ang sjalusi*inspirert*

[hønepønemor]

Ser det er flere som "ler" av de som er sjalu, og setter seg på sin høye hest og ser ned på dem som er det...vel tror du man har LYST å være det?? Ikke bare denne diskusjonen, men flere her på BV så tenker tydligvis ikke folk lengre enn sin egen nese..Bare vær glad dere selv ikke har opplevd noe som gjør at dere er sjalu, at dere slipper det..for de som ER det, så er dette følelser som kan være veldig vanskelig å holde igjen, og det er ikke alltid bare bare å hanskes med det, det kan jeg skrive under på selv!

 I forhold på man GI og TA og hva andre måtte mene om andres forhold, vel dere vet sjeldent hva som ligger bak, men å dømme folk norden og ned DET er ikke vanskelig det.. Selv om man er veldig sjalu så må man vel ikke frata seg retten til å kunne bli elsket? Man kan oppsøke hjelp osv, en dette har INGEN noenting med, utenom den partneren man er sammen med...VELGER folk å holde sammen, så er det FINT lite andre kan gjøre med det, er jo en grunn til at den andre part vil være sammen med den som ev er sjalu...OG når det er sagt, ALLE har sine sterke og svake sider, sjalusi kan være veldig åpentlyst, andre ting kan være lettere å skjule, så kom dere ned på jorden igjen..

 

[4xS]

enig med HI

 

[Bruker123kar]

ORIGINAL: Hyssamaia!

jeg har vært det man kan kalle sykelig sjalu[X(] Når jeg var sammen med xen..
Han ga meg også grunn til det, men jeg har lært meg at man faktisk kan ha venner uten å måtte være utro, pule rundt, like noen andre osv.. jeg tror som nevnt over her at det har litt med hvem man er sammen med også.. Jeg holdt på med en etter xen, og je var ALDRI sjalu. han gjorde sånn at jeg fra dag en stolte 100% på han og han kunne omgås, feste og møte jenter uten meg. Han jobber i TvNorge, så henger jo bare med disse pene damene dere ser på tv[8D][:D] men alikevel tok han meg med på festene og viste meg frem[:D][:D][:D]

nei ble surr detta, men det hjalp veldig å treffe han. jeg er laaangt fra så sjalu som jeg en gang var

har du sagt a, får du si b, hvem var dette da?? å neeeida, nesten ikkje nysgjerrige eg vel[:D][:D]??

 

[hønepønemor]

Grunnen til jeg er det er ting som ligger i barndommen som er veldig vanskelig å gjøre noe med, jeg har bodd i mange fosterhjem og barnehjem, da min mor ikke kunne ta seg av meg og brødrene mine lengre, ble vi flyttt i forsterhjem...når atpåtil fosterforeldrene må melde pass, hvem har man da? De nære og trygge relasjonenene har jeg ikke hatt til noen, og da jeg traff f.eks barnefar, så tok det laaaang tid før jeg klarte å bli trygg på han, ble det ikke egentlig helt heller, men så godt som jeg kunne bli, han ble kanskje litt mer for meg enn hva andre ser på en kjæreste..netopp fordi jeg ikke har hatt noen så tett innpå meg før..vanskelig å forklare..Så ble livredd for å miste han, for det rørte så mye ved meg..dessverre var han ikke til å stole på så forholdet vårt var ikke bra, jeg slet med mine ting og han gjorde det ikke noe bedre...Man må såklart jobbe med segselv, men sjalusi er veldig åpentlyst og ofte vanskelig å skjule, men det gjør det ikke noe bedre når det er så sinnsykt tabubelagt...

Syns det er kjempebra at dere som har vært det og har fått tryggheten tilbake til dere selv og klarer å kontrollere det, det må være digg[;)][:)] Er ekkelt å innrømme noe sånt her inne, men syns folk kan få vite at det ligger forskjellige årsaker bak og at det kan være veldig vanskelig å hanskes med..

 

[hønepønemor]

ORIGINAL: Labambie

Jeg var også sånn sykelig sjalu før i tiden. Sjekket mobilen til eksen, prøvde alltid å "forstå"... Men det kom jo aldri noe godt ut av det.
Ble bedre når jeg traff sambo, han ga meg aldri noen grunn til å tvile på noe som helst. Hadde eksen hans ringt, så sa han det. Helt til han byttet nummer, så blei det slutt på det og.. [8D]

Men det skal sies at det er fryktelig vondt og ikke minst slitsomt å være sykelig sjalu. Det krever mye og det sliter på forholdet... Så LE av det gjør jeg ikke, med mindre det blir så ekstremt som jeg skrev i det forrige innlegget, da typen ikke får lov å gå til frisøren alene en gang. [:D]

Ser den[;)] for andre er jo det såklart vittig, men veldig slitsomt for de som har det sånn..jeg kunne også bli litt extrem, men jeg hadde jo grunner til det, asså å ikke stole på han, men så lenge man har grunn for det, så vet man aldri hva som er hva tilslutt, beste er jo å gå ut av forholdet, men ikke like enkelt det heller alltid..er glad jeg kom meg vekk fra det, er forferdelig å ha det sånn.

 

[Celin Marie]

ORIGINAL: hønepønemor

Ser det er flere som "ler" av de som er sjalu, og setter seg på sin høye hest og ser ned på dem som er det...vel tror du man har LYST å være det?? Ikke bare denne diskusjonen, men flere her på BV så tenker tydligvis ikke folk lengre enn sin egen nese..Bare vær glad dere selv ikke har opplevd noe som gjør at dere er sjalu, at dere slipper det..for de som ER det, så er dette følelser som kan være veldig vanskelig å holde igjen, og det er ikke alltid bare bare å hanskes med det, det kan jeg skrive under på selv!

I forhold på man GI og TA og hva andre måtte mene om andres forhold, vel dere vet sjeldent hva som ligger bak, men å dømme folk norden og ned DET er ikke vanskelig det.. Selv om man er veldig sjalu så må man vel ikke frata seg retten til å kunne bli elsket? Man kan oppsøke hjelp osv, en dette har INGEN noenting med, utenom den partneren man er sammen med...VELGER folk å holde sammen, så er det FINT lite andre kan gjøre med det, er jo en grunn til at den andre part vil være sammen med den som ev er sjalu...OG når det er sagt, ALLE har sine sterke og svake sider, sjalusi kan være veldig åpentlyst, andre ting kan være lettere å skjule, så kom dere ned på jorden igjen..

 
UTROLIG bra sagt!!
Bra det kom en stemme fra den kanten også[:)]