? :)

Jeg har derimot bestemt at vi ikke skal ha besøk på sykehuset, fordi det er vårt første barn. Den tiden vil jeg at vi skal ha alene med sønnen vår. :)
 
Uff da, ikke greit! Dere må jo selv få bestemme når dere ønsker besøk hvertfall. Dere får bare fortelle hvor landet ligger. For min del er det ikke det største problemet siden vi bor veldig langt unna våre foreldre så de dukker nok ikke opp med det aller første. Uheldigvis blir de nok i noen dager når de først kommer da. Greit nok med mine foreldre for mamma oppfører seg som om hun bor her og vasker, lager mat og rydder hvis jeg ikke følger med! Hans derimot oppfører seg som gjester så da blir det litt mer jobb for vår del.
 
Haha!
Her skal du ikke ha dårlig samvittighet, men gjøre slik som du vil (ihvertfall så lenge dere befinner dere på sykehuset).
Du er ihvertfall heldig som har en mann som forstår deg og støtter deg, og som ikke blir "veik" så fort han må stå opp mot sin mor!
 
Kanskje det kunne vært fint med et lite oppgjør for å lette på stemningen... Det høres ikke noe særlig ålreit ut å ha et så anstrengende forhold til svigerforeldrene sine.

Kjempefint om du vil ha din mor på besøk etter fødsel. Er det hun som skal passe eldstemann mens det hele står på? :)

Jeg har derimot bestemt at vi ikke skal ha besøk på sykehuset, fordi det er vårt første barn. Den tiden vil jeg at vi skal ha alene med sønnen vår. :)

Det som er så rart er at vi ikke har et anstrengt forhold til vanlig, jeg har på mange områder verdens beste svigermor. :-O Ser nok ikke slik ut i tråden min da.. Vet ikke om det er pga. hormonene eller det at jeg er så syk som gravid som gjør det..
 
Det som er så rart er at vi ikke har et anstrengt forhold til vanlig, jeg har på mange områder verdens beste svigermor. :-O Ser nok ikke slik ut i tråden min da.. Vet ikke om det er pga. hormonene eller det at jeg er så syk som gravid som gjør det..
Så bra at dere har et godt forhold ellers. Kanskje du bare må ytre behovene dine slik at de kan få sjansen til å vise omtanke for hvordan du har det. :)
 
Har litt det samme problemet! Svigermor er verdens snilleste og koseligste dame, hun er kjempe hjelpsom når hun er på besøk men alikavel kan hun irritere vettet av meg! Jeg skjønner ikke hvorfor engang, det må være gravidhormonene:p De har å truet med å komme på besøk når babyen er kommet, jeg håper virkelig de har tenkt og vente noen uker for de må bo hos oss når de kommer. Jeg er førstegangs å har ikke lyst å ha de i hus de første ukene når jeg ikke aner hva jeg går til og hvordan det blir.
 
Advarsel: Noe sytete og litt langt.

Altså, i helga har svigermor og ste-svigerfar vært på helgebesøk. Ingen spurte meg om det var ok at de kom, men greit nok. Vi bor i en liten 3-roms, så de sov i stua. Greit nok det altså. Jeg har hyperemesis så ligger hele dagen fortsatt, og må ha hjelp til å ta meg av 4-åringen når mannen er på jobb, noe han var i går. Vanligvis kommer min mamma alltid hit når han har jobb, men ikke i går siden svigermor skulle være her.

Det som skjedde var at ste-svigerfar dro på shopping, og svigermor holdte på med jenta i en halvtime, før hun la seg på sofaen for å hvile. Etter noen timer var jeg helt ferdig, så jeg sendte en sms til mamma om hun kunne komme å hjelpe meg. Hun kom før det var gått 10 minutter, og jeg gikk å la meg så fort hun var innfor døra. Da våknet jo såklart svigermor og satt å pratet og holdt mamma med selskap til mannen kom hjem, og snakket så fint om "alt" hun og jenta vår hadde gjort og lekt hele dagen.... jeg måtte holde meg hardt for å ikke le høyt..

I natt begynte 4-åringen å spy, så mennen tørka og vaska spy hele natta. Svigermor og ste-svigerfar sov seg fint igjennom alt sammen. På morgenen før de dro, (jeg hintet kraftig frempå at det kanskje var bra med ro resten av dagen siden det ble så lite søvn i natt, så de dro nettopp) så ble det snakk om sommerferien og fødselen og alt. Da kommer det så fint fra svigermor: "Jeg håper nå dere er i form til å komme på ferie til oss litt i sommer, så kanskje vi får lagt ny dekke på verandaen og malt hytta. Jeg melder meg som babyvakt!" For å si det slik, jeg valgte å ikke svare henne..

