Gleder meg veldig til å se utviklinga! Ser på eldre babyer og tenker at jeg gleder meg til babyen min er på dems alder og har utviklet seg såpass, samtidig som jeg nyter hvert sekund av sånn ting er nå, for det kommer jeg nok til å savne. Samtidig er det veldig overveldende med alt ansvaret syns jeg. Kunne nok aldri forberedt meg på at det var så mye mer å gjøre enn jeg hadde innstilt meg på, spesielt nå med kolikkbaby, noe jeg absolutt ikke hadde sett for meg 
glad jeg blei ung mamma og hadde ikke bytta bort morsrollen for alt i verden.
glad jeg blei ung mamma og hadde ikke bytta bort morsrollen for alt i verden.Ja vi tenkte mye på det og gjør det enda. Vi har ikke forandret på mye da vi egentlig levde ett liv som folk med barn uten å ha det. Så overgangen var liten sånn sett. Men elsker jobben min ( som er å være hjemme sammen med datteren min). Er fantastisk å høre ei på 1.5 år kunne telle sammen med meg og maser om å få tegne osv. Håpte jeg ville elske å lære hu nye ting og sånn ble det.
Hehe ja jeg har faktisk begynt å glede meg til å bli bestemor (trøst for å ikke skulle ha flere babyer
)
Så modent gjortDette har vi tenkt mye over og derfor valgte vi å vente til nå med å få barn. Man skal være klar for ansvaret
Dette har vi tenkt mye over og derfor valgte vi å vente til nå med å få barn. Man skal være klar for ansvaret
Fleire som kanskje skulle kunne tenkt slik.
Jeg viste ikke hva jeg gikk til da jeg fikk barn som 18 åring, men alt jeg og min sønn har vært igjennom på snart 8år er helt utrulig jeg kjempet med bhg fra han var 3 år til han var 4 år for å få inn ppt, han er et barn som trenger MYE, fikk nr 2 som er veldig selvstendig som ikke vil ha hjelp, selv om jeg som mor vil hjelpe med å lære henne å sykle,lese,skrive osv men hun nekter, samme med nr 3, hun skal lære alt selv
jeg kjempet med bhg fra han var 3 år til han var 4 år for å få inn ppt, han er et barn som trenger MYE, fikk nr 2 som er veldig selvstendig som ikke vil ha hjelp, selv om jeg som mor vil hjelpe med å lære henne å sykle,lese,skrive osv men hun nekter, samme med nr 3, hun skal lære alt selv 
Jeg valgte lenge å ikke få barn nettopp på grunn av dette ansvaret, tanken skremte rett og slett vettet av meg! Noe var det litt egoistiske "men får jeg tid til å gjøre det JEG har lyst til da?" og noe var redselen for å ikke være god nok. Da jeg endelig var klar var jeg "godt voksen", og syns ting har kommet veldig naturlig. Jeg stresser ikke med hva som skal/kan skje om noen år, lever i nuet, men holder meg oppdatert og informert på det som foregår nå og hva som er "neste steg". Syns selv jeg har funnet en god balanse.