Angående pris på julegaver

Gaupa84

Gaupa84

Glad i forumet
VIP
Lurer litt på hva folk tenker og mener.
Jeg synes gaver til jul fort kan bli uhorvelig dyrt, og har alltid ment at det er bedre med dyrere gaver til bursdag enn til jul pga man da bare har 1 man skal kjøpe til, og at jeg er litt motstander av gavehysteriet som hører til julen. Der er det mange som er uenig har jeg merket meg etter å ha pratet med folk på jobb.

Men en annen ting. Det ser ut til at mange er av den oppfatning av at etter at du har fått deg samboer/gift så skal plutselig gavene fra deg bli dyrere siden mannen også skal bidra på gaven. Feks pratet jeg med ei som mente det var rett og rimelig at samboeren også spyttet i en sum til gaven som skulle til mammaen, slik at de kunne kjøpe for enda mer enn hun pleide.
Et annet eksempel kommer fra en søskenflokk der to av de har samboer, og den siste ikke. Der er det forventet at de med samboer skal bidra med mer penger til en spleisegave enn hun som er singel.

Synes ikke det blir rett jeg. Selv om jeg har samboer prøver jeg å holde på den summen/mengden som er vanlig i vår familie. Vi til sammen har jo tross alt flere å kjøpe til nå enn da vi begge var single.

Hvordan gjør dere dette? Hva er vanlig?
Og ikke minst, hvor mye er "normalt" å bruke på de ulike personene? Mor, far, søsken, venner, besteforeldre, oldeforeldre, hverandre.
 
Jeg bruker mye penger på datteren min, fordi jeg syns hun fortjener det... for min del så fortjener hun alt i hele verden... bruker 100-200 på alle andre, noen får for 50-60 kr også... men jeg og samboer spleiser på gaven til snuppa, og selvfølgelig blir den dyrere da...
 
Jeg synes hele julen er trist jeg. Alt handler om penger og man omtrent bytter penger.
Hvor ble av gleden av å gi, hvorfor må man kjøpe for en viss sum?

Jeg ser en ting som passer til den personen og kjøper den for jeg vet at den personen vil bli glad for den tingen.
Samme om den koster 700 eller 200.
Og det verste tullet jeg hører om er at voksene ikke skal kjøpe til hverandre for julen er for barna. For meg er det tull, jeg gledet meg til jul hvert år jeg. For hva er mer koseligere å gi til personer jeg er glad i. Trist at julen har blitt slik, den har tatt i fra meg all gleden ved jul. For nå handler det kun om penger, og hvor mye man skal gi til hverandre.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Aner ikke hva som er normalt, men her har vi satt ca-grense for hva gavene skal koste.

Ungene får for ca 300 kr hver....og til min bror/svigerinne/mamma og pappa gir jeg for 150 kr pr pers. (Det blir litt mer til ma og pa i år, for de har hjulpet meg så mye)

Er også imot gavehysteriet, og gidde ikke å blakke oss på å "bytte-gi" gaver. Vurderte å slutte å gi til de voksne, men fant ut at det ikke var noe særlig at barna bare får-får-får-får-får....og at de ikke så at andre også blir gledet med gaver.
 
Vi prøver å gjøre det så billig som mulig ettersom vi har ganske mange å kjøpe gaver til.. Men vi prøver å ligge på sånn ca samme pris på alle, sånn at det blir likt :) Vi bruker selvfølgelig litt mer penger på de aller nærmeste, som sønnen vår,foreldrene våre, søsknene våre og nieser og nevøer i forhold til det vi bruker på andre i familien og venner av oss :)
 
Jeg har ikke så mye fokus på pris og hva andre forventer. Jeg liker å gi for å glede, og da blir det selvfølgelig noe jeg har råd til. Orker ikke være med på spleisegaver som bare fører til fokus på penger. Jeg spør familien om ønskeliste og kjøper noe fra listen deres.

Datteren min 1000-1500kr (desemberbarn så hun får jo også gave i ca samme prisklasse 2 uker før jul)
Mannen 1500kr
Mamma 1000kr
Pappa 750kr
Søster 1000kr
Bror 1000kr

Vi sender julekort til tanter, svigers og venner vi ikke kjøper gave til.
 
For meg handler det om å finne det riktige til de forskjellige, ikke den riktige prisen. Men jeg er også ofte den som ikke bruker mye penger. Jeg kjøper gjennom hele året, når jeg finner noe som passer til noen, benytter ofte sjansen hvis jeg er på tur og på salg. Og så lager jeg en del gaver.

Vet at mamma har satt en grense på 200 til søskenbarna, og at de voksne har avtalt å ikke gi hverandre gaver, men det blir alltid noe smått likevel :)

Svigerfamilien mib er veldig opptatt av de to barna, og jeg synes det er litt trist at de voksne omtrent ikke viser entusiasme for sine egne gaver, blir liksom ikke så gøy å gi ting det ligger omtanke og arbeid bak. Jeg har ingen barn i familien og er vant til å være minst, og jeg ELSKER julen, minst like mye å se hvordan gavene blir mottatt som å få selv, iom at gavene blir ner ig mer fornuftige med årene ;) svigers er "fæl" på å gi gavekort, praktisk, men ikke så personlig.

Og barna får så ekstremt mye og gjerne dyrt at de drukner. Så jeg er den kjedelige tanta som prøver å kjøpe ting de kan sette pris på en stund og som mer spesielt enn bare "enda en legoeske". Er alltid litt spent, men har så langt hatt stor suksess med gavene, og må innrømme at jeg godter meg litt når 5åringen legger ned all chima og løper for å ta på seg politikostyme eller blir sittende å leke med trekua etter at alle er gått :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk
 
Eg kjem frå ein familie som gir rimelige og få gaver. Samboer kjem frå ein familie som gjer mange og dyre gaver. Så eg er litt midt i mellom i år. Me prøver å holde oss til maks 2-300 per person, då det er ganske mange. Svigerfar skal få litt meir sida han har brukt all fritida si i år på å hjelpe oss få klart huset. Babyen er faktisk den eg gir billigst gave til, men han er så liten at han skjønner ikkje sånt likevel, og har alt han trenger. :)
 
Jeg blåser igrunn hva geven koster. Det som er viktig for meg når jeg handler gaver er at jeg har råd (uten at det går ut over noe annet), at det er noe jeg har lyst til å gi og noe jeg tror og håper mottageren blir glad for.
Kjøpehysteri har jeg ikke noe til overs for.
 
Vi har ikke all verdens med penger, så her får de noe de trenger. Niesene til våre får litt ekstra ettersom vi glemte bursdagene deres i år, så de har begge gave til godt over 1000lappen.
Er tanken som teller, ikke pengene. ;)
 
Jeg kjøper til min familie og sambo kjøper til sin familie, og så skriver vi hilsen oss alle på kortet. Synes det er greit for da kan jeg bruke det jeg vil på min familie og han kan bruke det han vil på sin familie.

Ungene får foreløpig mye ting vi uansett måtte kjøpt til dem (klær, dynetrekk o.l.) og så får storebror en leke for ca 400,- fra oss og en leke fra lillesøster for ca 250 kr. Lillesøster er så liten at hun skjønner ikke noe av julen, så hun får mest klær og så får hun kopper/fat/bestikk fra storebror.
Min broren får for ca 400 og foreldrene mine får noe hjemmelagede greier, lerret av ungene, kalender og en liten kjøpt gave for rundt 200,- til hver. Mine besteforeldre får hjemmelagede greier og bilder. Kjøpte til unger av vennene våre for 100-150,- til hver. Og så kjøpte jeg til noen av mine venninner for rundt 150,-

Sambo får for nesten 2000,- fra meg og ungene denne julen, men det er litt kombinert bursdagsgave siden han har bursdag 2 dager før jul. Og så er det noe han virkelig trenger :)

Personlig synes jeg julen er mest for ungene og jeg blir veldig glad for alt ungene får, men så er jeg så barnslig at jeg blir veldig glad for alt jeg får også og det beste jeg kan få er hjemmelaget :)
 
Jeg er enig med deg som har skrevet innlegget. Selvfølgelig er det hyggelig å gi, men det handler for mye om hva man får og ikke hva som ligger bak. Jeg kjøper for ALT for mye, til tross for liten familie å kjøpe til (mamma, pappa, 2 besteforeldre, bror, onkel og samboer), men så skl det også nevnes at mamma i tillegg har bursdag på julaften, og som om ikke det var nok har pappa bursdag 1. Juledag.

Mamma: 1000,- ca
Pappa: 1000,- ca
Besteforeldre: 500,- / 700,-
Onkel: 500,- / 700,-
Lillebror: 1500,-
Samboer: 4000,- (engangstilfelle. ble vinterjakke og det skyldte jeg han)

Jeg er av typen som overhode ikke ønsker seg noe. Kan ikke komme på en eneste ting, med hånden på hjertet. Har alt og litt til og om det er noe jeg trenger så kjøper jeg det...

Opplever også ofte at folk ikke blir glad for det man gir uansett, og det gjør det enda mindre morro å gi. Derfor har vi sluttet å kjøpe til noen voksne, lettere sagt broren til mannen og dama, fordi det hvert år endte med at vi måtte ut med over 1000,- for en dyr merkegenser da broren ikke går i annet og alt annet ikke hadde vært bra nok.

Det har rett og slett tatt helt av dette med gaver, og det ser man jo også på tv-reklamer "nå kan du gjøre Julehandelen fra sofaen. 40tommers LED tv til BARE 5000,-"
 
Her spleiser vi på alle gavene på en måte. Blir faktisk billigere sånn. Eller, det blir billigere for samboer ;)

Han har en stor familie, og det blir fort veldig dyrt selv om vi prøver å ligge på max 400,- pr pers
Jeg har bare mamma, broren min og samboer (+ungene), og jeg har et godt forhold til svigerfamilien, så da deler vi gjerne.

Jeg er enig i at det er stort fokus på gaver, noen av søsknene til samboer er litt utakknemlige synes vi, og det er ikke gøy å kjøpe gaver til dem. Særlig når man bare får noe "rask" tilbake. De kjøper sjelden ut fra ønskene våre selv om vi har billige ønsker fordi vi vet de ikke har masse peger fordi de er studenter. Da kan de like godt la være å gi oss noe. I fjor ba vi om at pengene skulle gå til et godt formål i stedet.
 
Vi kjøper gavene sammen(altså jeg handler inn men det er fra oss begge)
Vi kjøper til mødrene våre, søsken(de som har barn der får barna istedenfor), noen venninner, fadderbarn, besteforeldrene våre, noen søskenbarn(som er så små så blir som tantebarn) gir vell til 17 stykker og dette bruker vi i år 4000 på iallfall. Søsken får for 400kr', ellers er det litt ettersom de ønsker seg,men somregel alltid rundt250-300kr synes jeg man må ut med for en ok gave, men små hilsener til venninner kan være 180kr feks. Til samboer gir jeg 1500-2500kr alt ettersom hva jeg finner, kjøper ofte flere ting han liker og bruker på salg. Er ikke så veldig fan av alle de hjemmelagde barnegavene egentlig, eller kjeks osv. Vet mange sier de liker det så godt,det gjør ikke jeg. En nisse kan være koselig men ikke en ny en hvert år for hvor skal jeg gjøre av alle de skeive skakke nissene?:P nå har vi baby og hennes kreasjoner en gang i tiden blir nok stas,men andre sine bryr jeg meg ikke så mye om.
 
Klatremus Lillemann skrev:
Her spleiser vi på alle gavene på en måte. Blir faktisk billigere sånn. Eller, det blir billigere for samboer ;)

Han har en stor familie, og det blir fort veldig dyrt selv om vi prøver å ligge på max 400,- pr pers
Jeg har bare mamma, broren min og samboer (+ungene), og jeg har et godt forhold til svigerfamilien, så da deler vi gjerne.

Jeg er enig i at det er stort fokus på gaver, noen av søsknene til samboer er litt utakknemlige synes vi, og det er ikke gøy å kjøpe gaver til dem. Særlig når man bare får noe "rask" tilbake. De kjøper sjelden ut fra ønskene våre selv om vi har billige ønsker fordi vi vet de ikke har masse peger fordi de er studenter. Da kan de like godt la være å gi oss noe. I fjor ba vi om at pengene skulle gå til et godt formål i stedet.
Klikk for å utvide …
Enig i at det er bedre med en billig gave som faller i smak,enn noe de bare har rasket med seg, da blir det jo ikke brukt. Det er jo ikke prisen som er det viktigste men om personen vil like det den får:)
 
Vel, jeg skjønner gjerne at enkelte kan føle et press og handle over evne...forøvrig gjør jeg ikke det selv, og vi prøver gi gaver fam. og venner ønsker seg. Jeg personlig bruker heller en 500lapp på noe nyttig enn 150 på tull som blir liggende. Synd det at folk skal føle de må kjøpe så og så masse i grunn...Vi har jo alle et ulikt utgangspunkt og økonomi...la det nå være en privatsak/familiesak tenker jeg...reagerer andre på at man gir for mye eller lite mener jeg selv de er barnslige!
 
1000kr til mamma, pappa og bror. 2000kr til Sambo vanligvis, men i år er det 500kr. Det er alle jeg kjøper til!
 
Jeg elsker å gi bort gaver, det er så koselig! Bruker mye tid på å planlegge til hver enkelt, og begynner gjerne i mai :) slipper styret i desember og så blir det gjerne rimeligere siden jeg kjøper en del på salg.. Før var jeg flink til å tenke at hvis jeg kjøpte noe på salg måtte jeg kjøpe mer til hver enkelt (da jeg vet en del av de jeg gir til tenker mye på pris), men hvis jeg skal tenke på prisen må jeg jo tenke på hva tingen jeg kjøper egentlig koster! I år får bror og svigerfar superundertøy, helt sett, fant på salg til under 200kr, koster opprinnelig 700! Det må da være en knallgave :)
Ellers ble det sånn i år
Sambo rundt 800
Lille (10mnd ) 250
Mamma 300 + noe hjemmelaget og ca 50 fra lille + kalender
Pappa rundt 200, ca 100 fra lille pluss kalender
Svigermor 400, ca 100 fra lille pluss håndavtrykk og kalender
Svigerinne 400 (superfornøyd,kjøpt på salg førpris 1700!) pluss kalender og fotoalbum fra lille
Svoger 500, pluss 100 fra lille
Har handlet en del barnebøker for mellom 20 og 40 kr jeg gir til venners barn sammen med hjemmestrikka ting:)
Er superfornøyd med gavene i år :D
 
her går jeg nok for mye billige julegaver og heller dyrere bursdagsgaver, ligger nok på 50-200 kr per stk til de fleste bortsett fra nærmeste familie :)
 
Her bruker jeg mest på ungene, ca 1000-1500 kr pr unge, blir klær,leker og litt annet dem trenger. Foreldre, besteforeldre og søsken får for 100-150 kr hver.. Jeg kjøper det jeg har lyst til og gi og det er absolutt tanken bak som teller :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp