Nå ble jeg glad! :)
Lykke til på UL :-D
Lykke til på UL :-D
Da kan du senke skuldrene til UL... Husk å oppdatere oss etter den da
Angelicka
Forumet er livet
Hadde time på sykehuset i går for å få oppfølgning etter jeg mistet i
mai, og for å få vite litt hvordan jeg eventuelt skal forholde meg videre
i svangerskapet. Fikk beskjed om at det var en av blodprøvene som var
bittelitt forhøyet og den går på antikoagulasjon (jeg fikk hematom i
livmoren når jeg mistet, så det kan jo stemme).
Men, han ville ikke sette meg på blodfortynnende nå, da jeg har hatt ett fint svangerskap tidligere, og fordi det var så liten forhøyelse i den blodprøven at det ikke burde bety noe.
Jeg skal tilbake igjen om 6 uker for en ny vurdering.
Fikk se ett bankende hjerte, og legen mente jeg var rundt 6 uker på vei... Har vært kjempeusikker på hvor langt jeg er på vei, pga av disse ustabile syklusene mine, så godt å få svar!
Men, han ville ikke sette meg på blodfortynnende nå, da jeg har hatt ett fint svangerskap tidligere, og fordi det var så liten forhøyelse i den blodprøven at det ikke burde bety noe.
Jeg skal tilbake igjen om 6 uker for en ny vurdering.
Fikk se ett bankende hjerte, og legen mente jeg var rundt 6 uker på vei... Har vært kjempeusikker på hvor langt jeg er på vei, pga av disse ustabile syklusene mine, så godt å få svar!
Angelicka
Forumet er livet
Ja, det er godt å få oppfølgning nå fremover, men jer nok veldig skremt etter forrige svangerskap. Sjekker konstant papiret etter jeg har tisset, og er blitt litt tullete sånn ja... Og så føler jeg at jeg har mye utflod, men husker jo selvsagt ikke om jeg hadde det i tidligere svangerskap? Er det vanlig?
_venter_
Elsker forumet
eStakk innom deg for å ønske deg
((`’-”``””-’`))
) - - - - - - -) en strålende,
/ (o _ o) . . )og god kveld til deg
\ ( 0 ) . . . .)
_’-.._’=’_..-_
/`;#’#’#.-#’;#`\
\_))#.#.’#’.#((_/
’.#######`\
/ ’#.#.#.#.#’ \å viss du vil
_\ \’#.#.#’/ /_ så skal du få
(((___) ’#’(((___)ein klem fra meg!!
håper at det går fint med deg
((`’-”``””-’`))
) - - - - - - -) en strålende,
/ (o _ o) . . )og god kveld til deg
\ ( 0 ) . . . .)
_’-.._’=’_..-_
/`;#’#’#.-#’;#`\
\_))#.#.’#’.#((_/
’.#######`\
/ ’#.#.#.#.#’ \å viss du vil
_\ \’#.#.#’/ /_ så skal du få
(((___) ’#’(((___)ein klem fra meg!!
håper at det går fint med deg
Angelicka
Forumet er livet
5 måneder siden vi mistet Erik.. Og den 11.11.11 er termindatoen som jeg gruer meg fælt til for tiden. Jeg tror på en måte at det skal bli litt godt å få komme forbi den dagen, prøve å få litt avslutning på det som har vært - forsøke å se fremover.
Nå er jeg ca. 10 uker på vei. Er egentlig veldig usikker da legen ved forrige UL ikke kunne si akkurat hvor langt jeg var, utenom at han da trodde jeg var rundt uke 5-6.
Men skal til UL igjen i midten av november, så satser på at vi får en dato å forholde oss til da. Er glad jeg får oppfølgning på sykehuset, da de gjerne kan sedet dersom det samme er på vei til å skje igjen, og at jeg i så tilfelle kan få blodfortynnende som kanskje kan hjelpe. Hvis alt ser fint ut på den ULen så kan jeg kanskje begynne å kjenne på tanken at jeg er gravid. Det høres kanskje kjempefælt ut, men akkurat nå så klarer jeg ikke helt å forholde meg til spiren i magen. Tror jeg automatisk skyver det litt bort pga redselen for å miste enda ett barn.
Jeg føler nok at jeg akkurat nå er litt på vent. På vent til å komme forbi 11.11. På vent til neste UL som forhåpentligvis får meg til å senke skuldrene litt.
