Ang holdninger til ADHD.. *oppdatert

sillivanilli

Elsker forumet
La oss si at det begynner en gutt i klassen til ungen din på barne/ungdomsskolen..
Hva hadde du gjordt da?

Når jeg gikk på ungdomsskolen var det en gutt med adhd som begynte. Han gikk ikke i min klasse, men på foreldremøte ble foreldrene "advart" mot han. Husker ikke hvem som sa det, men ble nå sagt at foreldrene skulle advare oss ungdommer om han. Intrykket var visst han kunne være litt farlig..
Jeg ble venn med han, og han var slettes ikke farlig! Selvom, hvis han ble terget, skikkelig, så kunne han "klikke" litt. Kaste stoler og sånt.. [&:] Men jeg anså han som en venn og ganske harmløs.
 
Grunnen til at jeg lurte på dette: Jeg har selv adhd/add. Jeg har hatt to kompiser med adhd. Jeg har to barn som har risiko for å få det. Og jeg har oppfattet det sånn at mange har misforstått adhd barn litt..
 
Ville sett hvordan det lå an, hørt med foreldrene til barnet og mest sansynilg så hadde det ikke hatt noen betydning for mitt barn.
 
 
hadde forklart ungen min så han forsto (altså sett an alder og forståelsen til mitt barn) at ikke alle barn er like, at noen barn er sånn og andre barn er sånn og at man fint kan være venner selv om man er litt forskjellige...

ikke så veldig godt forklart men...
 
ingen av delene.. men hadde han kommet å spurt meg eller reagert på denne gutten ville jeg fortalt at han har adhd, og prøvd å forklare så godt jeg kan hva det er..
 
ORIGINAL: Dollface™

hadde forklart ungen min så han forsto (altså sett an alder og forståelsen til mitt barn) at ikke alle barn er like, at noen barn er sånn og andre barn er sånn og at man fint kan være venner selv om man er litt forskjellige...

ikke så veldig godt forklart men...

er det jeg mente også[:)]
 
ORIGINAL: namnamamma

ORIGINAL: Dollface™

hadde forklart ungen min så han forsto (altså sett an alder og forståelsen til mitt barn) at ikke alle barn er like, at noen barn er sånn og andre barn er sånn og at man fint kan være venner selv om man er litt forskjellige...

ikke så veldig godt forklart men...

er det jeg mente også[:)]

og jeg mente det du sa [:D]
 
ORIGINAL: Dollface™

hadde forklart ungen min så han forsto (altså sett an alder og forståelsen til mitt barn) at ikke alle barn er like, at noen barn er sånn og andre barn er sånn og at man fint kan være venner selv om man er litt forskjellige...

ikke så veldig godt forklart men...

 
Helt enig!!
 
 Har selv en jente med dette. Hun er kanskje litt "annerledes" med tanke på oppførsel, dårlig impulskontroll og en snev av lese og skrivevansker. Men selv om hun har dette så betyr ikke det at elever må "advares" mot de med ad/hd. De kan være snille og. Men noen kan være ganske voldsom. Og gutter med dette kan være en tanke mer voldsom en jentene.. Tenker da på at de fort blir litt mer gira enn normalt...
 
Mener du en gutt med AD/HD som utagerer???
 
Finnes mange med AD/HD, men så og si ingen reagerer likt på diagnosen!
 
Hvis det er en som utagerer og læreren ikke har satt seg inn i det og dette går ut over elever ..........så hadde jeg gått til ledelsen på skolen og meldt bekymring og rådet dem til div tiltak!
 
 
ORIGINAL: m@rit

ikke så mye  å advare mot slik jeg ser det da...
jeg ville bedt han ta hensyn fordi han var ny, og så hvis sønnen din snakker om gutten som "spesiell" så kan du ta den praten liksom...

jeg jobber med mange av disse barna. de sliter nok som det er med å være annerledes, og ting blir ikke akkurat bedre av at andre mennesker gjør dem enda mer annerledes enn de er...


Veldig bra sagt.

Har selv en sønn som har adhd.Og som du sier, han sliter nok med at han faktisk har denne diagnosen om ikke andre skulle dømme han for dette også.
Ikke lett å være ny på en skole,og ekstra tøft er det nok for barn med adhd....

