someeone
Gift med forumet
Jeg må si at jeg er missunelig på de som har et flott forhold til sin svigermor,
for jeg har min oppi halsen. Noen dager, kan min være grei. Men nå har hun
trykket på de rette knappene lenge nok !
Det hele startet sikkert for 3 år siden, altså før min tid.
Hun betalte sambos telefonregninger i 2 år og når jeg da kom inn i bildet,
og han flytta ut med meg begynte hun og kreve 10 000 for at han skulle tilbakebetale
telefon regningene(i en smell). Sambo betaler 1000 kr her og 2000 kr der, men det er
aldri nok! Han betaler og betaler, og hun klager over at ingen kommer hjem til henne
og hjelper henne. Etter vi flytta ut ringte hun gråtende i telefonen og klaga over at
sambos bror ikke tok oppvasken ?! Og at sambo måtte komme og hjelpe henne med og
klippe plenen ?! Og jada, sambo stilte opp[8|]
Hun klager altid på sambo om at han er så udugelig og aldri hjelper til, mens han er den
eneste som faktisk stiller opp. Hun har 2 sønner til og de gjør aldri noen ting. men hun klager
aldri til dem. Og kommer vi og hjelper henne, så får vi aldri så mye som et takk, det eneste hun
klager på er at sambo skyller henne penger.
Og hun mener at vi har jo "råd" til og overføre penger i hytt og pine.
Hun mener vi har så go råd siden vi hadde rå til og dra til syden i år (feriepenger + skattepenger)
+ at sambo tjener sågodt mener hun. og han jobber som vikar 2-4 dager i uken[:-]
Og nå begynner gravide meg og få mer en nok, har sittet med munnen lokket i 2 år snart, og
hørt på all dritten. Det er like før jeg ikke gidder mere, og bare rett og slett kutter henne ut !
Hver gang vi er der så ender det opp med at jeg er så stressa når jeg kommer hjem at magen er
steinhard og jeg har mens smerter, og jeg er redd for at jeg skal bli så stresset at fødselen faktisk
starter. Itillegg ringer hun opptil 7-8 ganger om dagen og spørr etter hjelp.
Og her om dagen ringte hun kun for og si at søskenbarnet hadde spontanabortert og måtte føde ut
fosteret. (ja da fikk jo ikke jeg mer en nok og tenke på) Ikke viste vi at hun var gravid engang.
Men arg ! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre[:(] Jeg får ikke sove om nettene, tenker bare på hvordan
jeg skal konfrontere henne den dagen det klikker for meg.
En annen ting som jeg reagerer på, er at vi bor 10 min gange fra hverandre, mens mine foreldre bor
10 mil unna, og mine foreldre har vært her mange mange ganger på besøk, mens svigermor har vært
her 5-6 ganger på et og et halvt år, og sviger far har vært her 1 gang på besøk og 1 gang for og kjøre
oppvaskmaskina hit. Jeg tror alle tankene holderpå og gjøre meg gal !
Jeg gidder rett og slett ikke noe mer [>:] Huff, det er sikkert ingen som gidder og lese dette, men det
var godt og få det ut i allefall[:)]
for jeg har min oppi halsen. Noen dager, kan min være grei. Men nå har hun
trykket på de rette knappene lenge nok !
Det hele startet sikkert for 3 år siden, altså før min tid.
Hun betalte sambos telefonregninger i 2 år og når jeg da kom inn i bildet,
og han flytta ut med meg begynte hun og kreve 10 000 for at han skulle tilbakebetale
telefon regningene(i en smell). Sambo betaler 1000 kr her og 2000 kr der, men det er
aldri nok! Han betaler og betaler, og hun klager over at ingen kommer hjem til henne
og hjelper henne. Etter vi flytta ut ringte hun gråtende i telefonen og klaga over at
sambos bror ikke tok oppvasken ?! Og at sambo måtte komme og hjelpe henne med og
klippe plenen ?! Og jada, sambo stilte opp[8|]
Hun klager altid på sambo om at han er så udugelig og aldri hjelper til, mens han er den
eneste som faktisk stiller opp. Hun har 2 sønner til og de gjør aldri noen ting. men hun klager
aldri til dem. Og kommer vi og hjelper henne, så får vi aldri så mye som et takk, det eneste hun
klager på er at sambo skyller henne penger.
Og hun mener at vi har jo "råd" til og overføre penger i hytt og pine.
Hun mener vi har så go råd siden vi hadde rå til og dra til syden i år (feriepenger + skattepenger)
+ at sambo tjener sågodt mener hun. og han jobber som vikar 2-4 dager i uken[:-]
Og nå begynner gravide meg og få mer en nok, har sittet med munnen lokket i 2 år snart, og
hørt på all dritten. Det er like før jeg ikke gidder mere, og bare rett og slett kutter henne ut !
Hver gang vi er der så ender det opp med at jeg er så stressa når jeg kommer hjem at magen er
steinhard og jeg har mens smerter, og jeg er redd for at jeg skal bli så stresset at fødselen faktisk
starter. Itillegg ringer hun opptil 7-8 ganger om dagen og spørr etter hjelp.
Og her om dagen ringte hun kun for og si at søskenbarnet hadde spontanabortert og måtte føde ut
fosteret. (ja da fikk jo ikke jeg mer en nok og tenke på) Ikke viste vi at hun var gravid engang.
Men arg ! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre[:(] Jeg får ikke sove om nettene, tenker bare på hvordan
jeg skal konfrontere henne den dagen det klikker for meg.
En annen ting som jeg reagerer på, er at vi bor 10 min gange fra hverandre, mens mine foreldre bor
10 mil unna, og mine foreldre har vært her mange mange ganger på besøk, mens svigermor har vært
her 5-6 ganger på et og et halvt år, og sviger far har vært her 1 gang på besøk og 1 gang for og kjøre
oppvaskmaskina hit. Jeg tror alle tankene holderpå og gjøre meg gal !
Jeg gidder rett og slett ikke noe mer [>:] Huff, det er sikkert ingen som gidder og lese dette, men det
var godt og få det ut i allefall[:)]