Også ble det snakk om fødsel, og at de måtte få beskjed når noe var på gang slik at hun kunne ha rier hun også, og så skulle de komme så fort de kunne etterpå. Mannen vet at jeg vil begrense besøk på sykehuset så han sa "Ja dere trenger ikke komme så fort altså, vent nå til vi er kommet oss hjem." Svigermor svarer med "Og det tror du jeg klarer?" Da sa jeg noe slikt som at de har endret reglene på hotellet og at det kun er pappa og søsken som har lov å komme på besøk på rommet. "Men vi kan jo være på daglistuen, det går fint. Husk nå at jeg er bestemor, og vi har rett før alle andre. Så da får noen andre heller vente med å besøke dere."

Jeg hadde lyst å hyle høyt at jeg bestemmer vel for pokker selv hvem jeg ønsker besøk av, men sa ikke noe. Alt ble sagt med sånn skøyerlig tone, litt småfliring osv, men etter denne helga her så tok ikke jeg og hormonene mine det så bra..

Jaja, vi får se hva som skjer. Kanskje de ikke får vite noe før vi er kommet oss hjem, haha! Stakkars mannen havner liksom litt i mellom. Vi bor 5 minutter unna min mamma, og 2 timer unna hans, så det er litt sårt for han at min mamma er så mye mer inkludert i livet til datteren vår, enn det hans er. Men hadde hun orket å faktisk hjelpe til når hun er her så hadde det kanskje vært litt annerledes.

Jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet for at mamma får komme samme dagen omså på sykehuset, da hun stiller opp hele tiden for oss. Sånn, nå har jeg kanskje fått ut litt damp så jeg slipper å snakke hull i hode på min fantastiske mann. :)
Nesten som å lese om seg selv....
Min svigermor har vært ute av livet vårt i mange år, og kommer brått tilbake og forventer å bli tatt inn i varmen med det samme. Kommer annenhver helg på overnatting siden nyttår... Kritiserer alt jeg gjør, og lager sitt eget system... Og sier jeg nei, jeg vil ha ro, ringer hun til sambo for å overtale han. Hun vil også at vi skal dit (3-4 timer unna med bil og ferge) i selskap bare et par dager etter termin.... Gleder meg masse til besøk denne helgen... :/

Så forstår godt hvordan du har det! Og det er ikke lett for noen parter....
Jeg er enig med deg; de som stiller opp får komme først. Jeg ønsker heller ikke svigermor på føden, men får tillate et kort besøk dagen etter eller noe, siden det er moren til sambo. Tenk om det hadde vært omvendt liksom. Og på føden er det besøkstid. Det er det ikke hjemme....
 
Last edited:
Ser ikke det store problemet med svigermoren din, men kan skjønne at det er hormoner i bildet her! Jeg selv klarer ikke å gjøre forskjell på min eller hans mor, selv om jeg vet at min mor bryr seg så mye ekstra og alltid er der for oss. Så om din mor skal besøke dere på sykehuset, synes jeg det er dårlig gjort at hans ikke skal, men det er dere så klart fri på å velge selv. Ingen kan bestemme noe, bare du og mannen din uansett.
Her hadde jeg begge både på sykehuset og også bodde hjemme hos oss. ALDRI mer. Ble bare stress for min del. Denne gangen får ingen lov til å verken komme på sykehuset, med mindre de må hente barna mine, eller bo hos meg. De får se ungen når jeg selv er klar.
 
En kort visitt på sykehuset kan man vel tåle? Om ikke du har overskudd/lyst til å prate med alle som kommer innom, så kan kanskje mannen din ha babyen og vise den frem til besøkende, mens du får deg noen minutter fri? Selv er jeg i hvert fall innstilt på at dem som ønsker å komme og hilse på, skal få lov til det.

Når det er sagt, så blir jeg også rimelig oppgitt over å høre om svigermoren din, og hennes "bidrag". Skjønner godt at du reagerer!
 
Det er noe som skjer med svigermor når hun skal bli bestemor. ..! Her er vår lille Hennes første barnebarn ..og det er såå ekstra stas. Tror nesten hun gleder seg mer enn oss noen ganger (misforstå meg rett)
Hun og den vordende tanten spør stadig når og hvordan det blir med sykehusbesøk.
De tar kontakt hver dag nå og spør når bebbis kommer. . Vi er 2 dager over termin.