Og tror nok at jeg som mor hadde fått veldig vondt hvis noen ble advart for min sønn pga hans "sykdom"
 
advare? nei ville ikke advart, skal jeg advare barna mine mot at det begynner barn i klassen hans som kan finne på å gi dem bank? hva er det og advare mot? er mange som ikke har adhd som også kan bli volsom, man må jo likevell møte på folk i dagens samfunn, kan jo ikke låse oss inne pga at noen kan få tulltak å rane banken vi går inn i eller i tillfelle det er noen som prøver og stikke av fra politiet så det ender i biljakt... 
 
Har ikke noe problem med adhd barn osv, ikke alle er helt rabiate [:D]
 
Var sammen med en på barneskolen som hadde det og han sloss med alt og alle, brakk benet på læreren og var vill, men var ikke redd for han og fikk ikke beskjed om å holde meg unna [;)] Bare jeg holdt meg unna bråk var det greit[8D][:)]
 
Jeg må bare spørre om en ting her først. Er adhd arvelig?
 
ORIGINAL: mamma_86

Jeg må bare spørre om en ting her først. Er adhd arvelig?


Ja det er arvelig..
 
ORIGINAL: Madde34

ORIGINAL: mamma_86

Jeg må bare spørre om en ting her først. Er adhd arvelig?


Ja det er arvelig..

 
thank you. barnehage dama visste ikke nemlig,.
 
ORIGINAL: mamma_86

Jeg må bare spørre om en ting her først. Er adhd arvelig?

Ja. Men så vidt jeg vet så kan man få adhd selvom ingen i familien har det. Og man må ikke få det selvom en av foreldrene har det.
 
ORIGINAL: sillivanilli

ORIGINAL: mamma_86

Jeg må bare spørre om en ting her først. Er adhd arvelig?

Ja. Men så vidt jeg vet så kan man få adhd selvom ingen i familien har det. Og man må ikke få det selvom en av foreldrene har det.


Nei det er sant...[:)]
 
jeg ville forklart det at han har litt konsentrasjonsvansker og at han da kan ha det litt vanskelig til tider om jeg skulle forklart noe i det heletatt!


Ser på adhd som noe vanlig, noen er så "uheldige" å få den diagnosen men det er det vel ikke noe galt i? Jeg vet at mine brødre kom til mamma og lurte litt på hvorfor en bestemt person var litt sånn "rar" og overenergisk av seg, og da forklarte mamma det sånn som det var og de skjønte det og lekte med personen neste gang og.
Jeg vil hellere si at f.eks. asberger i stærkere grader kan virke mye mere truende enn en med adhd.... [8|]

hadde også ei venninne med adhd før, hun sa med en gang at hun hadde det og gikk på noe medisiner og så lurte hun på om jeg kunne hjelpe henne med matte.. hvilket jeg gjorde. Hun var en av gjengen som oss andre, men vi tok kanskje litt mere vare på henne i mange forskjellige situasjoner.
 
Jeg har sett to typer adhd barn.
 
- søskenbarnet mitt som var total ute av kontroll og tilbrakte all sin tid på ugagn (ligger nå innesperret på sandviken i bergen) og den lille gutten som bet min sønn og som også er utagerende og voldelig (spesielt denne helgen på ny astma med.)
- den andre typen er gutten jeg passa sa jeg var yngre. Han er rolig og snill, men ukonsentrert og har store humørsvingninger og det som måtte komme med det.
 
jeg dømmer ingen adhd barn, men noen ganger etter at min venninne med sin sønn har vært her har jeg mest lyst til å sette meg ned å hylgrine. hvordan folk overlever en dag med en som han uten å ga fra hverandre på midten er et under!
Han nok ekstra gira her sidan han er på besøk og vi har masse leker. han har kun lov til å ha 5 leker på rommet sitt for å ikke overstimulere han eller noe...
 
Hvis det var noe å prate om så hadde jeg prøv å forklare så godt som mulig slik at hun skulle forstå at det er en grunn til at det er slik, men å ta det opp på foreldremøte/i klassen feks synes jeg i de aller fleste tilfeller er veldig dømmende og kan være med på å gjøre ting mye værre enn bedre. Dersom noen er så ekstrem at det er "fare" for medelevene så tviler jeg på at han hadde fått gå i en vanlig klasse, i alle fall uten ekstra hjelper tilstede.
 
Back
Topp