Jeg har slitt med angst først og fremst pga at jeg hadde problemer med stoffskifte etter forje svangerskap, og at jeg satt mye alene hjemme med guttungen, la mye på meg å mistet hele selvtillitten, hadde skolekutt angst annfall med spring, hyperventilering osv, sliter enda med å være alene mest om kveldene.... Jeg vet at jeg ikkje trenger å ha denne angsten og jobber med meg selv hver dag men hadde kansje hjulpet å høre om noen har hatt d lignende og komt over det? Har d mye bedre nå men får liksom litt tilbake slag innimellom når jeg er sliten osv.... .
Angst.....
- Trådstarter nemoen
- Opprettet
Mummysoon
Flørter med forumet
Skjønner godt hvordan du har det...
Jeg er ikke plaget med det.. men kan til tiders kjenne det på kroppen. Har ikke vært så enkelt i svangerskapet med tanke på hormoner.. hadde et angstanfall i 2006, har ikke hatt det siden, men som sagt - kan kjenne det på kroppen! Spesielt no når eg er høygravid :)
Har ikke en spesifikk ting jeg har angst mot! legen kalte det udefinerbar angst..alstå det kan være mot alt og ingenting.
Jeg vet og har lært at angst er noe som kommer og går, og når det først er på det verste så må man bare ta det for det det er.
Men ikke vær redd å si når du har det tungt! funne ut at det hjelper å få det sagt..at man er litt panikkfull og tungpustet!
Uansett lykke til! du er ikke alene om dette... er så mangen som opplever å gå igjennom angst! noen er heldige og blir kvitt den, mens andre må "leve" med den.
Jeg er ikke flau, engsteli for at jeg har det.. jeg bare har det!
Tenker jeg slik så er det ikke så tungt når nervøsiteten kommer å "angriper" meg :)
Finn din metode og rist det av deg når det trengs!
Ta vare på deg selv
Jeg er ikke plaget med det.. men kan til tiders kjenne det på kroppen. Har ikke vært så enkelt i svangerskapet med tanke på hormoner.. hadde et angstanfall i 2006, har ikke hatt det siden, men som sagt - kan kjenne det på kroppen! Spesielt no når eg er høygravid :)
Har ikke en spesifikk ting jeg har angst mot! legen kalte det udefinerbar angst..alstå det kan være mot alt og ingenting.
Jeg vet og har lært at angst er noe som kommer og går, og når det først er på det verste så må man bare ta det for det det er.
Men ikke vær redd å si når du har det tungt! funne ut at det hjelper å få det sagt..at man er litt panikkfull og tungpustet!
Uansett lykke til! du er ikke alene om dette... er så mangen som opplever å gå igjennom angst! noen er heldige og blir kvitt den, mens andre må "leve" med den.
Jeg er ikke flau, engsteli for at jeg har det.. jeg bare har det!
Tenker jeg slik så er det ikke så tungt når nervøsiteten kommer å "angriper" meg :)
Finn din metode og rist det av deg når det trengs!
Ta vare på deg selv
