angre

Ikke angra, men innimellom så blir det litt sånn herregud hva er det vi gjør:eek: går dette bra liksom?

Enig!:)
Det er ikke anger, for vi snakket lenge om barn før vi ble gravide. Men får et sånn "stikk" innimellom når alle venner stikker på byen og tar seg en pils, og jeg ligger hjemme med vond rygg, eller enda verre: Er fin i ryggen, men blir ikke invitert for jeg er jo gravid... Jeg vil jo også!

Jeg trodde jeg angret på mandag da jeg var alene med niesen min som nett er komt i trassalderen, og hun var så hysterisk at både hun og jeg grein tilslutt, haha... Men så ordna det seg da, og humøret steg hos begge to. Så var jo alt så fint og godt igjen:) Og da gleder jeg meg så utrolig!
 
Skjønner deg godt limmylamb! Sånne dustete kommentarer altså..:( og skjønner følelsen av å ikke være god nok mor for de man har! Du er ikke alene om det! Men er jo ikke lett.. Så en følelse av hjelp hva har jeg gjort har jeg kjent på flere ganger! Prøver å tenke på det i et livsperspektiv, det hjelper litt!
 
JA! Har angret, eller tenkt hva f**n er det jeg har tenkt på. Spesilet når man blir slått i bakken av kvalme å oppkast, og itilleg MÅ ta seg av en liten en på 7-8 mnd, sambo har ikke vært støttende (ikke planlagt men det ble helt annerledes etter oul) også får man itilleg slengt i tryne at jeg bare må bite tennene sammen av mennesker som skulle vært de nærmeste å støttene. De vet altså IKKE hva de snakker om i det hele tatt. Jeg hadde virkelig ikke noe mer å gi, jeg var virkelig utmattet!

Får jo selvfølgelig dårlig samvittighet av det hele, husvasken som ikke blir gjort, klesvasken som hoper seg opp, lillemann som vil leke og på toppen av det hele tankene om barnet jeg har har i magen. Har virkelig følt at jeg ikke har vært god nok på noen plan, at jeg bare er latt pga det er det jeg er blitt fortalt.

Nå begynner bekkenet å tulle, og kvalmen er nesten over. Men det går bedre fordeom, fordi jeg får mer støtte fra bla sambo. For jeg har virkelig følt meg alene og at alt bare er min feil, og det er jeg som er lat.

Fant ut at jeg måtte slutte å omgåes disse personene som fortalte meg hvor lat jeg var når jeg vår syk og dårlig pga av svangerskapskvalme, selv om det faktisk er nærmeste familie. (Stemor, og min far og jeg tror stemor driver med hat propaganda mot meg. For jeg har alltid vært lat, eller ikke flink nok i hennes øyne selv om jeg gjore akkorat det samme, eller mer enn hennes barn)
 
Last edited:
Nei, ikke angret. Vi tok et kjapt valg om at selv om dette ikke var planlagt what so ever så får det bare bli sånn.

Men jeg har ofte litt sånn panikkangst ja :P
 
Nei jeg angrer ikke, dette var planlagt :) Har noen ganger tenkt på hvordan det er med 2, siden mange sier 1 er 1 og 2 er 10 ;) ;)
 
Aldri angret
 
Blir bare så mørk til sinns når jeg får slengt i trynet "at du gidder når du vet at du blir sofasliter i 9mnd"
Ja hvorfor skal ikke jeg ha like mye rett på et til mirakel, om det er nr.3 " Du har jo 2! hva skal du med en til?" "hun skal ha i januar og går 100% i arbeid enda"
Må forsvare meg overfor lege, har ingen å snakke med, og føler egentlig at jeg ikke er snill nok med de to jeg har (skulle ha fulgt dem på aktiviteter, men orker ikke å gjøre lekser/lage middag engang) Skulle handlet klær for eldstemann hadde plutselig vokst ifra alt, men måtte sende svigermor på handel.. Klær til meg selv kan jeg bare glemme (og det trenger jeg virkelig) Og er godt fornøyd hvis jeg får dusjet 2 ganger i uka.. Føler meg ekkel og forlatt.. hvorfor i all verden gidder jeg? (jeg vet det jo innerst inne, og det er ikke fordi jeg liker å være så ensom som det jeg er nå)
Det var en grunn til at det ble så langt opphold i mellom yngstemann og denne, og det var fordi jeg var redd det skulle bli sånn som jeg har det nå..


Kjære søte deg, når du blir omringet av negativitet - så begynner du å tenke negativt! Det er innmari hensynsløst av noen å si den type ting til deg! Jeg kjenner ei som er innmari dårlig fra hun blir gravid og til hun føder - sånn er det bare for henne og det har hun akseptert. Vi som kjenner henne, syntes at hun er kjempetapper som er villig til å gå gjennom dette fordi hun ønsker seg en familie!!! Du er ikke den eneste som blir så innmari dårlig og selvfølgelig skal du kunne ønske deg barn likevel. Det gjør vondt å føde, men vi alle velger å få flere barn likevel - sånn er det bare.

