Hei. Dette er mitt 2. svangerskap. Jeg sliter sykt denne gang…. Er nå i uke 26, å er mer kaputt nå enn hele 1. trimester (heldigvis har kvalmen gitt seg). Det føles ut som om jeg er på slutten av 3. trimester:
- får ikke puste, har slitt med pusten siten uke 16
- mye kynnere
- bekkenløsning
- hjertebank
- EKSTREMT trøtt hele tiden
- finnes ingen energi i denne kroppen
- vanvittig mye bevegelse i magen som går utover nattesøvnen
- føler meg veldig tung allerede
Så til spørsmålet mitt: hva kan jeg spørre/be samboer om hjelp om? Jeg prøver mitt beste å holde hele skuta flytende men jeg sliter. Jeg er ikke i jobb å går «bare hjemme» hver dag. Så det gjør at jeg har alt av ansvar for å hente/levere i barnehagen, ta alle nettene med 3åringen som våkner mye, alt innen hus/hjem og matlaging.
Men jeg kjenner at jeg er på et punkt der jeg trenger mer hjelp. Men føler meg fæl om jeg ber samboer hente og lever i barnehagen så jeg kan få sove å prøve å hente meg inn. Fôr svangerskap er ikke en sykdom - men jeg har aldri følt meg så fæl og ubrukelig noen gang…
- får ikke puste, har slitt med pusten siten uke 16
- mye kynnere
- bekkenløsning
- hjertebank
- EKSTREMT trøtt hele tiden
- finnes ingen energi i denne kroppen
- vanvittig mye bevegelse i magen som går utover nattesøvnen
- føler meg veldig tung allerede
Så til spørsmålet mitt: hva kan jeg spørre/be samboer om hjelp om? Jeg prøver mitt beste å holde hele skuta flytende men jeg sliter. Jeg er ikke i jobb å går «bare hjemme» hver dag. Så det gjør at jeg har alt av ansvar for å hente/levere i barnehagen, ta alle nettene med 3åringen som våkner mye, alt innen hus/hjem og matlaging.
Men jeg kjenner at jeg er på et punkt der jeg trenger mer hjelp. Men føler meg fæl om jeg ber samboer hente og lever i barnehagen så jeg kan få sove å prøve å hente meg inn. Fôr svangerskap er ikke en sykdom - men jeg har aldri følt meg så fæl og ubrukelig noen gang…