For jeg har så lyst til å glede meg. Har så lyst til å snakke om baby, på det å bli foreldre igjen. På å rope det ut til verden. Til å tillate meg selv til å senke skuldrene.
Mannen kjenner på de samme følelsene, og vi har nesten ikke snakket om at jeg er gravid i det hele tatt. Han er redd for å prate om det, i forhold til at vi skal miste igjen. Vi lå og pratet her en kveld, og da fortalte han at han tenker masse på det. Hvordan vi skal innrede babyrommet, hva vi trenger å handle inn. Det meste. Og jeg VIL snakke om det. Og håper virkelig at jeg er klar for det snart. Føler det er fælt og urettferdig mot babyen i magen å skyve tankene litt bort. Men jeg vet jo at han/hun er så inderlig etterlengtet - og jeg håper virkelig at denne babyen blir.
Nå er jeg ca. 10 uker på vei. Er egentlig veldig usikker da legen ved forrige UL ikke kunne si akkurat hvor langt jeg var, utenom at han da trodde jeg var rundt uke 5-6.
Men skal til UL igjen i midten av november, så satser på at vi får en dato å forholde oss til da. Er glad jeg får oppfølgning på sykehuset, da de gjerne kan sedet dersom det samme er på vei til å skje igjen, og at jeg i så tilfelle kan få blodfortynnende som kanskje kan hjelpe. Hvis alt ser fint ut på den ULen så kan jeg kanskje begynne å kjenne på tanken at jeg er gravid. Det høres kanskje kjempefælt ut, men akkurat nå så klarer jeg ikke helt å forholde meg til spiren i magen. Tror jeg automatisk skyver det litt bort pga redselen for å miste enda ett barn.
Jeg føler nok at jeg akkurat nå er litt på vent. På vent til å komme forbi 11.11. På vent til neste UL som forhåpentligvis får meg til å senke skuldrene litt.
For jeg har så lyst til å glede meg. Har så lyst til å snakke om baby, på det å bli foreldre igjen. På å rope det ut til verden. Til å tillate meg selv til å senke skuldrene.
Mannen kjenner på de samme følelsene, og vi har nesten ikke snakket om at jeg er gravid i det hele tatt. Han er redd for å prate om det, i forhold til at vi skal miste igjen. Vi lå og pratet her en kveld, og da fortalte han at han tenker masse på det. Hvordan vi skal innrede babyrommet, hva vi trenger å handle inn. Det meste. Og jeg VIL snakke om det. Og håper virkelig at jeg er klar for det snart. Føler det er fælt og urettferdig mot babyen i magen å skyve tankene litt bort. Men jeg vet jo at han/hun er så inderlig etterlengtet - og jeg håper virkelig at denne babyen blir.
Utrolig trist å lese om hvordan dere har det. Sitter med tårer i øynene når jeg leser. Termindagen og fødselsdagen til gutten dere mistet vil nok alltid være der for dere, men med tiden forhåpentligvis mindre sårt. Men dere vil alltid mangle og savne en person rundt middagsbordet i deres tanker.
Skjønner så utrolig godt hvordan du har det i dette svangerskapet og jeg har bare opplevd SA i uke 9 - men kan ikke fullt ut tenke meg hvordan dere har det. Når jeg ble gravid igjen turde jeg ikke håpe at alt var bra før i uke 18-20. Først da begynte jeg å tenke på at den lille måtte ha klær, osv.
Håper at dere greier å senke skuldrene etter termindagen til engelen ders, samt etter ultralyden.
Skjønner så utrolig godt hvordan du har det i dette svangerskapet og jeg har bare opplevd SA i uke 9 - men kan ikke fullt ut tenke meg hvordan dere har det. Når jeg ble gravid igjen turde jeg ikke håpe at alt var bra før i uke 18-20. Først da begynte jeg å tenke på at den lille måtte ha klær, osv.
Håper at dere greier å senke skuldrene etter termindagen til engelen ders, samt etter ultralyden.
Jeg kan aldri sette meg inn følelsene deres... men håper av hele mitt hjerte at denne gangen ender med et lykkelig utfall... Nå ser jeg fram til at dere får en UL med klar termin og at dere kommer dere igjennom de tunge dagene som kommer... Masse klemmer til dere....
Angelicka
Forumet er livet
I dag er jeg 17 uker på vei! Vet at tickeren min er litt feil, men fikser den ikke før jeg har vært på ordinær UL, som er satt til den 28. desember :)
Nå er jeg altså kommet forbi dagen jeg mistet sist, i uke 16+5. Var en dag med blandede følelser, lykke over det jeg har i vente, sorg over det jeg har mistet. Var innom minnelunden og tente lyst, og det gjorde godt!
Hadde en litt ekkel opplevelse ved en sjekk på sykehuset forrige søndag. Nesten i en bisetning nevnte legen at det så ut som om jeg hadde en muskelknute i livmoren, eller at morkaken lå på både fremre og bakre vegg. Jeg ble litt satt ut der og da, så fikk ikke spurt om noe. Tenkte at visst det var noe, hadde de jo sagt mer om det!
Men, jeg klarte ikke legge det fra meg, og til slutt tok jeg en telefon til klinikk Hausken. Jeg skulle få komme inn samme dag!
Vi kom på ultralyd og legen sjekket grundig nesten hver centimeter inni livmoren, men fant hverken noen tegn til muskelknute, morkake på fremre og bakre vegg, eller ett hematom som gjorde at jeg mistet sist. Babyen var det ingenting galt med, og alt så kjempeflott ut. Ble satt frem tre dager, fra 16+1 til 16+4, så vips var jeg nærmere den dagen jeg hadde gruet meg til. Men, det var godt å ha vært på UL og sett at alt var fint! Så da kunne jeg senke skuldrene, og nå kjenner jeg på at jeg virkelig gleder meg for første gang. Tror jeg klarer å senke skuldrene, og nå klarer jeg til og med å begynne å planlegge hvordan barnerommet skal se ut, og har faktisk begynt å rydde litt der inne (vi har hatt det som gjesterom til nå).
En deilig følelse og endelig klare å slappe av! Nå er jeg bare kjempespent på den ordinære ultralyden, og jeg håper de ser kjønn da! Ikke det at det betyr noe, men jeg har lyst til å kalle bebiss noe, og ikke bare bebiss. Navn er allerede funnet, både til gutt og jente.
Så nå håper jeg at jeg skal bli mamma igjen! Har termin den 29. mai - dagen før ett års dagen fra jeg mistet Erik. Tror nok det er en mening med det. det må det være!
Tusen takk for at dere har vært innom i dagboken min Randålf og mklu83. Nå krysser jeg fingrene godt for dere begge :)
Nå er jeg altså kommet forbi dagen jeg mistet sist, i uke 16+5. Var en dag med blandede følelser, lykke over det jeg har i vente, sorg over det jeg har mistet. Var innom minnelunden og tente lyst, og det gjorde godt!
Hadde en litt ekkel opplevelse ved en sjekk på sykehuset forrige søndag. Nesten i en bisetning nevnte legen at det så ut som om jeg hadde en muskelknute i livmoren, eller at morkaken lå på både fremre og bakre vegg. Jeg ble litt satt ut der og da, så fikk ikke spurt om noe. Tenkte at visst det var noe, hadde de jo sagt mer om det!
Men, jeg klarte ikke legge det fra meg, og til slutt tok jeg en telefon til klinikk Hausken. Jeg skulle få komme inn samme dag!
Vi kom på ultralyd og legen sjekket grundig nesten hver centimeter inni livmoren, men fant hverken noen tegn til muskelknute, morkake på fremre og bakre vegg, eller ett hematom som gjorde at jeg mistet sist. Babyen var det ingenting galt med, og alt så kjempeflott ut. Ble satt frem tre dager, fra 16+1 til 16+4, så vips var jeg nærmere den dagen jeg hadde gruet meg til. Men, det var godt å ha vært på UL og sett at alt var fint! Så da kunne jeg senke skuldrene, og nå kjenner jeg på at jeg virkelig gleder meg for første gang. Tror jeg klarer å senke skuldrene, og nå klarer jeg til og med å begynne å planlegge hvordan barnerommet skal se ut, og har faktisk begynt å rydde litt der inne (vi har hatt det som gjesterom til nå).
En deilig følelse og endelig klare å slappe av! Nå er jeg bare kjempespent på den ordinære ultralyden, og jeg håper de ser kjønn da! Ikke det at det betyr noe, men jeg har lyst til å kalle bebiss noe, og ikke bare bebiss. Navn er allerede funnet, både til gutt og jente.
Så nå håper jeg at jeg skal bli mamma igjen! Har termin den 29. mai - dagen før ett års dagen fra jeg mistet Erik. Tror nok det er en mening med det. det må det være!
Tusen takk for at dere har vært innom i dagboken min Randålf og mklu83. Nå krysser jeg fingrene godt for dere begge :)