Når man er gravid, så forsterker hormonene ALLE følelser. Når noen sier noe som vi gravide blir lei oss for, så blir vi KJEMPE lei oss, er det noe som er trist, så STORTUTER vi, er det noe som gjør oss glad, ja da kommer det noen tårer da også. Alt forsterkes. Dusjing 2 ganger i uka er faktisk helt greit, spesielt nå som du er gravid. Kroppen har mange naturlige beskyttelser, og spesielt området der nede skal ikke vaskes for ofte. Det kan være en grunn til at kroppen ikke gjør at du ønsker å dusje oftere. Klær til deg selv kan du kanskje bestille på nett? Jeg gidder IKKE gå i butikken og prøve klær for tiden! hallo, alt er tungt, så det er det siste jeg vil. Jeg har heller bestilt på nettet og satset på at det gikk bra i forhold til størrelser.

Den riktige personen for deg å snakke med er jordmor. Neste gang jeg skal til jordmor, så skal vi kun snakke om fødsel, for det er noe jeg ønsker. Jeg foreslår at du ringer og ber om om å få snakke om din situasjon nå. legen skal se på det medisinske, jordmoren skal se på helheten. Det er klart det er noen medisinske belastninger med å gå gravid, men det er jaggu meg mange psykiske også! Du har ennå en stund igjen, og trenger positivitet rundt deg. Snakk med jordmor, om legen er urimelig mot deg .- så bytt! Dette handler om deg og dine.

P.s. Jeg er ingen stor fan av å delta på masse aktiviteter med mine barn, og sitter ikke ringside og heie de fram på alt de deltar på. Her om dagen var det juleverksted i barnehagen (Jippi....not), så fikk min eldste og en venninne av henne til å delta der. Har ingen dårlig samvittighet for det :) Mine barn er alt for meg, men det betyr ikke at jeg til enhver til må fylle min fritid med dyrelotto, duplo, lego osv. Jeg er der for mine barn, men er ikke deres største lekekompis - og jeg skal ikke være lekekompis heller, jeg skal være mamma. Legg din dårlige samvittighet på hylla, for det er alltids ting du kunne gjort bedre, du blir gal om du skal tenke slik.

Stor klem til deg.
 
Kjære søte deg, når du blir omringet av negativitet
Stor klem til deg.

Legen har pleid å være veldig forståelsesfull, men Nav står og tapper henne på skulderen og hun sier det er vanskelig å sykemelde for "helt vanlige" sv.skapssymptomer.. For andre greier jo å jobbe.. Jeg skulle såååå ønske at jeg var som andre.. Og det jeg liker, men ikke får gjordt med barna (svømming f.eks) er noe jeg virkelig kjenner når barna spør om når vi kan ta en tur igjen.. Ergerligt å bare ha nok energi til å gjøre det jeg ikke liker, men må (lekser)
Men så har jeg en god dag eller to, der jeg får tatt igjen klesvask og /&%¤#"!#¤%¤# mens noen heller mener jeg skulle gått på arbeid som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke orker og savner som bare juling.. Jeg vil også være "glødende"
 
Legen har pleid å være veldig forståelsesfull, men Nav står og tapper henne på skulderen og hun sier det er vanskelig å sykemelde for "helt vanlige" sv.skapssymptomer.. For andre greier jo å jobbe.. Jeg skulle såååå ønske at jeg var som andre.. Og det jeg liker, men ikke får gjordt med barna (svømming f.eks) er noe jeg virkelig kjenner når barna spør om når vi kan ta en tur igjen.. Ergerligt å bare ha nok energi til å gjøre det jeg ikke liker, men må (lekser)
Men så har jeg en god dag eller to, der jeg får tatt igjen klesvask og /&%¤#"!#¤%¤# mens noen heller mener jeg skulle gått på arbeid som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke orker og savner som bare juling.. Jeg vil også være "glødende"

Kjenner meg veldig godt igjen! Har sendt flere legeerklæringer som ikke har vært "detaljerte" nok. Vi har enda ikke fått penger for desember pga det og kan ikke forvente at saken skal være ferdig behandlet før 24 januar, HVIS de godtar den siste legeerklæringen...
Når man er så dårlig at man bare vil/klarer å ligge på sofaen. Orker ikke engang å skru på tven.. Ja, da har man virkelig masse energi til å "krangle" med NAV... Føler meg nesten diskriminert fordi jeg er gravid. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt "garviditet er ikke en sykdom" "man er ikke syk selvom man er gravid". Og når man itillegg får høre at bekkenløsning er noe vi gravide har "funnet opp", bare for å slippe å jobbe... tja... Hva skal man si?
 
