Andre som "holder litt igjen"?

Ø

Ønske_mamma

Betatt av forumet
Aprilbarna`15
Kjenner at jeg foreløpig ikke klarer å glede meg like mye over denne graviditeten som den forrige. Den forrige endte i MA. Ble ikke oppdaget før i uke 11 og utvikling hadde stoppet opp allerede i uke 7/8. Er nok redd for at dette skal skje igjen.. Skal få tidlig ul denne graviditeten så håper jeg kan klare å slappe mer av og kose meg og glede meg over graviditeten etter dette hvis jeg får se at alt er som det skal:-) Noen andre som har/har hatt det på samme måte?
 
*snikerfrafebruar*

Er 13+2, føler fremdeles det er skummelt å juble ut. Så her vet bare ei venninne det foreløbig :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Holder litt igjen uten at jeg helt vet hvorfor. Siden jeg ikke føler meg gravid i det hele tatt denne gangen så har det nok ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk er det. Gruer meg også litt til å fortelle det på jobb, begynner nemlig å jobbe igjen etter forrige permisjon på tirsdag. Tror nok jeg senker skuldrene litt og gleder meg mer når jeg har fortalt det.


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Uff, føler med deg. Så trist å ha det slik! Jeg hadde det litt slik med nr.2, men det gikk heldigvis over.

Det gikk mer på at jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor nr 1! At her skulle jeg dele mors kjærligheten på 2, var så redd jeg ikke skulle klare det, og derfor klarte jeg ikke helt å bli glad over sv.skapet før på ul...


TuMmY LoVe
 
Ønske_mamma skrev:
Kjenner at jeg foreløpig ikke klarer å glede meg like mye over denne graviditeten som den forrige. Den forrige endte i MA. Ble ikke oppdaget før i uke 11 og utvikling hadde stoppet opp allerede i uke 7/8. Er nok redd for at dette skal skje igjen.. Skal få tidlig ul denne graviditeten så håper jeg kan klare å slappe mer av og kose meg og glede meg over graviditeten etter dette hvis jeg får se at alt er som det skal:-) Noen andre som har/har hatt det på samme måte?
Klikk for å utvide …
Jeg kjenner meg veldig igjen. Hadde en sa i september og en ma i mars. Ble oppdaget på tidlig ul 10+4, de målte fosteret til 9+2. Det verste jeg har opplevd og vet ikke om jeg klarer en runde til. Det blir tidlig ul nå også, men livredd for det samme utfallet. Kjenner litt på følelsen "det er jo ingen vits i å glede seg vi mister jo før uke 12 likevel" :( Prøver å overbevise meg selv om at DENNE gangen er det VÅR tur, at spiren vokser seg stor og sterk og at vi får en velskapt baby i april :) Det sitter langt inne, men føler jeg ikke har noe valg. Det blir ikke noe greit å være gravid hvis alt jeg skal gjøre er å bekymre meg. Vi må stole på styrken i spiren vår tror jeg ❤

❤ alle gode ting er tre ❤
 
Trylletrollet skrev:
Jeg kjenner meg veldig igjen. Hadde en sa i september og en ma i mars. Ble oppdaget på tidlig ul 10+4, de målte fosteret til 9+2. Det verste jeg har opplevd og vet ikke om jeg klarer en runde til. Det blir tidlig ul nå også, men livredd for det samme utfallet. Kjenner litt på følelsen "det er jo ingen vits i å glede seg vi mister jo før uke 12 likevel" :( Prøver å overbevise meg selv om at DENNE gangen er det VÅR tur, at spiren vokser seg stor og sterk og at vi får en velskapt baby i april :) Det sitter langt inne, men føler jeg ikke har noe valg. Det blir ikke noe greit å være gravid hvis alt jeg skal gjøre er å bekymre meg. Vi må stole på styrken i spiren vår tror jeg ❤

❤ alle gode ting er tre ❤
Klikk for å utvide …
Takk Teylletrollet,synes det var en fin måte å se det på:-)
 
Ikke vært nervøs noen av de andre gangene... Men etter at vi mistet i feb. så kjenner jeg at eg får panikk for den minste ting denne gangen! Veldig slitsomt.. Selv om jeg nå har sett spiren 2 ganger med bankende hjerte, så klarer jeg ikke slappe av... Må nok ha en til rundt uke 12 for å senke skuldrene... Men det får jeg nok henvisning til heldigvis :)
 
Absolutt redd for å slippe jubelen løs. Har noen MA bak meg, så jubler ikke enda. Jubler hver gang jeg er kvalm og trøtt :)
 
Rart hvordan det kan endre seg.. Da jeg gikk gravid med 4-åringen min slo det meg så og si aldri at det kunne gå galt,men erfaringen med MA har snudd litt om på det. Har lest mye på nett og det sies jo at det er stor sjanse for at det vil gå bra neste gang,så håper virkelig det er vår tur denne gangen:-)
 
Ønske_mamma skrev:
Rart hvordan det kan endre seg.. Da jeg gikk gravid med 4-åringen min slo det meg så og si aldri at det kunne gå galt,men erfaringen med MA har snudd litt om på det. Har lest mye på nett og det sies jo at det er stor sjanse for at det vil gå bra neste gang,så håper virkelig det er vår tur denne gangen:-)
Klikk for å utvide …

Jeg har det akkurat som deg. Ingen bekymringer med førstemann som nå er to år, og nå klarer jeg ikke å glede meg 100% pga MA i april hvor jeg var i uke tolv, men fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke seks.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg føler ikke helt at jeg holder igjen, men jeg skjønner liksom ikke helt at jeg er gravid enda :)
 
Jeg klarer ikke å ta det helt innover meg at jeg er gravid, og tør ikke heller å slippe jubelen løs. Tør ikke å innbille meg at det kommer til å bli en baby i april liksom. Har ikke vært gravid før, så jeg har ikke opplevd å miste tidligere, men har stor respekt for dere som har mistet både en og flere ganger, og er nok pessimistisk av natur, pluss redd for å bli skuffet..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Ønske_mamma skrev:
Kjenner at jeg foreløpig ikke klarer å glede meg like mye over denne graviditeten som den forrige. Den forrige endte i MA. Ble ikke oppdaget før i uke 11 og utvikling hadde stoppet opp allerede i uke 7/8. Er nok redd for at dette skal skje igjen.. Skal få tidlig ul denne graviditeten så håper jeg kan klare å slappe mer av og kose meg og glede meg over graviditeten etter dette hvis jeg får se at alt er som det skal:) Noen andre som har/har hatt det på samme måte?
Klikk for å utvide …
Ja, har det på samme måte. Tørr rett og slett ikke glede meg før jeg har sett om det er noe der den 22.august. For er ikke mer enn 3 måned sidenjeg var gravid utenfor livmoren, og da måtte jeg fjerne tuben på den ene siden. Og har hatt 3 Exu og mange SA tidligere, så er livredd for at jeg skal glede meg , og plutselig se blod på papiret igjen...
 
Det føles ikke helt virkelig enda, selv om testene har vært positive. Kvalm på kvelden, puppene ømme osv.. Det føles så langt unna.. Men det kommer vel:)
 
Ja holder helt klart igjen enda.. Har mistet to ganger før, så da blir det sånn. Men jeg fokuserer egentlig mest mulig på dagen idag, og gleder meg over den. Uansett ha som skjer eller ikke fremover, så er jeg gravid IDAG, og det kan jeg glede meg over! :) :) Det fungerer faktisk veldig bra for meg. Så klarer jeg det ikke alltid, og blir litt nervøs i blant, men det går heldigvis fort over. Og så leser jeg minst mulig på nett, det er så lett å bli bekymret. Så - kose meg for hver dag som går. Og smiler litt ekstra når jeg får sterkere symptomer, for det er jo bare tegn på at det fortsatt er noe der! :)
*klem*
 
Er 5+5 idag men klarer ikke glede meg.. Vil så gjerne , men klarer ikke:-( er så redd for å miste eller at det er noe annet galt:( er så vondt...


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp