• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Ang. etternavn.

B

Bare Kari

Forumet er livet
Ser på Marriage Ref på tv Norge og er litt inspirert..

Der er et par som krangler om at kona ikke vil ta etternavnet til ektemannen fordi hun vil beholde identiteten sin.

Nå har ikke jeg noen planer om å gifte meg med det første, men jeg kjenner meg igjen i problemstilllingen. Dette er faktisk noe jeg ofte tenker på. Jeg føler meg på en måte veldig knyttet til mitt eget navn. Jeg har to etternavn og er ikke interessert i å kvitte meg med noen av dem. Samtidig så vet jeg at dersom jeg en dag skal gifte meg med min samboer så ønsker han at jeg skal ta hans navn.

Jeg tenker egentlig på samme måte som hun andre dama her, jeg føler at navnet mitt er identiteten min. Hva mener du om denne saken?

Bør man som familie ha samme etternavn? Eller er vi kommet så langt at det er "akseptert" at man ikke heter det samme?[:)]
 
Vi har forskjellige etternavn selv om vi er gift. Ser absolutt ikke noe problem i det. Helt enig i at navnet er identiteten, og det er i alle fall latterlig at det er dama som skal ta mannens navn..
 
ORIGINAL: Bambilicious

Jeg vil ha samme etternavn som mannen min, for meg er det en del av det å være en familie.
Men jeg skjønner de som ikke vil bytte etternavn [:)]
 
viss en vil at hele familien skal ha samme navn så burde vi ha kommet så langt at både mannen og damens navn blir vurdert på likt som familienavn.
 
jeg kommer ikke til å ta mannen sitt navn hvis vi gifter oss... jeg har et spesielt navn og han har et ganske vanlig etternavn.... Dessuten har ungene mitt navn som etternavn og hans som mellomnavn... eldste er ikke mannen sin så hun har mitt etternavn uansett...
 
Det er ikke navnet mitt som gjør meg til MEG, og jeg føler ikke det er identiteten min...

Men jeg har ikke klart å somle meg til å skifte etternavn. Har jo bare vært gift i 4 1/2 år [:-]
 
For meg var det en selvfølge å ta mannen min sitt etternavn når vi giftet oss. Hadde ikke noe ønske om å beholde det gamle etternavnet mitt sammen med mannen sitt heller.
 
Jeg synes det er veldig koselig når hele familien heter det samme, men jeg lar meg provosere over at det skal være en selvfølge at det er kvinnen som skal skifte navn! Jeg synes det burde være like naturlig å vurdere at mannen skal skifte navn, eventuelt at man diskuterer hvordan etternavnene kan kombineres.
 
ORIGINAL: tulla88

ORIGINAL: Bambilicious

Jeg vil ha samme etternavn som mannen min, for meg er det en del av det å være en familie.
Men jeg skjønner de som ikke vil bytte etternavn [:)]

 
Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg gjør den dagen det blir et tema..
Jeg har allerede fjernet et etternavn, og tatt mellomnavnet som etternavn. Er veldig knytta til det jeg har nå. Begge etternavnene jeg har hatt har vært skjeldene (24 som har det navnet jeg hadde, og 356 som har det jeg har nå)..

Mannen har også et etternavn som få har, og han vil nok beholde det. Blir mye med dobbeltnavn + to lange etternavn også..

En annen sak er at min datter har mitt etternavn som mellomnavn og eksens som etternavn. Så uansett vil ikke familien få et navn.
Hva da med evnt. neste barn?

Blir tussete bare jeg tenker på det jeg..
 
ORIGINAL: Hurricania

Jeg synes det er veldig koselig når hele familien heter det samme, men jeg lar meg provosere over at det skal være en selvfølge at det er kvinnen som skal skifte navn! Jeg synes det burde være like naturlig å vurdere at mannen skal skifte navn, eventuelt at man diskuterer hvordan etternavnene kan kombineres.


Reagerer litt på det jeg også.. Prøver å trumfe gjennom at dersom jeg skifter navn, så må han gjøre det også, slik at vi alle heter det samme[8D]
 
Jeg er litt gammeldags av meg, og mener at kona skal ta etternavnet til mannen. Men nå blir det mer sjeldner. Synes at mannen skal respektere at kona ikke vil ta etternavnet hvis hun ikke vil.
 
