KristineBirgitte
Forumet er livet
Veldig bra Artikkel Labambie!Rekekreke skrev:
ang time out på en 2,5 åring
- Trådstarter Drømmeren
- Opprettet
KristineBirgitte
Forumet er livet
Vi har ei vrang ei på snart to og et halvt her, og har vel brukt en form for time-out: her er regelen at de som ikke oppfører seg, får ikke være i stua. Jeg bruker det selvfølgelig svært selektivt siden hun enda er liten, men hun har begynt å gjøre ting hun vet hun ikke får lov til, kun for å få en reaksjon. Feks hvis hun blir sint på meg, går hun bort og slår en av babyene våre, eller hvis jeg ber henne ikke hoppe på stolen ved matbordet, men heller sitte fint, går koppen eller fatet rett i gulvet.
Da bærer jeg henne ut på gangen mens jeg sier sånn halvpedagogiske greier (typ "når du kaster maten i gulvet kan du ikke få spise sammen med oss" eller "hvis du slår Edvard, kan du ikke være på stua med oss"), så venter jeg litt (ser det litt ann, hylgriner hun lar jeg det ikke gå så lenge, sitter hun og tenker seg om kan hun godt sitte et par minutter) og går ut til henne og spør om hun er klar til å sitte fint og ikke kaste koppen eller si unnskyld til babyen og slutte å slå etc. Det fungerer greit her inntil videre iallfall. Eller.. hehe, ofte blir jeg kasta rett ut igjen. "NEI mamma, gå i stua!".. okei, kommer tilbake om en liten stund.. ;)
Så lenge man er tydelig og konsekvent tenker jeg det er grenser for hvor feil det kan bli. Og velge sine kamper med omhu.. hun har iallfall uten tvil forstått poenget og at jeg gjennomfører det jeg sier jeg skal, og hun stopper (eller finner på noe annet..) oftere etter første advarsel.. den er gjerne noe ala "Nora, hvis du slår Edvard nå må du sitte på gangen litt, de som slår får ikke være på stua huske på - skal vi finne på noe annet i stedet?" elns.. :)
-
Eh, ja, det var da mitt svar på time-out-kritikken, men ikke det du spurte om i det heletatt.. hvis hun ler og stikker av, sier jeg at det ikke er morsomt (og gjerne at jeg er sint.. det er kanskje ikke akkurat anbefalt, dog..) og setter jeg henne tilbake. Om vi må bruke to timer på det, så må vi bruke to timer på det. Så håper jeg det ikke går to timer neste gang også.. :)
Da bærer jeg henne ut på gangen mens jeg sier sånn halvpedagogiske greier (typ "når du kaster maten i gulvet kan du ikke få spise sammen med oss" eller "hvis du slår Edvard, kan du ikke være på stua med oss"), så venter jeg litt (ser det litt ann, hylgriner hun lar jeg det ikke gå så lenge, sitter hun og tenker seg om kan hun godt sitte et par minutter) og går ut til henne og spør om hun er klar til å sitte fint og ikke kaste koppen eller si unnskyld til babyen og slutte å slå etc. Det fungerer greit her inntil videre iallfall. Eller.. hehe, ofte blir jeg kasta rett ut igjen. "NEI mamma, gå i stua!".. okei, kommer tilbake om en liten stund.. ;)
Så lenge man er tydelig og konsekvent tenker jeg det er grenser for hvor feil det kan bli. Og velge sine kamper med omhu.. hun har iallfall uten tvil forstått poenget og at jeg gjennomfører det jeg sier jeg skal, og hun stopper (eller finner på noe annet..) oftere etter første advarsel.. den er gjerne noe ala "Nora, hvis du slår Edvard nå må du sitte på gangen litt, de som slår får ikke være på stua huske på - skal vi finne på noe annet i stedet?" elns.. :)
-
Eh, ja, det var da mitt svar på time-out-kritikken, men ikke det du spurte om i det heletatt.. hvis hun ler og stikker av, sier jeg at det ikke er morsomt (og gjerne at jeg er sint.. det er kanskje ikke akkurat anbefalt, dog..) og setter jeg henne tilbake. Om vi må bruke to timer på det, så må vi bruke to timer på det. Så håper jeg det ikke går to timer neste gang også.. :)
S
søteste
Guest
Nå er ikke jeg veldig for en timeout, men vi har brukt dette i ytterst få tilfeller. Og det er når han er slem med dyra, dette er fullstendig uakseptabelt. Da har jeg fra han var ca2,5 år plassert han på en stol i stuen. Dette var både godt for mor og barn. For det å sparke og slå dyr gjør meg sint. Min lo også i førsten, jeg bare lot han le, tellte til jeg hadde roet ned så tok vi en snakk, det gikk vel aldri ett minutt engang også måtte han be dyrene om unnskyldning. Dette har faktisk fungert med at han er nå aldri slem med dyrene våre og viser alle andre barn hvordan man skal være med dyr. Ellers har vi aldri brukt det, her teller vi til tre og på tre forsvinner tingen, vi går inn, maten osv osv. Dette fungerer mye bedre enn timeout, men vannskelig å få dyrene til å forsvinne :p Slik som han er nå, snart en fireåring som er litt stor i kjeften, hyler og skriker og kommer frekke kommentarer i blandt, da sender jeg han inn på rommet, ikke som straff, men for det er rett og slett ikke lov å være slik i stua, på rommet sitt kan han gjøre som han vill.
