Blir bare så mørk til sinns når jeg får slengt i trynet "at du gidder når du vet at du blir sofasliter i 9mnd"
Ja hvorfor skal ikke jeg ha like mye rett på et til mirakel, om det er nr.3 " Du har jo 2! hva skal du med en til?" "hun skal ha i januar og går 100% i arbeid enda"
Må forsvare meg overfor lege, har ingen å snakke med, og føler egentlig at jeg ikke er snill nok med de to jeg har (skulle ha fulgt dem på aktiviteter, men orker ikke å gjøre lekser/lage middag engang) Skulle handlet klær for eldstemann hadde plutselig vokst ifra alt, men måtte sende svigermor på handel.. Klær til meg selv kan jeg bare glemme (og det trenger jeg virkelig) Og er godt fornøyd hvis jeg får dusjet 2 ganger i uka.. Føler meg ekkel og forlatt.. hvorfor i all verden gidder jeg? (jeg vet det jo innerst inne, og det er ikke fordi jeg liker å være så ensom som det jeg er nå)
Det var en grunn til at det ble så langt opphold i mellom yngstemann og denne, og det var fordi jeg var redd det skulle bli sånn som jeg har det nå..