Jeg tenker ikke så spesielt på denne saken - vi gjør det som passer oss best og det vet jeg jo alle andre gjør også. Vi har snakket om det, jeg har sagt at jeg ikke vil ta hans navn for jeg er veldig glad i navnet mitt. Det er helt greit for han, han skjønner det godt og hvis jeg vil så vil han gjerne ta det ene etternavnet mitt til mellomnavn.
 
Jeg vil uansett beholde etternavnet mitt, av den enkle grunn at vi er den eneste slekten i norge med dette navnet. Men jeg vil ta etternavnet han i tillegg til mitt eget[:)] 
 
JEG mener at familien bør ha samme etternavn, og for min del spiller det ingen rolle hvilket. Men han jeg skal gifte meg med er så gammeldags av seg så siden han er mann,er det hans oppgave å føre slekten videre. Så det blir hans etternavn vi blir å bruke, men jeg og knøtte har mitt mellomnavn.
 
Jeg fikk både min fars og mors etternavn da jeg ble født og det har egentlig alltid vært tungvindt. mamma tok pappa sitt navn etter 25 års ekteskap nettopp pga dette.

Jeg er ikke gift enda, men barna har kun fått faren sitt etternavn. Ser ikke poenget i å ha noen av mine som mellomnavn som i de fleste tilfeller blir utelatt uansett. Jeg ønsker også å gifte meg og da kommer jeg til å kutte ut begge mine to navn og ta min samboers navn. Tja vurderer å bytte snart uansett. Er lei av å vente på at vi får somlet oss til å gifte oss.

Men jeg ser det ikke som en selvfølge at man skal ta mannen sitt navn. Kan man ikke ta det navnet som er fineste da?

og identiteten min. Den vil jeg alltid ha. Etternavnet mitt vil ikke endre på det. Og barna mine føles like mine selv om de ikke har noen av mine navn.
 
Det har aldri vært aktuelt eller i mine tanker å fjerne etternavnet mitt og ta en annen person sitt etternavn. Jeg er gift og har kun mitt eget etternavn som jeg alltid har hatt.
Barna har begge sitt etternavn med bindestrek mellom, og utgjør et fullverdig etternavn.
Vi er like fullt en familie selv om ikke alle har det samme etternavnet. Mannen min har aldri hatt et problem med dette, og støtter meg fullt ut. Han ønsket heller ikke å miste sitt etternavn.

Jeg mener det er tåpelig og utrolig gammeldags at det fremdeles er forventet å være så ukomplisert for en kvinne å endre identiteten sin så drastisk (pass, førerkort, hvordan en blir titulert etc), mens det oppfattes som en big deal for en mann å gjøre det samme.
Hvorfor skal min identitet være mindre viktig å beholde, enn en mann sin identitet?
 
Jeg har en mening.. Det er at man kun skal ha 1 etternavn.. Det blir så mye vis det er 2 navn, og kommer 2 etternavn i tilegg..
Jeg mener man skal ta mannens etternavn, men vi skal gjøre motsatt.. Jeg vil ha mitt, og ikke hans (pga av familie krangel, jeg vil ikke være en del av ''dem'') Så da tar han mitt! Vi må ha like, for da hørest det ut som vi er gifte :-P
 
jeg har to etternavn. Mamma sitt som mellomnavn, og pappas som etternavn. Og når jeg skal presentere meg, så bruker jeg fornavn, mellomnavn og etternavn. (Med mellomnavn så menes da mitt etternavn etter mamma.) Eline har fått sambos etternavn som siste etternavn, og mitt siste etternavn som mellomnavn. Når vi en gang i tiden forhåpentlig gifter oss, så kommer jeg og min datter til å ha de samme etternavna, og jeg kommer til å presentere meg med hele mitt navn da også. Mitt etternavn (pappas) er enormt viktig for meg, og jeg ønsket egentlig at det skulle være vårt siste etternavn, men sambo "lurte" meg litt, så da ble det som det ble. Plager meg ikke noe nevneverdig, og gleder meg til vi får likt etternavn.

Måtte spørre sambo nå om han hadde tatt mitt siste etternavn som mellomnavn når vi gifter oss slik at hans etternavn blir likt med mitt å datteren vår, og det spilte ingen rolle for han, så da er ikke det noe problem ihvertfall [8D]
 
Her så tok mannen mitt etternavn, siden det er såpass fint og sjeldent, og han hadde et -sen navn. I tillegg brukte vi mitt på gutten vår (før vi giftet oss).
Heldigvis ikke vært noen diskusjoner om dette.
Eneste jeg har merket er at det har tatt litt tid før mannen har husket å bruke riktig etternavn :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp