FrøkenFryken
Gift med forumet
Har et barn med spesielle behov, og nå, nå som jeg har fått bittelille så gråter jeg for ingenting. Av glede altså [:)] Jeg gråter når hun smiler til meg, når hun ler, når hun følger øynene mine. Alt er så normalt, alt er så "perfekt" (Det er selvsagt det andre barnet mitt også,min spesielle lille øyenskatt 
). Bittelille er mitt hjerteplaster.Har jeg et øyeblikk der tankene tar litt overhånd trenger jeg bare se på henne, jeg trenger bare å se på henne og hun smiler fra øre til øre, så triller gledestårene igjen 
Hehe, lurer på hvor lenge det skal være slik [8D] Jeg er så ubeskrivelig heldig som har disse fantastiske barna

). Bittelille er mitt hjerteplaster.Har jeg et øyeblikk der tankene tar litt overhånd trenger jeg bare se på henne, jeg trenger bare å se på henne og hun smiler fra øre til øre, så triller gledestårene igjen 
Hehe, lurer på hvor lenge det skal være slik [8D] Jeg er så ubeskrivelig heldig som har disse fantastiske barna

