Jeg hadde bekkenlåsning i uke 15. Uhyggelig vondt og følte meg utrolig stiv.
Aller værst om morgenen, så ble det litt bedre i løpet av dagen med litt bevegelse.
Skjønte vel at det ikke var bekkenløsning siden jeg hadde det sist svangerskap. Da blei nemlig bekkenet verre og verre i løpet av dagen og jo mer aktivitet, jo verre.
Bekkenlåsningen ble låst opp ved mobilisering( ikke manipulering) av naprapat, og med masse tøying var jeg tilbake til normalen i løpet av en uke, men det var ikke bra med en gang etterpå altså. Krevde en del egeninnsats faktisk. Etterpå merker jeg at jeg må være flink til å tøye. Slurver jeg, så kjennerjeg at det kan murre litt.
Gjør også to enkle øvelser som Naprapaten min ga meg. Samt tøyer hver dag, hofteleddsbøyere, innside lår, hamstring og leggmusklene.
Tipper coremusklatur vil hjelpe litt på også.
Bekkenløsningen i sist svangerskap ble bare bedre av å ta det med ro, så fikk jeg litt hjelp med symptomene av Naprapaten min. Ellers var det bare å følge rådene for bekkenløsning. Fordel vekten på bekke ben, ikke heng til en side, gå med sko med demping, sov med pute mellom beina, hold beina samlet inn og ut av bilen, senga osv. (Se masse fine artikler om nettopp dette) Det som virkelig tok knekken på bekkenløsningen var å føde.
Var det jeg som hadde smerter, så ville jeg gått til naprapat, kiropraktor el manuellterapaut for å sjekke at ikke bekkenet er låst, for da er det jo relativt enkelt å gjøre noe med saken.