Mammatil2.2018.2021
Forelsket i forumet
Jeg ble 100% sykemeldt i uke 6, pga kvalme og utslitt.
50% sykemeldt fra uke 11, som jeg fortsatt er. Sykmeldinga går ut denne måneden (er da uke 20). Vet at jeg ikke orker å jobbe 100% når denne sykmeldingsperioden er over. Så må forlenge sykemeldinga uansett. I en eller annen prosent. Men jeg er også litt spent på hvordan de 2/3 ukene igjen av måneden blir. Blir gradvis vondere og vondere i ryggen etter å jobbe, selv med tilrettelagt hvile og variasjon. Jobber med mat, så meste av svangerskapet nå har jeg slitt med å bli kvalm når jeg lukter alle matluktene (som er 90% av dagen). Siste måneden har nattesøvnen blitt dårligere og dårligere, så jeg sover max 4t hver natt. Får hentet inn noen timer søvn de dagene jeg er hjemme pga sykemeldinga. Føler på det å ikke skulle orke å være med min egen sønn. Så merker det går utover psyken og.
Sist svangerskap jobbet jeg med 50% sykemelding fram til uke 30, og følte da at jeg egentlig hadde jobbet for mye/lenge. Tok tid før jeg følte at jeg kom meg igjen, fordi jeg egentlig var millimeter fra å møte veggen.
Så nå føler jeg veldig på det at jeg ikke vil møte den j*** veggen, spesielt siden ejg har en 2.5åring hjemme og.
Men igjen så er 100% sykemeldt fra uke 20 og ut svangerskapet en lang periode. Så føler på det at legen eller andre skal mene at "det ikke er vits å i legge inn årene så tidlig". (Selvom ho legen min har vært forståelsesfull hittil). Føler også på det at "alle andre gravide" som sykemeldes ut svangerskapet tidlig, er innlagt på sykehus, eller har fått påvist noen diagnoser osv.. har jo ikke det jeg. Er jo bare vanlige svangerskapsplager. Men likevel, så tungt.
Huff, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Bare lurer på hvordan dere andre har det egentlig. Om dere har mål om å jobbe lenge eller ei
50% sykemeldt fra uke 11, som jeg fortsatt er. Sykmeldinga går ut denne måneden (er da uke 20). Vet at jeg ikke orker å jobbe 100% når denne sykmeldingsperioden er over. Så må forlenge sykemeldinga uansett. I en eller annen prosent. Men jeg er også litt spent på hvordan de 2/3 ukene igjen av måneden blir. Blir gradvis vondere og vondere i ryggen etter å jobbe, selv med tilrettelagt hvile og variasjon. Jobber med mat, så meste av svangerskapet nå har jeg slitt med å bli kvalm når jeg lukter alle matluktene (som er 90% av dagen). Siste måneden har nattesøvnen blitt dårligere og dårligere, så jeg sover max 4t hver natt. Får hentet inn noen timer søvn de dagene jeg er hjemme pga sykemeldinga. Føler på det å ikke skulle orke å være med min egen sønn. Så merker det går utover psyken og.
Sist svangerskap jobbet jeg med 50% sykemelding fram til uke 30, og følte da at jeg egentlig hadde jobbet for mye/lenge. Tok tid før jeg følte at jeg kom meg igjen, fordi jeg egentlig var millimeter fra å møte veggen.
Så nå føler jeg veldig på det at jeg ikke vil møte den j*** veggen, spesielt siden ejg har en 2.5åring hjemme og.
Men igjen så er 100% sykemeldt fra uke 20 og ut svangerskapet en lang periode. Så føler på det at legen eller andre skal mene at "det ikke er vits å i legge inn årene så tidlig". (Selvom ho legen min har vært forståelsesfull hittil). Føler også på det at "alle andre gravide" som sykemeldes ut svangerskapet tidlig, er innlagt på sykehus, eller har fått påvist noen diagnoser osv.. har jo ikke det jeg. Er jo bare vanlige svangerskapsplager. Men likevel, så tungt.
Huff, vet ikke helt hva jeg vil med dette. Bare lurer på hvordan dere andre har det egentlig. Om dere har mål om å jobbe lenge eller ei
Så ja...si det som det er til legen, ikke legg noe i mellom eller underdriv, og hør hva hun sier 
Begynner å kjenne det i ryggen på slutten av dagen(står hele dagen, høyt arbeidspress)..
