Ååh har grua meg fra dag ein å fortelle jobben om svangerskapet og sjukemelde meg... Eg har et forvridd bekken som ikkje tåler svangerskaps hormonene og endringene og bære ønsker bekkenløsning velkommen...
Tingen er at eg starta i ny jobb august 2014, var aleinemor til mine to eldste jenter og va funne meg ein geri jobb.
På høsten traff eg min nåværende samboer og blei tidlig gravid med han for min livmor ELSKER å bli gravid... Eg tåler ikkje prevansjon uten om kondom... Magen vrenger seg og smerten er utholdelig... Legene finn ikkje ut av dette og har et stort ? Rundt meg... Men uansett... Me sku bli foreldre og det blei tatt i mot med et smil eg var 7-8uker på vei og bekkenet nekta å samarbeide og tilrettelegging va ikkje mulig. Bekkenbelte og krykke måtte fram.. Blei sjukemeldt fram til permisjon starta. Dette var ikkje nåke problem verken for meg eller jobben... Men denne spira som har planta seg i meg nå kom fra ein blå himmel under forje fødsel var det komplikasjoner og keisersnitt kunne bli faktum eg skreiv gladlig under på sterlingsering og va godt fornøyd med barna eg va fått... Men sånn blei ikkje. Etter noen mnd etter fødselen begynte magen min å krangle igjen og eg inn og ut av sykehus og legen... Kondom og tempratur måling blei min prevansjon... Men ein mnd va syklusen min ustabil og uhelle va ute.. Eg forsto etter nåken veke når bekkenet begynte å verke og trøttheten kom at no va da påan igjen... Samboer va overlykkelig menst eg var både glad og grua meg for eg såg for meg heile fravære på jobb... Gå fra sjukemelding -> permisjon -> sjukemelding -> permisjon vil tilsvare 3 år vekke fra jobb som eg hadde jobba knappe 7mnd.... Og no e eg 16 veke og sku begynne å jobbe etter denne permisjonen har begynt å sjukemelde meg... Sjefen virker ikkje imøtekommende og meir irritert øve meg... Føler eg har gjort nåke domt og at eg sku ha tatt abort pga jobben... Men det er heller ikkje rett i mine auger... Aaah oppgitt og nedfor
Tingen er at eg starta i ny jobb august 2014, var aleinemor til mine to eldste jenter og va funne meg ein geri jobb.
På høsten traff eg min nåværende samboer og blei tidlig gravid med han for min livmor ELSKER å bli gravid... Eg tåler ikkje prevansjon uten om kondom... Magen vrenger seg og smerten er utholdelig... Legene finn ikkje ut av dette og har et stort ? Rundt meg... Men uansett... Me sku bli foreldre og det blei tatt i mot med et smil eg var 7-8uker på vei og bekkenet nekta å samarbeide og tilrettelegging va ikkje mulig. Bekkenbelte og krykke måtte fram.. Blei sjukemeldt fram til permisjon starta. Dette var ikkje nåke problem verken for meg eller jobben... Men denne spira som har planta seg i meg nå kom fra ein blå himmel under forje fødsel var det komplikasjoner og keisersnitt kunne bli faktum eg skreiv gladlig under på sterlingsering og va godt fornøyd med barna eg va fått... Men sånn blei ikkje. Etter noen mnd etter fødselen begynte magen min å krangle igjen og eg inn og ut av sykehus og legen... Kondom og tempratur måling blei min prevansjon... Men ein mnd va syklusen min ustabil og uhelle va ute.. Eg forsto etter nåken veke når bekkenet begynte å verke og trøttheten kom at no va da påan igjen... Samboer va overlykkelig menst eg var både glad og grua meg for eg såg for meg heile fravære på jobb... Gå fra sjukemelding -> permisjon -> sjukemelding -> permisjon vil tilsvare 3 år vekke fra jobb som eg hadde jobba knappe 7mnd.... Og no e eg 16 veke og sku begynne å jobbe etter denne permisjonen har begynt å sjukemelde meg... Sjefen virker ikkje imøtekommende og meir irritert øve meg... Føler eg har gjort nåke domt og at eg sku ha tatt abort pga jobben... Men det er heller ikkje rett i mine auger... Aaah oppgitt og nedfor
