Velkommen hit!
Jeg har også fødselsangst. Har ei på snart tre og et halvt, og fødeselen var helt forferdelig. Vannet gikk 40 timer før fødselen, og allerede før vannet gikk hadde ganske vonde rier begynt. Og i ett døgn før det hadde jeg hatt ganske vonde kynnere. Og ikke sovet noe. Etter vannet gikk fortsatte jeg å ha forferdelig vonde rier med få minutters mellomrom (på det meste var det ti min mellom hver ri, og hver eneste ri var 1000 ganger vondere enn all smerte jeg tidligere har opplevd), fikk vonde kramper i det beinet samtidig som hver ri, og de satte epidural feil så jeg fikk ingen smertelindring. Da jenta mi endelig ble født var jeg kjempesliten og traumtisert, og hadde vært våken i tre døgn med uholdbare smerter.
Jeg sa da jeg ikke skulle føde vanlig igjen, hadde bestemt meg for keisersnitt. Men fordi dattera mi har mye bedre immunforsvar enn meg (som selv er født med keisersnitt) og mye nyere forskning har vist at vaginal fødsel gir mye bedre helse for barna pga. de gode tarmbakteriene de utsettes for, bestemte jeg meg for at det er verdt det. Dessuten kommer kroppen seg mye raskere etter en fødsel, og keisersnitt er jo en ganske stor operasjon..
Men jeg gruer meg mer og mer, egentlig, fordi minnene kommer tilbake. Har grått og ligget våken om natta. Skal på samtale på sykehuset med jordmor neste uke.