Noe som har funket her for min egen del, er å ta initiativet til å fortelle om at natten har vært rolig, ingen fødsel på gang, sende en sms så slipper jeg "mas".. noe som egentlig bare er omsorg. og sist jeg var der startet jeg selv å prate om sykehusbesøket. At så mange ønsker å komme, og at jeg ble matt av å tenke på det, nettopp fordi vi ikke aner hva vi har I vente og hvordan formen vil være. Etter dette er hun mye roligere. Føler seg kanskje mer inkludert. .
Jeg tror svigermødre som er vordende besteforeldre .. er redd for å ikke få slippe til og gi en hjelpende hånd. Det er høyst sannsynlig godt ment og med et stort hjerte. Vi må bare være de litt på forskudd .. :)
 
En kort visitt på sykehuset kan man vel tåle? Om ikke du har overskudd/lyst til å prate med alle som kommer innom, så kan kanskje mannen din ha babyen og vise den frem til besøkende, mens du får deg noen minutter fri? Selv er jeg i hvert fall innstilt på at dem som ønsker å komme og hilse på, skal få lov til det.

Når det er sagt, så blir jeg også rimelig oppgitt over å høre om svigermoren din, og hennes "bidrag". Skjønner godt at du reagerer!
Ja jeg tåler det nok, men de blir veldig sjeldent kort på visitt :-) Husker bare jeg syntes det ble for mye besøk da eldste ble født.. Hvis alle besteforeldrene til barna skal komme på sykehuset blir det fire besøk på to dager bare det. :-/ Luksusproblem, jeg vet. Hadde håpet noen kunne vente, og tenkte at de som bor langt unna og derfor er lengre innom når de først kommer var mest naturlig å vente. Altså hans mor + partner, hans far + partner, min far + partner. Er nok bare hormonene og situasjonene i helga som gjorde at jeg reagerte på det med besøk på sykehuset tror jeg. I tillegg har vi tilsammen 10 voksne søsken/stesøsken som alle er veldig inkludert og nok også vil på besøk raskt :-O

Aller verst synes jeg maset om sommeren og at vi skal hjelpe til hos dem er, når hun ikke hjalp meg i helga hvis dere skjønner? :-) Egentlig er hun verdens koseligste dame som jeg er kjempeglad i <3
 
Sist jeg fødte ville jeg helst ikke ha noen på besøk. Men da vi ble en stund (4 dager) fant jeg ut at ett besøk kunne jeg klare. Svigermor og min mor fikk komme samtidig.

Jeg forstår de som ikke ønsker besøk. Kanskje er det første barnet, man er usikker på alt. Og svigermor kan være et herk, men også en gudegave. Det handler kanskje om at de er redde for ikke å få samme forhold til barnebarna sine. Bli tilsidesatt osv.

Svigerinna mi er også gravid. Hun virker veldig avvisende til vår svigermor. Og det sårer! Svigermor kan komme med små hint "ja, de spiser alltid middag hos mora hennes. Kanskje jeg ikke er så flink til å invitere?" "De kommer aldri på besøk lenger" osv. Mannen har barn fra før og jeg merker godt at de er redde for å ikke se nok til barna. Heldigvis er eksen Hannes mye på besøk til sine ekssvigerforeldre.

Jeg tror ikke at det alltid er så lett å være svigermor. Men heller ikke svigerdatter. Hvis man er litt irritert osv kan det kanskje hjelpe å tenke "Hun har faktisk oppdratt verdens beste mann." ;)
 
Ja jeg tåler det nok, men de blir veldig sjeldent kort på visitt :) Husker bare jeg syntes det ble for mye besøk da eldste ble født.. Hvis alle besteforeldrene til barna skal komme på sykehuset blir det fire besøk på to dager bare det. :-/ Luksusproblem, jeg vet. Hadde håpet noen kunne vente, og tenkte at de som bor langt unna og derfor er lengre innom når de først kommer var mest naturlig å vente. Altså hans mor + partner, hans far + partner, min far + partner. Er nok bare hormonene og situasjonene i helga som gjorde at jeg reagerte på det med besøk på sykehuset tror jeg. I tillegg har vi tilsammen 10 voksne søsken/stesøsken som alle er veldig inkludert og nok også vil på besøk raskt :-O

Aller verst synes jeg maset om sommeren og at vi skal hjelpe til hos dem er, når hun ikke hjalp meg i helga hvis dere skjønner? :) Egentlig er hun verdens koseligste dame som jeg er kjempeglad i <3
Det kan være vanskelig å sette grenser for mennesker som ikke tar hint. Det kan være greit å gjøre det klart på forhånd at dem som kommer på besøk de første dagene, kun skal innom for å hilse på, ikke for å skravle i timesvis. Det er uansett du som bestemmer, og du må få avgjøre hva som er greit for deg. Jeg har selv bestemt meg for å tåle litt mer besøk enn jeg egentlig ønsker fordi jeg tenker at det kan være viktig for de personene som kommer, og at de vil føle seg ekstra nære når de får komme på besøk allerede på sykehuset/de første dagene hjemme. Men jeg er av den typen som går og legger meg om jeg synes gjestene blir for lenge :D

Det høres ut som en veldig dårlig idé at du og mannen din skal bruke krefter på andres oppusningsprosjekter mens dere har en nyfødt å ta hånd om...
 
Back
Topp