Kjenner meg veldig godt igjen! Har sendt flere legeerklæringer som ikke har vært "detaljerte" nok. Vi har enda ikke fått penger for desember pga det og kan ikke forvente at saken skal være ferdig behandlet før 24 januar, HVIS de godtar den siste legeerklæringen...
Når man er så dårlig at man bare vil/klarer å ligge på sofaen. Orker ikke engang å skru på tven.. Ja, da har man virkelig masse energi til å "krangle" med NAV... Føler meg nesten diskriminert fordi jeg er gravid. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt "garviditet er ikke en sykdom" "man er ikke syk selvom man er gravid". Og når man itillegg får høre at bekkenløsning er noe vi gravide har "funnet opp", bare for å slippe å jobbe... tja... Hva skal man si?
Det man skal si da egner seg ikke for det ufødte barnet sine ører >:S
Hvis det er en mann kan man vel si at en håper han får prolaps eller isjasj så skal du komme på sykesengen og si at det bare er noe han finner på for han ikke gidder å jobbe.. (Nav behandleren min er i alle fall veldig grei sånn sett og har ikke satt seg på bakføttene og tror ikke hun kommer til å gjøre det heller)
Jeg hadde en naturfaglærer som sa engang at et foster var som å bære på et snyltedyr (og tekniskt sett oppfører seg som det..) Uten hormoner ville kroppen ha støtt ut dette energisugende krapylet og kvinnen kunne få fortsette å være frisk.. Og det beste for kvinnen hadde vært å være fri for det.. Jeg likte den læreren veldig godt, pga dette han sa da, for han satt det så på spissen -hele abortdebatten og hvor mye denne celleklumpen var verdt.. (var jo sef. noen blondiner som klikka fullstendigt og skulle melde han osv.. men de som forstod hva han sto for, sjønte jo raskt at det var for å tirre frem et tydelig standpunkt om du var for eller imot abort) Så kan de si hva de vil om sykdom eller ei.. Vi som har hatt noe motgang og kamper kommer bedre ut av det i slutten da vi er mer tolerante overfor "svake" i ettertid..

Jeg skulle så mer enn gjerne funnet noe feil med blodprøvene mine slik at det gikk ann å fikse på dette fantomet, men så enkelt skal det altså ikke være.. Håper jeg slipper unna det med ryggen denne gang, men setter ikke for høye forhåpninger..
 
Ja! Jeg angret meg mye de første ukene. Gledet meg til å komme over uke 12 slik at det ikke var noe valg lenger om vi skulle beholde eller ikke. Barnet var planlagt og ønsket, men det hele kom som ett sjokk! Får hetta innimellom enda, men gleder meg enormt mye nå da <3

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
Som jeg skulle ha skrevet det selv!
 
Jeg angrer ikke, men har flere ganger fortalt mannen at dette er det eneste bebisen han får, der jeg har ligget fullstendig pottatett i nesen, smerter i huet, null energi og bekken som krangler :p
 
Hehehehehe det har jeg sagt til min mann også :-)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Aldri direkte angret, men når jeg var på mitt værste liggende på badet klar for neste "elgerop", så var jeg ikke langt ifra. Hehe. Men når det er ssgt så gikk det over og jeg er så glad for å være gravid med jente nr 2.
enkelte dager er tyngre enn andre, men det er noe som vi har valgt og var innforstått med:-)
 
Har ikke angret et sekund! Ikke en gang da jeg spydde og hadde 0 kontroll på kroppen i starten! Det må være den vakreste måten å føle seg jævlig på! Uansett hvor sliten, utmattet, kvalm og dårlig jeg var angret jeg ikke i heletatt! Når kvalmen tok slutt følte jeg meg plutselig helt fantastisk! Med -5 kg på kroppen og ingen mage enda var jeg veldig klar for å begynne å legge på meg. Jeg spydde mange ganger daglig fra uke 8 til uke 19. Har endelig nå i uke 25 lagt på meg 3 kg og magen har fått en liten kul :-) endelig skal graviditeten nytes, selv om bekkenløsninga kom da kvalmen takket for seg :-)
 
Har ikke angret et sekund! Ikke en gang da jeg spydde og hadde 0 kontroll på kroppen i starten! Det må være den vakreste måten å føle seg jævlig på! Uansett hvor sliten, utmattet, kvalm og dårlig jeg var angret jeg ikke i heletatt! Når kvalmen tok slutt følte jeg meg plutselig helt fantastisk! Med -5 kg på kroppen og ingen mage enda var jeg veldig klar for å begynne å legge på meg. Jeg spydde mange ganger daglig fra uke 8 til uke 19. Har endelig nå i uke 25 lagt på meg 3 kg og magen har fått en liten kul :) endelig skal graviditeten nytes, selv om bekkenløsninga kom da kvalmen takket for seg :)

Jeg var så heldig å begynne før deg og jeg spyr fortsatt om jeg ikke passer på å spise "hele tiden". Og i tradisjons tro kommer bekkenløsningen når kvalmen begynner å gå over. Det er overhode ikke en jobb jeg gjør med glede, jeg hater å være gravid. For å ikke snakke om alle hormonene som gjør humøret svært varierende. Å for å få litt ekstra salt i såret får man høre mange unødvendige kommentarer som "du har ingenting å klage for, du hadde muligheten til å ta abort" eller " du må bare bite tennene sammen".

På den andre siden er jeg veldig motivert til å få ungen ut å starte det "nye livet". Altså så blir fødselangsten mindre med tiden i takt med smertene som øker. Det er kanskje en mening med det.
 
Back
Topp